Delt omsorg og skolestart

Delt omsorg og skolestart
Delt omsorg og skolestart Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I dag bor mange barn delvis hos mor og delvis hos far. For mange fungerer dette helt fint.
Men hvilke utfordringer møter foreldrene når barna skal starte på skolen? Og hvordan opplever barnet dette?

Geografiske avstander kan skape problemer
Når foreldrene har 50/50 fordeling bor barnet like mye hos hver av foreldrene. Dvs at barna f.eks bor en uke hos mor og en hos far.Uansett hvordan fordelingen er, så fordrer det at foreldrene ikke bor langt unna hverandre om det skal fungere optimalt.

Når barna begynner på skolen får de en ny hverdag, de skal lære og sette seg inn i mye nytt. De foreldrene som bor et stykke unna hverandre kan da få et lite puslespill å legge for å få fordelingen til å fungere. Barnet kan da ikke lenger reise når som helst. Ofte blir da ferier benyttet til samvær med den forelderen de ikke bor sammen med. Det kan være en fin måte for den andre forelderen å ha mulighet til å ta seg ekstra mye av barnet sitt når det er på besøk i ferien.

Men så var det barnet da. Det er barnets rettigheter det handler om og hva om barnet blir lei av å bruke alle ferier på reising og samvær. De kan også trenge ro i ferien og bestemme selv om de faktisk har lyst til å dra noe sted.

Hvordan vil skolestart forandre barnets hverdag?
Det kan kanskje være lurt å se på om samværsavtaler må endres ved skolestart. For de som bor så nærme hverandre at barnet kan problemfritt komme seg til skolen fra begge steder, så trenger man sannsynligvis ikke endre på noe. Men igjen handler det om barnet,. Det er en stor endring å bli skoleelev og man bør tenke etter om barnet takler å ”flytte hver søndag” samtidig som man skal være skoleelev og lære hva det innebærer, skape seg en vennekrets på skolen og lære fag. Å ha en stresset hverdag som 1. klassing kan gi grobunn for større problemer videre oppover i skolegangen. Det er så viktig at man har ro til lekser, venner og til å venne seg til å være skolejente/gutt.

Dette sier barneloven om barns medbestemmelse til bosted §5 -31

Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.

Når barna er fylt 7 år, skal de få si sin mening før det tas avgjørelser om hvor de skal bo. Når barnet har fylt 12 år. skal det legges stor vekt på hva barnet mener. 

 

Min egen datter sa en gang:  – Å, mamma! Jeg må alltid reise vekk i alle ferier jeg. De andre barna leker sammen og jeg må dra vekk. Etter det har hun selv bestemt om hun vil dra eller ikke. Det er barnet som har krav på samvær og etter barnets behov. Hun har allikevel god kontakt og så mye samvær med far og hans familie som mulig, da hun naturlig nok er like knyttet til dem som til sin mor.

Essensielt med et godt samarbeid
Jeg mener absolutt ikke at det er feil med 50/50-delt omsorg, men at man bør tar hensyn til den det gjelder, og ikke foreldrenes behov for å ha barna hos seg. Her vil jeg si at du bør som far/mor tenke etter om du virkelig har mulighet til å ivareta barnet de dagene du tar på deg.

Jeg tror også det er viktig å påpeke at foreldrene ikke må bli uvenner selv om samværsavtalen må endres litt. Man bør samarbeide for barnets beste. Alle gode foreldre vil jo at barnet skal få en god oppvekst, god skolegang og være trygg på seg selv. Et barn som kastes mellom foreldre som er høylytt uenige kan bli stresset, usikker, føle seg skyldig og ikke klare skolegangen slik hun/han kunne ha gjort.

Jeg reiser en del med toget i forbindelse med jobb. Nylig overhørte jeg en jente i 13 års alderen si: – ”Jeg er så glad for at jeg nå kan bestemme når jeg skal til pappa. Det føles så mye bedre.” Hun var da, ut ifra det jeg hørte, på vei til samvær med faren.

Skill mellom egne og barnets behov
I min jobb som sykepleier i Amathea møter jeg stadig foreldre som strever med samværet. Ofte kan det munne ut fra uenighet om forholdet tidligere, sårhet og bitterhet. Det er forståelig og helt menneskelig at følelsene kan kontrollere adferden vår noen ganger. Men når det gjelder barnas fremtid og rettigheter er det viktig å skille mellom mitt og barnas. Altså skille mellom egne såre/bitre følelser og barnas behov for kontakt med begge foreldre.

Bitre følelser kan gjøre mange urasjonelle i samhandlingen om samvær. Noen blir til og med truet på livet om de ikke går med på den fordelingen den andre krever. Det sier kanskje mest om den som krever. La samarbeidet om samværet gå ut fra hva som er best for de som faktisk skal ha samværet (altså barna). Ikke kast skitt om den andre så barnet hører det. De fanger opp det meste og de kan ta på seg skylden for at du strever med dette.

Det er viktig at foreldrene ser barnets behov for samvær og at de er glad i familien sin. Om mor og far ikke synes godt om hverandre, bør barnet skånes for de voksne sine problemer.
Men hvis barnet derimot gir signaler på at samværet ikke er bra for dem så skal de tas på alvor. Har du mistanker om at barnet tar skade av samvær med den andre forelder så plikter man å gjøre noe med det. Barna har rett på samvær, men i det ligger det også at de har krav på et trygt samvær.

Kontakt familievernkontoret for hjelp
Er  det vanskelig å samarbeide og få i stand en avtale som både barna og foreldrene trives med, så søk hjelp. Kontakt familievernkontoret (eller familiekontoret) på ditt hjemsted. De hjelper til med samværsavtaler. Familievernkontoret sier det er noen som må endre litt avtalen når skolen starter. Og de bekrefter at en del foreldre ser at den samværsavtalen de har hatt ikke blir så enkel å løse når barnet er skoleelev.

Her kan du lese om familievernkontorene, og finne kontaktinfo til ditt lokale familievernkontor:
- Bufetat
- Kirkens Familievern
 

Er du er gravid, og har allerede nå begynt å tenke på samvær, eller mottatt beskjed fra far om hvordan han ønsker samvær når barnet er født. Kontakt ditt lokale Amathea kontor. Her får du hjelp. Sitt ikke alene og gruble, ta kontakt med en nøytral veileder som kan lytte til deg/dere og gi en hjelpende hånd.

Legg til rette for en hyggelig hverdag. Dagene kommer ikke tilbake.

 


Delt omsorg og skolestart

Om artikkelforfatter: Bente Ødegård Nymoen er utdannet sykepleier med videreutdanning i veiledning. Hun Jobber i Amathea veiledningstjeneste for gravide i Hedmark og Oppland fylke. Bente er født i 1971, er gift og har fire barn. Bente har personlig erfaring med å være singel og gravid, singelmamma og student. 

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer