Nyfødtintensiv:

Da sønnen til Elen var 11 dager, fikk hun endelig holde ham

Elen måtte se sønnen sin kjempe seg til livet på nyfødtintensiven. Nå kjemper hun for andre familier som får premature barn.

FØDTE FOR TIDLIG: Elen Kristvik og samboeren Martin måtte gjennom en tøff tid da sønnen deres kom til verden over tre måneder for tidlig. FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS.
FØDTE FOR TIDLIG: Elen Kristvik og samboeren Martin måtte gjennom en tøff tid da sønnen deres kom til verden over tre måneder for tidlig. FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS. Vis mer
Publisert

En lyslugget og blid, liten gutt åpner døra da KKs journalist og fotograf ringer på døra. Mens mamma føner håret, viser han frem lekene sine.

– Dette er mamma sin bokstav, dette er «mommo» sin bokstav.

Henry på nesten tre år ramser så opp mange flere bokstaver før han løper over gulvet for å vise frem to store blå ballonger. Går det an å ligge på ballongene? Han prøver.

– Jeg har jo mange bilder av meg selv, men jeg har aldri sett verken finere eller lykkeligere ut, enn det første bildet av Henry og meg, sier mamma, Elen Kristvik.

Det er ikke gitt at det lille sjarmtrollet skulle vært her i dag. Det vet mammaen Elen godt. Selv om det er en tankerekke hun ikke vil begi seg ut i. Hver dag er hun takknemlig for at det har gått bra med Henry. Og nå har hun engasjert seg for at fremtidige premature ikke skal få dårligere fprhold enn Henry fikk. Rent konkret i kampen mot en landingsplass for helikopter rett ved nyfødtintensiven.

Trodde det var kynnere

En høstdag i 2019 gjør Elen seg klar for å dra ut å møte en god venninne. Elen er flere måneder på vei og har tidligere i svangerskapet slitt med blødninger. Likevel har alt hittil gått veldig bra, med god oppfølging fra legene på Rikshospitalet.

De går på formiddagskino og nyter en venninnelunsj etterpå. En fin dag, men samtidig er det noe som ulmer i ryggen og magen hos Elen.

Med en antagelse om at det er kynnere hun kjenner på, går hun og legger seg som vanlig den kvelden, men presset i korsryggen og følelsen av at det strekker i magen blir stadig verre og hun får ikke sove.

Samboeren Martin er på jobbreise, så i de tidlige morgentimene melder hun venninner som selv har små barn. De råder henne til å ta kontakt med sykehuset. Elen får beskjed om komme inn med en gang.

– Da jeg kom på sykehuset, ble jeg sjekket av jordmor. En fødselslege som hadde vært der da jeg hadde hatt blødning tidligere, skulle egentlig til å gå av skift, men så at jeg var der - og kom og undersøkte meg.

Det legen så sier til Elen gjør henne paff:

«Du har åpning. Hvor er mannen din? Han må komme.»

– Da ringte jeg Martin og gråt. Jeg informerte om at jeg hadde åpning, at jeg hadde hatt rier hele natten og at han må komme så fort som mulig.

Til å begynne med trodde legene at de skulle klare å utsette fødselen med måneder, men det innskrenket seg fort til uker. Så til dager. Så til slutt til timer.

Samboere haster fra Sørlandet for å rekke frem i tide og foreldrene iler til sykehuset. Elen blir i mellomtiden satt på riehemmende drypp og får lungemodningssprøyte- en boost for babyens underutviklede lunger. Samtidig blir hun forberedt på keisersnitt, mens legene prøver å holde igjen fødselen til mannen kommer.

Klokken 15 ankommer Martin til Rikshospitalet. Da står både hjerteleger, fødselsleger og prematurleger klare til å sette i gang. Sju minutter over klokka fire kommer Henry til verden.

Kan føre til hjerneblødning

Prematurfødte barn er ekstremt sårbare for støy. Derfor ble Elen rystet da hun hørte hvor det var blitt bestemt at den midlertidige landingsplassen for de nye og større redningshelikoptrene på Rikshospitalet skulle ligge. Den skulle nemlig plasseres rett ved den avdelingen hvor Henry hadde bodd på de tre første månedene av livet sitt.

Elen skrev derfor en kommentar, som tidligere i høst ble publisert hos VG, i den skrev hun blant annet:

«Plattformen vil ligge 60-70 meter fra nyfødtintensiv, og 11 meter over eksisterende bygningsmasse. Å tro at dette ikke har effekt på pasientene er ekstremt lite sensitivt.»

Flere gikk hardt ut mot den planlagte plasseringen av landingsplassen. Kritikken førte til en høring i Oslo bystyre den 10. november. Blant dem som var til stede og snakket pasientenes sak var naboer til Rikshospitalet, organisasjonen Løvemammaene og ansatte ved sykehuset selv.

Overlege ved nyfødtintensiven på Rikshospitalet, Sverre Medbø, uttalte på høringen at anbefalt eksponering av lyd for så små barn 45 desibel, og aldri mer enn 55 desibel. Det tilsvarer ifølge Store norske leksikon lydstøy fra svak musikk eller stille gate.

Derimot vil en landingsplass så nær intensiven føre til et støynivå på 95-96 desibel. Selv med den planlagte dempingen med spesialvinduer, vil barn så små som 500 gram kunne bli utsatt for en støy på 65 desibel.

I en e-post til KK skriver Medbø:

«Ved mye støy i avdelingen opplever vi at spedbarn som trenger intensivbehandling blir stresset. De kan trenge med pustestøtte (økt oksygentilskudd ved respiratorbehandling), og kan ha behov for mer beroligende medisiner.»

– Støy og stress kan i verste fall kan det føre til hjerneblødning, alvorlig varlig hjerneskade og død, sier han.

FØRSTE GANG: Elleve dager etter at Henry kom til verden, fikk mamma endelig lov å holde han. FOTO: PRIVAT.
FØRSTE GANG: Elleve dager etter at Henry kom til verden, fikk mamma endelig lov å holde han. FOTO: PRIVAT. Vis mer

Bør gjøre alle forbanna

Frykten for at hver minste lyd skal få skumle følger har Elen selv kjent på:

– Når man har sittet i den stolen med barnet sitt på brystet og slitt med selv små pipelyder, og får høre at helikopterplass i hagen vedtas. Da føler jeg at veldig mye er veldig galt riv ruskende gærent, sier hun.

Hun er ikke redd for å si at hun mener plasseringen av landingsplassen er en elendig idé. Hun beskriver det som en ekstra belastning som kan føre til enorme konsekvenser for så små barn. Dersom det går galt peker hun på at det vil føre til massive kostnader for samfunnet. I tillegg til den store belastningen for foreldre som befinner seg i en sårbar situasjon.

– Hvor varsomme måtte dere være med tanke på støy mens Henry lå på avdelingen?

– Vi skulle helst hviske eller snakke veldig lavmælt. Det er jo en veldig lavmælt kommunikasjon mellom dem som jobber der også - av en grunn. Dette handler om bittesmå barns liv og fremtid. Nå tenker jeg sikkert mer over dette fordi jeg har tilbrakt tid der, men dette bør gjøre alle ganske forbanna.

Nå er saken igjen oppe til vurdering hos Helse- og sosialutvalget.

I KROPP OG SJEL: – Tiden på nyfødtintensiv er en kort stund i livet (for mange, men ikke alle) , men den fester seg i kropp og sjel. Det har den i alle fall gjort hos meg, sier Elen Kristvik. FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS.
I KROPP OG SJEL: – Tiden på nyfødtintensiv er en kort stund i livet (for mange, men ikke alle) , men den fester seg i kropp og sjel. Det har den i alle fall gjort hos meg, sier Elen Kristvik. FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS. Vis mer

Smørbrødliste over farlige ting

I Elens leilighet har «mommo» akkurat vært innom og hentet sitt eneste og dyrebare barnebarn, hun skal være sammen med han mens Elen forteller om fødselen og tiden etterpå. Mens Elen serverer te, sier hun at hun ikke ønsker at det skal stå på trykk nøyaktig hvor tidlig Henry ble født, men at det var ekstremt prematur og over tre måneder for tidlig.

– Det er veldig tidlig, det er det. Da vi hadde den første praten med legen, en ordentlig ringrev på nyfødtintensivavdelingen, var han veldig tydelig på at her ville vi få dype daler og det var ingen vei utenom.

Henry ble hentet ut av mammas mage og tatt med rett til observasjon, først flere timer etter får Elen se han, men på avstand. Hun var ikke i stand til å gå selv etter inngrepet og ble derfor trillet inn på rommet hvor sønnen lå, fortsatt i sykesengen selv.

