Ung med diabetes

– Da jeg fikk diagnosen brast mamma ut i gråt

Da Katrine ble tenåring, sluttet hun å måle blodsukkeret sitt fordi hun ville være som alle andre.

UNG MED DIABETES: Katrine Mariell Karlsen var åtte år gammel da hun fikk diagnosen diabetes type 1. FOTO: Privat
UNG MED DIABETES: Katrine Mariell Karlsen var åtte år gammel da hun fikk diagnosen diabetes type 1. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

– Diabetes er en fulltidsjobb ved siden av alt det andre man gjør i livet, sier Katrine Mariell Karlsen (25), leder i Ungdiabetes.

I forbindelse med verdens diabetesdag den 14. november, synes hun det er viktig å sette søkelys på hvilke utfordringer ungdom med diabetes møter.

Norge ligger nemlig i verdenstoppen når det gjelder diabetes type 1 blant barn og unge. Hvert år får cirka 400 barn under 18 år påvist denne kroniske sykdommen som innebærer at kroppen slutter å produsere insulin.

Katrine har selv levd med diabetes i nesten 18 år. De første tegnene kom sommeren 2004, da hun var syv år gammel.

Drakk mye vann

– Jeg og søstera mi var på ferie med besteforeldrene mine, som la merke til at jeg spiste lite og drakk mye vann. Slik fortsatte det ut over høsten og samtidig raste jeg ned i vekt. Moren min kjente til symptomene fordi jeg også har ei tante med diabetes type 1, så i desember samme år hun tok meg med til legen, forteller hun.

– Jeg husker godt den dagen jeg fikk diagnosen, fordi mamma brast ut i gråt da hun pratet med stefaren min etter legetimen.

Etter at hun fikk påvist diabetes type 1, ventet et par uker på sykehuset i Bodø hvor hun blant annet fikk opplæring i hvordan hun skulle regulere blodsukkeret sitt med insulin. Deretter var det tilbake til skolebenken og en helt ny hverdag.

– Plutselig ble det mye mer å tenke på og jeg ble mer oppmerksom på mitt eget liv. I begynnelsen var det spennende å få litt ekstra oppmerksomhet på grunn av diabetesen, men mot slutten av barneskolen var det ikke slik lengre. Det kjentes bare kjipt og ganske begrensende, forteller hun.

Utfordring i puberteten

En utfordring med å ha diabetes i ungdomsårene, er at forandringene i kroppen kan ha stor effekt på blodsukkeret.

Ifølge Diabetesforbundet endrer puberteten kroppens hormonnivåer, slik at man ofte får behov for høyere doser insulin. I tillegg kan behovet for insulin endre seg fra dag til dag, fordi blodsukkeret påvirkes av en rekke faktorer som gjør seg ekstra gjeldene i ungdomsårene.

– De to store tingene som påvirker blodsukkeret er matinntak og aktivitetsnivå, men det kan også påvirkes av alt fra søvnmangel til følelser som nervøsitet, stress og kjærlighetssorg. Listen over hva som påvirker livet ditt med diabetes er uendelig og det er det ikke så mange som er klar over, sier Katrine.

Sluttet å måle blodsukkeret

Barn og unge med diabetes kan heller ikke være like impulsive som sine jevnaldrende. Om de skal delta i fysiske aktiviteter, er det for eksempel viktig å sikre at de har et stabilt blodsukker.

Katrine forteller at det var kjedelig å ikke kunne bli med vennene på en spontan sykkeltur etter skoletid eller andre aktiviteter, hvis blodsukkeret var for høyt eller lavt.

– I en periode prøvde jeg å glemme diabetesen litt. Det kom til et punkt hvor jeg var så lei og bare ville være en normal tenåring, uten andre bekymringer og forpliktelser. Jeg sluttet derfor å måle blodsukkeret og satte insulinet på gefühlen, sier hun.

– Jeg var såpass rebell at jeg løy til foreldrene mine om det også, de hadde jo tillit til at jeg fulgte med selv. Dårlig regulering førte til at jeg først ble veldig sliten og ikke klarte å opprettholde det energinivået jeg ville ha. Men hvis man går slik for lenge, kan det være farlig. I tenårene var jeg flere ganger innlagt på sykehuset på grunn av syreforgiftning, som skyldtes for lite insulin i kroppen og for høyt blodsukker over tid.

Viktig å informere venner

I en periode av tenårene ville Katrine også helst unngå at diabetesen var synlig for andre.

– Jeg fortalte det ikke til nye personer jeg ble kjent med, og gikk gjerne på do for å sette insulin eller måle blodsukkeret. Men etter at jeg møtte andre ungdommer med diabetes gjennom Ungdiabetes, innså jeg at det var lurt å fortelle det til andre. Dersom det skulle skje noe med meg, er det en fordel at folk rundt meg vet hva årsaken er.

Hvis hun skal drikke alkohol er hun for eksempel nøye med å være sammen med venner som kjenner situasjonen hennes og som vet hva de skal gjøre dersom hun får føling. Det vil si, dersom blodsukkeret hennes blir for lavt.

Det er nemlig ikke alltid så enkelt å se forskjell på en full person og en person med føling, da begge kan virke sløve, ukonsentrerte, aggressive, søvnige, forvirret, ha vansker med å snakke eller være kvalme.

Når man drikker alkohol blir blodsukkeret ofte høyt fordi det er sukker i alkoholen, men utover kvelden tar alkoholen blodsukkeret ned igjen slik at det kan være en risiko forbundet med det, forklarer Katrine.

– Hvis jeg plutselig skulle ligge på dansegulvet, er det en fordel å ha mennesker rundt meg som skjønner at det ikke er fordi jeg er kjempefull, men fordi jeg har føling.

Foreldre bør slippe tak

I dag finnes det en rekke smarte hjelpemidler som ikke fantes da Katrine først fikk diabetes, blant annet apper som kan monitorere blodsukkeret.

Men en ulempe med disse er ifølge Katrine at det kan være vanskelig for foreldre til barn med diabetes å gi slipp på overvåkingen i overgangsfasen fra barn til ungdom.

– Det er viktig at ungdom får lov til å ta hånd om sin egen diabetes og bli trygge på reguleringen. Mange ungdommer med diabetes vil nok også at foreldrene skal overvåke dem, men foreldre må ta ansvar å la de gradvis få gjøre dette selv, sier hun.

Katrine håper at alle som selv ikke vet hvordan det er å leve med diabetes får en bedre forståelse for at det kan variere veldig fra person til person.

– Mange har forhåndsbestemte meninger, men du bør ikke anta at du vet hvordan det er å leve med diabetes. For meg er det en ting, for en annen kan det være noe annet. Lytt og vis forståelse, oppfordrer hun.

Ønsker å være lik alle andre

Katrines erfaringer fra ungdomstiden, stemmer godt overens med funnene i en ny studie utført av Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet. I studien intervjuet forskerne Elena Albertini Früh, Nina Misvær og Sølvi Helseth ungdommer som nylig hadde fått diagnosen.

– I ungdomstiden ønsker man å være mest mulig lik som alle andre. Det å få diabetes som ungdom kan derfor medføre at det oppleves utfordrende å følge opp behandlingen og å tilpasse seg til den nye situasjonen, sier førstelektor og barnesykepleier Elena Albertini Früh.

– I pubertetsperioden er det i tillegg ofte vanskeligere å stabilisere blodsukkeret, blant annet på grunn av økt vekst og variasjon i hormonproduksjon. Diabetesbehandlingen innebærer regelmessig sjekking av blodsukkerverdien og tilpasset dosering av insulin.

NY STUDIE: Elena Albertini Früh er en av forskerne bak en ny norsk studie om hvordan ungdommer opplever det å få diabetes type 1. FOTO: Privat
NY STUDIE: Elena Albertini Früh er en av forskerne bak en ny norsk studie om hvordan ungdommer opplever det å få diabetes type 1. FOTO: Privat Vis mer

Foreldrene er en trygghet

I studien kom det frem at de yngre ungdommene var mer åpen for å fortelle andre om sin diabetes enn de eldre.

– Forholdet til venner er sentralt, og det å ha et godt vennenettverk bidrar til at man kan åpne seg. Sykdommen er «ikke tabu» for vennene, og de nærmeste er informert og opptrer støttende, sier Elena.

– Flere ungdommer sier at det å ha mødrene som støtte, selv om de også kan bli irriterte på dem, gir trygghet. Foreldrenes deltakelse er verdsatt, som for eksempel at de er med på de faste kontrollene på sykehus.

Ungdommene i studien mente imidlertid at sykdommen ikke påvirket livskvaliteten deres i særlig grad, selv om de innrømmer at den kan være påvirket i perioder med ustabilt blodsukker.

– Humøret kan ofte gå i bølger og noen dager «oppleves det å ha diabetes som veldig tungt og andre ganger som helt OK», sier Elena.

Foreldres rolle er betydningsfull for ungdommene, men kan også oppleves krevende i hverdagen, og foreldres stadige råd og overvåking kan utfordre forholdet. Helsepersonell bør derfor åpne opp for samtaler med ungdom og foreldre relatert til hverandres bekymringer, handlinger, kommunikasjonsformer og betydningen av samarbeid.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer