Jeg hadde hatt et vanskelig svangerskap med kynnere, bekkenløsning, sykemeldinger og var langt nede, men endelig var dagen kommet da familien skulle økes til 4. Skulle ta keisersnitt pga store skader under første fødsel. Keisersnittet gikk sin gang med et par blodtrykksfall og andre ubehagelige ting, men gleden var stor da vi fikk se vår lille datter for første gang.
Jeg kom på oppvåkningen, fikk henne i armene, og min mann og jeg var verdens lykkeligste foreldre. Vel oppe på barselavdelingen kom sjokket: Datteren vår hadde mest sannsynlig down syndrom og en alvorlig hjertefeil som skulle opereres innen hun var 6 måneder!
Vi raste så langt ned i kjelleren som mulig var, og de neste dagene var et stort kaos av sinne, sorg, urettferdighet og dårlig samvittighet for at den lille jenta vår var gjenstand for alle disse følelsene. Vi gråt dag og natt, snakket sammen og med de rundt oss, men fremtidsutsiktene så sorte ut.
Hvorfor oss? Hvordan i all verden skulle vi komme oss over dette? Ville vi noen gang leve et "normalt" liv? Hvordan ville storebror ta det? Venner og familie? Var livet vårt slutt?
Gradvis begynte vi å komme oss litt mer ovenpå, men et nytt tilbakeslag kom. Hun klarte ikke å ta til seg nok mat fra brystet, og
vi måtte gå over på sonde. Mat hver tredje time døgnet rundt, sitte å se på henne den timen det tar å ta mat. Dette skal vi gjøre i 4 måneder!
Vi sover på skift og storebror får ikke helt den oppmerksomheten han burde. Hvordan skal jeg klare dette når far skal tilbake på jobb? Vi er heldige som har venner og familie som støtter oss, og vi er på vei til å akseptere situasjonen, men det er stentøft når alle ens forventninger faller i grus på denne måten. I tillegg skal man forholde seg til et stort antall personer i form av fysioterapeut, sosionom, PPT, habiliteringstjenetste. Mange
spørsmål - få svar. Man blir pepret med informasjon om hvordan ting kan bli fremover, men ingenting er sikkert før den dagen det skjer.
Alle sier at hun vil bringe oss mye glede fremover, kanskje vel så mye som et barn uten down. At man får noen erfaringer som gir livet en helt ny mening og dimensjon. Det er vanskelig å tro på nå, men jeg håper vi kommer dit en gang i fremtiden.....
