DYR BARNEIDRETT: Kostnadene for å delta i idrett har mange steder blitt så høye, at foreldre velger å ta barna sine ut av idretten. FOTO: NTB Scanpix
DYR BARNEIDRETT: Kostnadene for å delta i idrett har mange steder blitt så høye, at foreldre velger å ta barna sine ut av idretten. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Barneidrett

Datterens fotballtrening koster 10 000 kroner i året

- Nå tror jeg dessverre mange vil slutte, sier moren.

En ny undersøkelse utført av Respons Analyse på vegne av SpareBank 1 viser at seks av ti foreldre synes barneidretten er for dyr.

I undersøkelsen svarer nesten hver tredje forelder at de enten har valgt å ta barna sine ut av en idrett fordi det er for dyrt, eller latt være å introdusere barna for visse idretter av samme grunn.

Mange foreldre opplever dessuten at kostnadene for å delta på idrett vokser i takt med barnet. En mor KK har snakket med forteller at hun ble veldig provosert da hun fikk presentert treningsavgiften for datterens fotball.

For da hennes tolv år gamle datter skulle gå over fra barne- til ungdomsfotball, ble prisen plutselig mangedoblet.

Mens treningsavgiften for ungdomsfotball ifølge en oversikt laget av Dinside.no ofte ligger på rundt 3000-5000 kroner, krevde klubben datteren ønsket å gå på hele 10 000 kroner.

– Fotball har for vår del vært en kjempebra aktivitet og nesten 90 prosent av jentene på syvende trinn er med. Det er stor bredde i nivå og innsats, men nesten alle har lyst til å fortsette på fotball. Denne klubben ligger i nærheten av ungdomsskolen og har derfor vært et naturlig valg for barna å gå videre på, forteller moren.

– Vi har betalingsevne, noe jeg vet mange i området vårt har. Det dumme er at mange derfor bare aksepterer denne prisen og ikke tør si meningen sin. Men når man tenker etter er det jo horribelt dyrt og noe som bidrar til å skape sosiale forskjeller. Datteren min driver også med andre aktiviteter og sammenlignet med prisen på dem er dette en avsindig sum, sier hun.

Mange tilleggskostnader

I tillegg til treningsavgiften tilkommer medlemsavgift på 500 kroner, avgifter til baneleie om vinteren, avgifter for kamper og kostnader i forbindelse med deltagelse på cuper. Klubben krever også en betydelig foreldreinnsats, da hovedtreneren er lønnet men foreldre må stille opp som tilleggstrenere og på dugnader.

Moren forteller at det også forventes at man kjøper klubbtøy, det vil si overtrekksdrakter, slik at jentene er likt kledd på trening.

Hun har forståelse for at mange klubber har anlegg som skal driftes og at det nok er store kostnader forbundet med administrasjon og lønning av trenere.

Hun mistenker imidlertid at noe av treningsavgiften går til å drifte klubbens A-lag.

– For denne prisen forventer man jo at det skal være et veldig proft opplegg, noe jeg ikke synes det er. Generelt sett oppfatter jeg det som at jentefotball ofte er dårligere organisert enn guttefotballen, men til samme pris.

Naboklubben tilbyr ifølge moren et langt bedre treningstilbud, men her er treningsavgiften i underkant av 4000 kroner. Mange av foreldrene har likevel valgt å sende barna sine til den dyreste klubben, da den geografisk sett har vært det naturlige valget for barna i området og foreldrene ønsker at barna skal få være sammen med vennene sine.

Ønsker å lage et rimeligere alternativ

En gruppe foreldre har imidlertid gått sammen om å lage et alternativt tilbud til jentene. I stedet for å la barna gå videre til en av de to ungdomslagene, forsøker de å få til et ekstra år med breddefotball.

– De ønsker å lage et lavterskeltilbud til dem som har mest lyst til å drive med fotball fordi det er gøy og sosialt, og ikke fordi de satser på å komme på landslaget. Dersom de ikke får det til, tror jeg dessverre at en del vil slutte, sier moren.

Moren KK har snakket med er langt ifra alene om å stille spørsmål ved idrettslagenes pengebruk. I en debattartikkel publisert på Dagbladet.no tidligere i år, hevder tidligere trener Øyvind Marstein at klubbene melker breddeidretten for å finansiere toppidrettssatsingen.

– Småbarnsforeldrenes betalingsevne utnyttes maksimalt for at trenere og forbundsledere skal få den profesjonelle toppidretten de drømmer om, skriver han.

Ønsker å kartlegge idrettslagenes organisering

Ifølge Anja Rynning Veum, breddeidrettssjef i Norges idrettsforbund, står de ulike idrettslagene helt fritt i å bestemme treningsavgifter og kontingenter.

Det at kostnaden kan variere så mye fra klubb til klubb, mener hun har sammenheng med hva som inkluderes i «pakken».

– Enkelte klubber har cuper og utstyr inkludert i treningsavgiften, mens andre har det utenom. I noen klubber har de kanskje betalte trenere mens andre kun benytter seg av frivillige. Graden av dugnadsvirksomhet kan også variere. Det hele dreier seg om hvordan klubben drives, sier hun.

– Hvordan de ulike idrettslagene organiserer dette er riktignok noe vi har for lite kunnskap om. For å få mer fakta rundt det har vi sammen med Kulturdepartementet derfor utarbeidet en stor undersøkelse som kommer i februar.

Oppfordrer klubbene til å begrense kostnader

Idrettsforbundet jobber ifølge Veum aktivt med å redusere økonomiske hindringer for barn og unges deltagelse i idrett. Dette gjøres blant annet gjennom å jobbe opp mot klubbene for å begrense kostnadene til trening og konkurranser.

De jobber også for å få gratis bruk av offentlige idrettsanlegg for barn og ungdom.

Dersom du er uenig i klubbens bruk av penger, mener Veum det er viktig å stille på årsmøte.

– Her kan man stille spørsmål til regnskapet og ta det opp i plenum. Det er klubben selv som fordeler kostnader og vi vet at det en del steder er slik at mye av treningsavgiften blir brukt for å finansiere toppidrettssatsingen.

– Vårt mål er at barne- og ungdomsidretten ikke skal ha en så høy regning at det ekskluderer, men det er altså opp til idrettslagene selv å definere kostnadene med de konsekvensene det må ha.

I dag finnes det kommunale tilskuddsordninger hvor idrettslagene kan søke om støtte for å dekke treningskostnader til barn i lavinntektsfamilier. Sosialtjenesteloven skal også sørge for at barn i familier med lav betalingsevne skal ha mulighet til å delta i skole- og fritidsaktiviteter.

Veum mener imidlertid at mange klubber bør bli enda mer tydelige på eventuelle tilleggskostnader, som for eksempel deltagelse på cuper og innkjøp av klubbdrakter.

– Det er viktig at klubbene er ærlige og viser totalbildet for å delta på aktiviteten. Idrett står veldig sterkt i Norge og dette er derfor en kostnad mange ønsker å prioritere. For barn er det dessuten viktig å være med på alle opplevelsene og ikke bare treningen. Det er derfor avgjørende at økonomi ikke blir en barrière for barn som ønsker å delta.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: