Habituell abort:

Da Maren fortalte at hun var gravid, visste ingen at det var sjette gang

«Jeg deler min historie spesielt for deg som kjente at det traff rett i det vidåpne, men usynlige såret i hjertet ditt, som ingen ser».

SPONTANABORT: Maren Erdvik har vært igjennom sitt livs tøffeste periode. Foto: Ida Bergersen
SPONTANABORT: Maren Erdvik har vært igjennom sitt livs tøffeste periode. Foto: Ida Bergersen Vis mer
Publisert

KK har avtalt å møte det som må være et av Sørlandets blideste mennesker. Maren Erdvik (33) har vært en kjent treningsprofil i mange år – du husker henne kanskje fra bloggernes storhetstid, under navnet Fitliving? Hun er i tillegg utdannet sykepleier.

Det er tidlig fredag ettermiddag, og Maren har nettopp tatt flyet fra Kristiansand. Vi har blitt enige om å møte på hotellet hun skal bo på under helgen. Mange av oss ville kanskje foretrukket litt tid til å lande først, men Maren rakk så vidt å lempe bagasjen inn på rommet, før hun var klar for intervju.

Hun ser litt smånervøs ut når hun kommer inn i rommet, men det varme smilet er på plass likevel.

- Det er et tema det er skummelt å snakke om, men det er nettopp derfor det er så viktig. Jeg er så klar jeg kan få blitt, tror jeg, sier hun med et smil.

ÅPEN OG ÆRLIG: Maren synes det er krevende å snakke om alle abortene, men desto viktigere. Foto: Ida Bergersen
ÅPEN OG ÆRLIG: Maren synes det er krevende å snakke om alle abortene, men desto viktigere. Foto: Ida Bergersen Vis mer

Livets tøffeste periode

Det er noen uker siden hun postet et innlegg på Instagram, hvor hun åpenhjertig delte hvor tøft det siste året har vært. Hun har stått i sitt livs tøffeste periode, og opplevd å bli gravid seks ganger i løpet av 13 måneder – hvor hun har spontanabortert hele fem ganger.

En liten kul skjuler seg under den svarte kjolen, og Maren gløder. Hun har nettopp kommet til uke 24 – en uke hun aldri trodde ville komme, da tankene var på sitt mørkeste. For når du gjennomgår abort nummer fem, er det vanskelig å forestille seg at det noen gang skal lykkes.

Treningsinfluenseren har alltid sett for seg at hun skal ha barn. Det ble litt senere enn hun hadde tenkt, men det er ikke alt man kan planlegge her i livet. Hun møtte drømmemannen, Magnus, for litt over tre år siden.

- Når man møtes i den alderen, går ting gjerne litt fortere.

- Snakket dere om barn tidlig?

Maren begynner å le.

- Ja! Vi snakket om barn allerede første eller andre date. Jeg tenkte at det ikke er noe poeng i å innlede et forhold til en person som ikke vil ha barn. Magnus har to barn fra før, men han ville gjerne ha flere, så da var det bare å kjøre på, sier hun lattermildt.

EN VOKSENDE KUL: Maren er ekstremt takknemlig for at graviditeten har gått bra så langt. Foto: Ida Bergersen
EN VOKSENDE KUL: Maren er ekstremt takknemlig for at graviditeten har gått bra så langt. Foto: Ida Bergersen Vis mer

Satt på første forsøk

Da paret bestemte seg for å prøve å få barn, ble begge tatt på senga over hvor fort det gikk. To uker etter at Maren sluttet på prevensjon, ble hun gravid. Det gikk på første forsøk.

- Det var litt voldsomt, men også veldig fint, og vi ble så glade begge to. Ukene gikk, og vi ble mer og mer gira. Da jeg passerte syv-åtte uker tok jeg en tidlig ultralyd bare for å få bekreftet at det stemte, og da fikk vi se et lite hjerte slå. Jeg ble trygg på at det kom til å gå fint.

Dette var sommeren 2021. Maren og Magnus dro på Norgesferie, og gikk flere fjellturer. Alt var så idyllisk, og formen var fin. Men en dag merket Maren at det var noe som ikke stemte.

- På vei opp til en fjelltopp, kjente jeg at formen var litt rar. Jeg hadde ingen smerter, men da jeg skulle tisse i en busk, som man jo gjør på fjellet, så jeg at urinen var litt misfarget. Jeg stusset over det, men tenkte at det ikke var unormalt.

På vei hjem fra turen måtte paret stoppe på det Maren minnes som en svært luguber bensinstasjon, med et toalett som tilsynelatende aldri hadde blitt vasket.

- Det kom masse blod, og jeg skjønte at det ikke var et godt tegn. Jeg ble bekymret, men jeg tenkte at det ikke nødvendigvis betydde at det kom til å gå galt, sier hun.

Missed abortion

Maren dro på kontroll hos jordmor, og da fikk hun den nedslående beskjeden: Hjertet til babyen hadde sannsynligvis sluttet å slå like etter at hun var der sist.

Svangerskapet var i uke 11, og Maren hadde opplevd en «missed abortion». Det betyr at kroppen tror at du er gravid, selv om fosteret ikke lenger lever.

- Jeg var ikke forberedt på det overhodet. Jeg skjønte ikke hva jordmor sa.

Når dette skjer, får man to alternativer: Å fjerne fosteret kirurgisk, eller få med tabletter hjem, som skal hjelpe kroppen med å støte ut restene av fosteret. På grunn av korona ble Maren anbefalt å få med tabletter hjem.

Maren tenker tilbake på denne dagen. Det var en av de varmeste sommerdagene det året.

- Alle var ute og koste seg, mens jeg var inne og prøvde å få gjennomført en abort. Jeg lå der og visste jeg hadde tatt piller som skulle støte ut restene av fosteret som var alt jeg ønsket meg. Jeg hadde vondt psykisk og fysisk, og det blødde, men ikke nok.

Tablettene fungerte ikke. Kroppen klarte ikke å kvitte seg med restene.

- Takk Gud for min nydelige samboer. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten han, sier Maren.

Måtte fjerne kirurgisk

Maren fikk ikke noe svar på hvorfor pillene ikke fungerte, det er bare slik som skjer noen ganger.

- Kroppen min tviholdt på de restene av fosteret som var igjen. Det er nesten litt trist å tenke på at kroppen hadde så lyst til å beholde det, sier Maren, med et litt sårt smil.

KK spør Nan B. Oldereid, gynekolog og klinikksjef vedLivio IVF-klinikken Oslo, om hvorfor det kan skje:

- Det er vanskelig å si sikkert. Det kan tenkes å ha forskjellige årsaker: Dersom kvinnen ikke har født før kan det kanskje ta litt lenger tid, med behov for gjenntatt medisinsk behandling. Det kan også ha sammenheng med hvor mange uker svangerskapet er, og hvilke medikamenter hun får.

For Maren endte det med en tur tilbake til sykehuset, for å fjerne fosteret kirurgisk, i full narkose. En såkalt utskrapning. Grunnet korona fikk hun ikke ha med seg samboeren, men han fikk komme inn mot slutten av dagen.

- Jeg var der en hel dag. Du rekker å tenke ganske mye. Jeg lå der i sykehusskjorta, med mange nydelige sykepleiere rundt meg, men likevel følte jeg meg veldig alene. Jeg lå der med en kjempesorg.

Spørsmålene hopet seg opp: Er det farlig? Er det noe som blir skadet under inngrepet? Vil det gjøre det vanskeligere å bli gravid igjen? Er det vondt?

- For meg opplevdes det ganske dramatisk. Nå tenker jeg at det var godt jeg på det tidspunktet ikke visste hva jeg hadde i vente.

Raskt gravid igjen

I tiden etter var Maren fast bestemt på at hun skulle bli gravid igjen, så fort hun var fysisk og psykisk klar for det.

Oldereid forklarer at man medisinsk, og ved en ukomplisert spontanabort, kan prøve å bli gravid igjen ved neste eggløsning.

- Neste eggløsning kan være forsinket, men kan også komme til forventet tid. Et nytt egg modnes ikke før graviditeten er helt avsluttet (at graviditetshormonene ikke finnes i kroppen lenger). Psykisk kan det være at noen ønsker å starte med en gang å forsøke, mens andre ønsker å vente med å prøve å bli gravid. Her er det naturlig nok individuelle ønsker og behov for kvinnen, partner og paret sammen, sier hun.

Maren forteller at det eneste som hjalp henne, var å være nær kjæresten.

- Det vi lærte av den prosessen, var at vi utvilsomt ønsket oss et barn begge to. Lysten var der fra før, men det ble en bekreftelse på at det var så inderlig ønsket.

Og Maren ble gravid igjen – svært raskt. Hun hadde da lest mye om spontanabort, og hun visste at det er veldig vanlig å miste en gang. Både hun og Magnus ble derfor ekstremt lykkelige da hun ble gravid på ny.

- Jeg gikk nok inn i det veldig naivt, og tenkte at det var godt det ordnet seg så fort. Jeg tenkte at jeg hadde vært igjennom noe forferdelig, og at det heldigvis ikke skulle skje igjen.

Et blodbad

Gleden ble kortvarig. Maren var gravid i uke seks-syv, og var på jobb. Hun skulle holde en gruppetime som instruktør ved treningssenteret. Bakkeintervaller sto på planen.

- Mange av oss instruktører må på do rett før vi går inn for å ha timen, det er en sånn psykisk greie. Så jeg gikk på do for å tisse, og da fikk jeg sjokk. Det er grusomt å kalle det et blodbad, men det er det eneste som er beskrivende for synet som møtte meg.

Det var syv minutter til timen skulle starte. Salen var stappfull. Maren visste ikke hva hun skulle gjøre – det eneste hun fokuserte på var at hun måtte holde timen.

- Jeg husker ikke helt hva jeg gjorde, om jeg fant en tampong, bind eller papir, men jeg fikk ordnet det på et vis, og gjennomførte timen. Det er egentlig ganske sykt å tenke på. For jeg visste jo så godt hva som hadde skjedd.

Blødningene fortsatte, og Maren tok kontakt med lege og gynekolog, som kunne bekrefte at hun hadde gjennomgått en ny spontanabort. Men denne gangen hadde kroppen ordnet opp selv.

Og slik fortsatte det, igjen og igjen, det påfølgende året.

- Det var ganske voldsomt. Det verste er at du ikke vet om det noen gang vil ordne seg. Jeg lurte på om det var noe galt med meg, eller Magnus, om jeg hadde en sykdom, eller om det var noe jeg gjorde galt i måten jeg lever på. Det var mange tanker, og jeg ble veldig redd.

MØRKE TANKER: - Det verste er at du ikke vet om det noen gang vil ordne seg, sier Maren. Foto: Ida Bergersen
MØRKE TANKER: - Det verste er at du ikke vet om det noen gang vil ordne seg, sier Maren. Foto: Ida Bergersen Vis mer

Habituell abort

Etter fjerde abort, ble Maren undersøkt for å se om det var mulig å finne en årsak til alle spontabortene. Gjentatte spontanaborter, kalles habituell abort.

De fysiske testene viste at alt var fint. Det ble ikke funnet noe galt hos hverken Maren eller Magnus.

- Jeg satt likevel med følelsen av at det var min skyld. Det er vanskelig å godta at ingen vet hvorfor det skjer. Jeg synes også det er rart at ingen ser på andre faktorer som kan spille inn: Hvordan hverdagen er, om man sover nok, spiser nok. Rett og slett totalbelastningen. Dette er ting man må ta tak i selv, for oppfølgingen du får er ikke bra, dessverre.

Klarte ikke føle på glede

Maren forteller at hun ble desperat etter å finne ut hvorfor alle graviditetene endte i spontanabort.

- Jeg prøvde å finne ut om det er flere som opplever det, og jeg fant veldig lite. Det er hovedgrunnen til at jeg ønsker å snakke om det nå. Om jeg har mulighet til å hjelpe noen, ved at de ikke kjenner på den samme ensomheten jeg har kjent på, må jeg gjøre det. Selv om det er tøft. For det blir ikke mer personlig og privat enn det her.

Nå er Maren gravid for sjette gang. Da hun fikk en positiv graviditetstest denne gangen, klarte hun ikke å kjenne på glede. Hun hadde ikke noe håp om at det skulle bli noe.

- Jeg bare ventet på at det skulle begynne å blø. Det var helt sprøtt: Hver gang jeg gikk på do, noe jeg gjør mange ganger i løpet av en dag, tenkte jeg at det ville blø. Hver gang.

Frem til dette tidspunktet, hadde Maren kun fortalt om abortene til de som står henne nærmest.

- Jeg hadde behov for å ventilere. Man blir sprø av å gå rundt med den frykten og stresset alene. Og jeg var tydelig på at ingen fikk lov til å være glade for graviditeten, eller bygge opp forventninger, før det hadde gått 12 uker. Det ville være en enorm milepæl, for ingen av svangerskapene hadde kommet så langt, sier hun, og legger til:

- Det er jo egentlig bare veldig trist, for hele den første tiden av denne graviditeten, har blitt ødelagt av masse, masse frykt.

Ønsker med åpenhet

I uke 15 ble Maren og Magnus enige om at de skulle legge ut nyheten på sosiale medier. Maren visste at hun ønsket å dele hele historien, men først slapp hun nyheten om at hun var gravid. Gratulasjonene strømmet inn, men følelsen Maren satt med var ikke lykkerus. Hun hadde bare delt halve historien.

- Jeg visste at mange jenter kom til å trykke på «unfollow», for å få meg vekk. Jeg visste at jeg kom til å treffe noe hos mange, som gjør skikkelig vondt. Og det vet jeg, for jeg har sittet der selv og fjernet masse gravide jenter jeg hadde fulgt på Instagram. Derfor kom resten av historien kort tid etter.

Hun visste at hun da ville ha en stor heiagjeng som kunne støtte henne om hun mistet fosteret igjen, for sjette gang.

- Jeg tror ikke at jeg hadde hatt krefter til å stå i det alene igjen, så jeg fortalte det som det var.

«Jeg deler min historie spesielt for deg som kjente at det traff rett i det vidåpne, men usynlige såret i hjertet ditt, som ingen ser» skrev hun blant annet i innlegget. Spesielt den setningen traff mange, forklarer Maren.

- Jeg har sluttet å telle, men antall meldinger fra kvinner som har opplevd noe lignende, har bikket over 1000. Tenk på det – tenk så mange det gjelder. Mange føler at de sitter med den bunnløse sorgen helt alene, og det er så altoppslukende.

Må være modig

Ifølge Helsenorge antas det at mellom 10 og 30 prosent av alle graviditeter ender i spontanabort. Og du har kanskje lest historier før, med kvinner som forteller at veien mot babylykke har vært lang og vanskelig, men da sitter ofte kvinnen der med et lite barn i armene. Det gjør ikke Maren.

- Jeg var usikker på om jeg skulle dele historien før eller etter jeg, forhåpentligvis, har fått babyen. Men jeg landet på å være modig og si det, selv om jeg fortsatt står i det. Det er så mye lettere å fortelle etter at du har fått et barn, for da er du trygg. Men det er sårt for noen å se at du har fått babyen, og at det ordnet seg for deg, sier Maren, og hun blir stille noen sekunder.

- Men jeg er der fortsatt. Jeg er ikke trygg, og jeg kjenner på en enorm frykt fortsatt. Men det hjelper å vite at vi er en stor gjeng kvinner som deler samme frykt, men at vi heier på hverandre. Jeg finner veldig mye støtte i det.

Maren har kjent på nerver i forkant av intervjuet. Selv om hun er veldig glad for at hun har vært åpen, krever det mye fortsatt.

- Jeg mener at vi må bli flinkere til å slippe hverandre inn bak fasaden. Spesielt vi som jobber med sosiale medier, og viser frem glansbilder hele tiden. Jeg tror vi får et varmere samfunn om vi åpner opp om det som er vanskelig også. Og jeg har ikke fått en eneste negativ kommentar. Det er veldig unikt.

- Gjorde du noen endringer som kan ha hatt betydning for siste svangerskap?

- Det er litt skummelt å komme med tips, men det jeg har gjort som jeg føler kan ha hatt en slags effekt, er å roe ned. Jeg har redusert den fysiske belastningen, og roet ned på jobb. Prøvde å stresse ned så godt jeg kan, i tillegg til å sove så mye som mulig, og spise godt. Om det har hatt effekt, er umulig å si.

MYE STØTTE: Maren forteller at hun ikke har fått en eneste negativ kommentar, etter at hun åpnet opp om det tøffe året. Foto: Ida Bergersen
MYE STØTTE: Maren forteller at hun ikke har fått en eneste negativ kommentar, etter at hun åpnet opp om det tøffe året. Foto: Ida Bergersen Vis mer

En test for parforholdet

Å gå gjennom så mange skuffelser, tærer på ethvert parforhold. Maren forteller at Magnus har vært der for henne, men at han har klart å unngå å gå like dypt i kjelleren som henne.

- Det høres kanskje rart ut, for han har blitt fryktelig lei seg alle gangene, men om begge skulle gått helt i kjelleren, hadde vi ikke kommet oss noen vei. Vi er veldig forskjellige: Jeg snakker fort, veiver med armene og er veldig mye. Han er avbalansert, rolig og trygg. Vi har blitt utrolig godt kjent det siste året, på godt og vondt, og vi vet at vi står stødig utenom solskinnsdagene også.

Maren har hatt problemer med å glede seg over graviditeten, da hun vet hvor kortvarig gleden kan være. Hun har ofte våknet midt på nattet av mareritt, hvor hun drømmer at hun mister babyen.

- Frykten tar mindre plass jo lenger tid det går. Babyen blir mer og mer aktiv, og da kjenner jeg at ting er som det skal.

- Hva vil du si til kvinner som står i det samme akkurat nå?

- Selv om det ikke føles sånn akkurat nå, vil det etter all sannsynlighet gå bra til slutt. Du må bare ikke miste håpet. Jeg gjorde det flere ganger under denne prosessen. Håp kommer og går, men prøv å holde fast ved det, for det kommer til å ordne seg på en eller annen måte.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer