De siste årene har det blitt stadig færre små skoler og flere store skoler her til lands. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det for ti år siden var 238 flere grunnskoler enn det er i dag.
Store og sentraliserte skoler kan kanskje være smart rent samfunnsøkonomisk, men er det alltid til barnas beste?
– Nei, mener tobarnsmor Marita Simonsen. Hun har selv sett hvordan barna hennes har blomstret etter at de byttet fra en stor til liten skole og er ikke i tvil om at de har tatt det riktige valget.
Overveldet av antallet elever
Marita forteller at problemene startet allerede da datteren skulle begynne i første klasse. Datteren er ei glad og utadvendt jente som alltid har hatt lett for å komme i kontakt med andre barn og voksne.
Dette skulle imidlertid endre seg da hun begynte på skolen.
– Hun var veldig skoleklar og gledet seg kjempemasse, men hun ble på mange områder skuffet. Det første inntrykket hennes var at det her var enormt mange. Skolen hadde nemlig 680 elever fordelt på syv trinn og i klassen hennes var de 24 stykker.
– Selv om hun kjente noen fra barnehagen og fritidsaktiviteter, var hun overveldet av at det var så mange ukjente, sier Marita.
Tok til seg alt som skjedde
Foreldrene merker raskt at ting ikke er helt som før. Datteren finner seg liksom ikke helt til rette på skolen og fremstår som en helt annen person enn den hun er hjemme og det hun hadde vært i barnehagen.
– Jeg husker at vi reagerte på at læreren sa at hun var så stille i timen, men vi kjenner henne som ei skravlehøne som aldri slutter å snakke. Hun begynte også å henge etter i alle fag. Jeg sa til læreren at det virker som at hun bare sitter i sin egen verden i timen og det viste seg at hun faktisk gjorde det, sier Marita.
– Hun forsøkte å følge med på hva læreren sa og gjøre det hun skulle, men det skjedde så mye rundt henne hele tiden som hun ble påvirket av. Det var veldig mange inntrykk og mye som skulle bearbeides.
– Selv om andre elevers krangling og slåssing ikke egentlig angikk henne, var det vanskelig for henne å overse det. Vi kan jo selv tenke oss hvordan vi hadde reagert dersom en kollega hadde slått til en annen, det er jo ikke noe man bare klarer å overse.
For Gro handlet ferier og helger kun om å grue seg til skolen
Klarte ikke fokusere i timene
Friminuttene skulle også vise seg å bli utfordrende. Skolegården i seg selv var ikke særlig stor og det var svært mange elever på liten plass. Allerede i første klasse dannet det seg små klikker på to eller fire elever.
– Datteren vår som aldri hadde hatt vansker med å finne seg venner, følte nå at hun måtte ha invitasjon for å bli kjent med noen. Det var ofte konflikter mellom de ulike gruppene og hun følte seg stadig dratt i forskjellige retninger. Dette førte til kaos i hodet som hun dro med seg inn i klasserommet. I stedet for å fokusere på læring, tenkte hun mye på hva andre hadde sagt og gjort.
Det hele endte med skolevegring og de to siste årene på den store skolen hadde datteren daglige magesmerter.
Marita forteller at de samarbeidet bra med skolen, men at det var lite skolen kunne gjøre da de jo ikke kunne gjøre skolen eller klassene mindre.
Like før datteren skulle begynne i sjette klasse bestemte de seg derfor for å bytte skole.
– Sønnen vår skulle også begynne på skolen og vi så straks at det kom til å bli problemer. Han er født i desember og mindre moden enn de han skulle starte i klasse med. I tillegg er han høysensitiv og har det ikke så bra om det blir for mye å forholde seg til eller bråk og uro.
– Vi så derfor på hvilke andre skoler de kunne begynne på i nærområdet og fant en privatskole som ligger ganske nærme. Vi tenkte at det var verdt å prøve og at vi jo alltids kunne gå tilbake til den offentlige skolen om barna ikke trivdes.
Har tatt igjen det tapte
Datterens skolehverdag er i dag helt annerledes enn den var for ett år siden, da den nye skolen bare har 68 elever fordelt på ti trinn. Hennes klasse er satt sammen av elever fra sjette og syvende trinn og de er totalt 16 elever.
Sønnen går i en klasse med 13 elever som får tett oppfølging med to lærere hver eneste dag. Både skolen og klasserommene er merkbart mindre.
– Den største forskjellen er at vi ikke har hatt en eneste dag med skolevegring. Jeg spurte henne her om dagen om hva hun selv føler og hun sier at elevene er sammen på en annen måte. De har ikke grupper som i den andre skolen, her er alle jentene i større grad sammen, sier Marita.