De første døgnene var mest kritiske. Og det var en hel smørbrødliste over farlige ting som kunne ramme den lille og sårbare gutten. Etter to uker inntraff det noe, som gjorde at Henry måtte opereres. Dette tidspunktet var igjen ekstremt kritisk. Men så: Sakte, men sikkert gikk det bedre med gutten. Likevel sier Elen at hun og Martin svevde lenger i frykten om at noe skulle skje enn det legene gjorde - naturlig nok.

Det skulle gå elleve dager før hun fikk holde sønnen sin inntil brystet sitt, i en såkalt kengurumetode, som har vist seg å være livsviktig for premature barn. Det føltes rart og skummelt å holde et så lite barn som var koblet til med pustestøtte og masse ledninger. Den nybakte moren var livredd for å gjøre han noe vondt, likevel var hun også veldig lykkelig.

Kjempet seg til livet

Henry måtte bo på Rikshospitalet i tre måneder før de fikk ta han med hjem. Hun beskriver det som en sykehussituasjon hjemme, siden de ble sendt hjem med avansert hjemmesykehus.

For Elen og Martin var det skummelt å bli sendt hjem. Hun kjente det som at hun hadde fått barn, men på en måte ikke blitt mor fordi hun i tre måneder hadde folk som hjalp og pleide han. Da var det spesielt å plutselig få ansvaret overlatt til seg selv.

Selv om hun av og til kan kjenne på såre følelser når venninner forteller om fødsler og den første tiden etterpå, kjenner hun ikke at hun er berøvet for den første tiden sammen med barnet sitt. Hun forteller at takknemligheten for at det gikk bra med gutten står enormt sterkt. At det de har gått gjennom, det å se sitt eget barn virkelig kjempe seg til livet har gitt henne perspektiver.

– Det er stort å se og oppleve at man har den fighteren som man faktisk har og jeg er så stolt av at han er en sånn tøff og blid gutt.

Som partnere har hun og Martin vært opptatt av at det som skjedde var noe som hendte med Henry og ikke med dem. Fokuset skulle ligge på han og ikke på hvor tungt det var for dem. En av årsakene til at hun tenker slik, kan være at hun bærer med seg en egen tøff start på livet.

SAMMENSVEISET: Henry har blitt en frisk, blid og aktiv gutt selv om han fikk en tøff start på livet. Og han er hele familiens øyensten. FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS.
SAMMENSVEISET: Henry har blitt en frisk, blid og aktiv gutt selv om han fikk en tøff start på livet. Og han er hele familiens øyensten. FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS. Vis mer

Opplevde foreldrenes skrekk

Elen ble født med en alvorlig hjertefeil som innebærer at hun mangler et hjertekammer og derfor måtte tilbringe mye tid på sykehus. Tilstanden krever at man må omdirigere store deler av blodomløpet fordi en god del av hjertet ikke gjør som det skal.

Hun ble operert i to omganger, da hun var sju og åtte år gammel. Siden da har hun vært i ganske god form, men har en annerledes kropp. Det er ikke all fysisk aktivitet, hun kan delta i. Men på grunn av operasjonene har hun følt at hun har levd et ganske vanlig liv og har en sterk kropp.

Elen vet også innerst inne at det at hun var født med en hjertefeil, har vært tøft for hennes foreldre. Men hun har aldri kjent på ekstra sårhet i at det har voldt dem smerte.

– Jeg er veldig glad for at jeg har to foreldre som bare har vært der og ikke satt sin situasjon fremst. De har vært klipper og det er det vi også ville være for Henry, forteller hun med gråtkvalt stemme. Det er tydelig at hun setter pris på foreldrene.

– Hvor mye kunne du lene deg på dem da dette med Henry skjedde?

– De var der den dagen han kom til verden, selvfølgelig. Og veldig mye etterpå også. De er fantastiske besteforeldre og han er vel omtrent det beste som har skjedd dem, smiler hun gjennom tårene.

Det som gjør det hele enda litt mer spesielt for Elen er tanken på hvordan moren og faren har sett sitt barn i en livstruende situasjon, og så blir de vitne til at det samme barnet er i samme sko som de selv har vært.

– Det gjør meg litt trist innimellom, men så er vi en tett sammensveiset gjeng og det er så fint. Det er ganske fantastisk hvordan familie og nære venner gjør sitt for å løfte en opp i såre stunder. Jeg sier det igjen, og sier det ofte: Jeg er takknemlig på alle plan, avslutter hun.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer