– Det er viktig å få samfunnet til å forstå at dette ikke er skulk og lathet. Dette er barn som er kjempedårlige og som faktisk ønsker å være på skolen, sier «Ingunn».

Alenemoren, som ønsker å være anonym, har i over tre år kjempet en tøff kamp for datteren (16) som lider av skolevegring.

Det hele begynner like etter juleferien det siste året på barneskolen. Datteren som alltid har vært skoleflink og som har mange venner, vil plutselig ikke lengre gå til skolen.

– Det kom som lyn fra klar himmel, forteller Ingunn.

– Hun har alltid vært sensitiv, introvert og forsiktig, men hun har alltid vært godt likt og har aldri blitt mobbet. Hun er en veldig smart og oppegående jente, og det var ingenting som tilsa at hun skulle få problemer. Jeg trodde derfor at dette bare var tull og det tenkte nok læreren hennes også, så jeg gjorde alt i min makt for å få henne av sted til skolen.

Skolen råder Ingunn til å gjøre det minst mulig attraktivt for datteren å være hjemme, gjennom at hun fjerner alt som datteren synes det er gøy å holde på med.

De mener også at hun ikke skal være redd for å legge press på datteren for å få henne til skolen.