– Ja jentene har også her konflikter, de er jo 12 år, men jeg føler at hun er mye bedre rustet til å takle det nå. Ting går ikke sånn innpå henne. Før var hun også mye mer opptatt av hvordan hun så ut og alt måtte være perfekt. Nå kan hun omtrent gå til skolen i pysjbuksa og hun har en mye større trygghet og mer avslappet forhold til det å gå på skolen. Fagmessig har hun på ett år klart å ta igjen 70 prosent av det hun mistet på fire år!
- En forelder på skolen ba meg sende ham på spesialskole
Grunn til å tro at størrelsen spiller en rolle
Camilla Lauritzen er professor i pedagogikk ved Universitetet i Tromsø og forsker blant annet på psykisk helse i skolen. Hun forteller at det finnes en del dokumentasjon på at reduserte klassestørrelse har en positiv effekt på læringsutbyttet.
Når det gjelder klassestørrelsens betydning for elevenes psykososiale miljø og trivsel i skolen er dette derimot et mindre undersøkt område.
Nasjonale tall fra Elevundersøkelsen fra mellomtrinnet (femte og syvende klasse) viser ingen forskjeller i trivsel sett i forhold til lærertetthet på skolen.
– Dette betyr at vi ikke kan si med sikkerhet at trivselen synker i takt med at klassestørrelsen øker. Det er likevel grunn til å tro at klassestørrelse har betydning for elevenes generelle trivsel i skolen og for deres psykososiale helse, sier hun.
– Elever som trives i skolehverdagen har større sjanse for å utvikle seg i en positiv retning og dette kan i sin tur bety positive utslag i prestasjoner, utholdenhet, kreativitet, selvfølelse og økt generell livstilfredshet. Man har også sett at unge som opplever faglig og sosialt engasjement, har økt sannsynlighet for å fullføre videregående skole.
Størrelsen påvirker undervisningsmetodene
Det man derimot vet er at store klasser får betydning for hvilke undervisningsmetoder som blir gjennomførbare og at lærerne får mindre tid med hver enkelt elev.
– Dette kan igjen gi utslag på elevenes læringsutbytte. Lærere vi har snakket med om dette temaet sier at store klasser kan gå utover relasjonen til hver enkelt elev og at det er vanskelig å virkelig få sett alle i løpet av en hektisk skoledag, sier hun.
Hvor mange elever det er i hver klasse varierer fra år til år og innad i skolekretser. Regelverket regulerer riktignok hvor mange barn det er tillatt per lærer.
Fra høsten 2019 kan det maks være 15 elever per lærer på første til fjerde trinn og 20 på femte til syvende trinn.
Store klasser får betydning for alle elever
Tilhørighet til en klasse og trivselen på skolen kan ifølge professoren ha stor betydning for elevers utvikling og motivasjon for læring. I små klasser kan det være bedre rom for oppfølging av den enkelte elev og gi læreren tid til å bygge relasjoner med hver enkelt.
Men de andre elevene i klassen er også viktig for elevenes trivsel og i små klasser kan det være færre valgmuligheter i etablering av vennskap.
– Ulike barn har ulike behov. Store klasser får imidlertid betydning for alle typer elever, også de flinke og rolige barna som ikke gjør så mye ut av seg i klasserommet. Elever som er flinke til å arbeide selvstendig, som er faglig sterke og ikke trenger mye individuell tilpassing og tilrettelegging, klarer seg ofte godt i en stor klasse.
– Disse ville likevel også kunne hatt utbytte av mer tid med læreren, slik at de kunne fått tilpassede faglige utfordringer og utviklet seg mer enn det som blir tilfellet.
Lærerne rekker ikke hjelpe alle
Ifølge lærerne Lauritzen har snakket med i en av sine studier, hadde stor klassestørrelse størst konsekvenser for skolehverdagen til de yngste elevene, de stille elevene og de som trengte ekstra oppfølging.
– Lærerne fortalte at de ikke rekker å snakke med eller hjelpe alle elevene i løpet av skoledagen når klassen er for stor. Dette kan føre til at enkeltelever blir sittende en hel arbeidsøkt uten å få hjelp eller uten at læreren oppdager at eleven ikke har gjort noe arbeid i løpet av skoletimen.
– Lærerne gir inntrykk av at fokuset deres blir å holde orden og ro i klassen og styre elevenes oppmerksomhet. Urolige barn som sliter med å holde fokuset gjennom skoletimene vil kunne ha problemer med å få god nok oppfølging og tilrettelegging i klasserommet, sier hun.
