Jeg hadde hatt et vanskelig svangerskap med kynnere, bekkenløsning, sykemeldinger og var langt nede, men endelig var dagen kommet da familien skulle økes til 4. Skulle ta keisersnitt pga store skader under første fødsel. Keisersnittet gikk sin gang med et par blodtrykksfall og andre ubehagelige ting, men gleden var stor da vi fikk se vår lille datter for første gang. Jeg kom på oppvåkningen, fikk henne i armene, og min mann og jeg var verdens lykkeligste foreldre. Vel oppe på barselavdelingen kom sjokket: Datteren vår hadde mest sannsynlig down syndrom og en alvorlig hjertefeil som skulle opereres innen hun var 6 måneder! Vi raste så langt ned i kjelleren som mulig var, og de neste dagene var et stort kaos av sinne, sorg, urettferdighet og dårlig samvittighet for at den lille jenta vår var gjenstand for alle disse følelsene. Vi gråt dag og natt, snakket sammen og med de rundt oss, men fremtidsutsiktene så sorte ut. Hvorfor oss? Hvordan i all verden skulle vi komme oss over dette? Ville vi noen gang leve et "normalt" liv? Hvordan ville storebror ta det? Venner og familie? Var livet vårt slutt?
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger