DEN ELDSTE I SØSKENFLOKKEN ER SMARTEST: Flere studier tyder på at det eldste barnet i snitt får litt høyere IQ. Foto: NTB Scanpix
DEN ELDSTE I SØSKENFLOKKEN ER SMARTEST: Flere studier tyder på at det eldste barnet i snitt får litt høyere IQ. Foto: NTB Scanpix

Den eldste i søskenflokken er smartest (og foreldrene har «skylda»)

Flere studier tyder på at det eldste barnet i snitt får litt høyere IQ.

Diskusjonen er langt fra ny, men ifølge Forbes mener forskere fra Universitetet i Edinburgh at de en gang for alle kan slå fast at det eldste barnet i søskenflokken er smartest.

I en ny studie ble nesten 5000 barn observert allerede fra før de ble født, til de var 14 år gamle. Annet hvert år vurderte forskerne barnas ferdigheter innen blant annet lesing og vokabular.

Jon Martin Sundet er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo og en av Norges fremste eksperter på intelligens og IQ. Han forteller at det også i Norge er god dokumentasjon på at den eldste i søskenflokken har noe høyere intelligens.

– Nå finnes det selvsagt mange unntak, men gjennomsnittlig viser testene at den eldste i en søskenflokk har høyere IQ. Man ser også at avstanden mellom søsken minker utover i søskenflokken. Det vil si at det er størst avstand mellom barn nummer en og to, mens avstanden er mindre mellom barn nummer to og tre, og så videre.

– Men selv om avstanden i IQ er størst mellom det eldste og det nest eldste barnet, er det ikke store effekter vi snakker om her. Det dreier seg om cirka to IQ-poeng, forklarer han.

Førstefødte får mer oppmerksomhet

Ifølge Forbes mener forskerne ved Universitetet i Edinburgh at noe av forskjellen i IQ kan forklares ved at det første barnet blir mer mentalt stimulert av foreldrene. Blant annet fordi foreldre etter hvert får mindre interesse for å leke, lese og synge for barna sine.

Ifølge Sundet er dette en kjent teori. – Dette er en variant av det man kaller ressurstenkning og er en nokså selvsagt antagelse. Førstefødte får mye oppmerksomhet fordi han eller hun har begge foreldrene for seg selv, mens nummer tre får litt mindre oppmerksomhet fordi det er flere som skal dele på oppmerksomheten.

– Tidligere hadde man en teori om at det også kunne ha noe med forholdene i mors liv å gjøre, ved at forholdene blir dårligere når antall søsken blir flere. Dette har man nå funnet ut at ikke er riktig, legger han til.

LES OGSÅ: Nadias datter (4) snakker allerede fire språk

BEHANDLER BARNA FORSKJELLIG: Ifølge forskerne kan noe av forskjellen i IQ forklares av at det eldste barnet blir mer mentalt stimulert av foreldrene. Foto: NTB Scanpix
BEHANDLER BARNA FORSKJELLIG: Ifølge forskerne kan noe av forskjellen i IQ forklares av at det eldste barnet blir mer mentalt stimulert av foreldrene. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Flere faktorer som spiller inn

Psykolog og spesialist i samfunnspsykologi, Birgit Rogde, peker på at det er mye som påvirker hvordan foreldre forholder seg til barna sine.

– Det er mange forhold som virker inn, som eksempelvis aldersforskjellen mellom barna. Har man barn som er veldig tette i alder, har foreldrene gjerne mer tid til det første barnet før nummer to kommer. Med flere barn i familien må foreldrene fordele oppmerksomheten på alle barna, sier hun.

En annen årsak til at foreldre ikke behandler alle barna sine likt, tror hun rett og slett kommer av at de selv forandrer seg.

– Foreldre lærer mye gjennom å ha barn og er gjerne mer avslappet i foreldrerollen når det gjelder senere barn enn første barn. Barn lenger ut i søskenflokken kan gjerne oppleve å ha en litt friere stilling enn første barn.

Foreldre kan selvfølgelig aldri behandle alle barn likt og skal heller ikke gjøre det. Barn er også ulike fra naturens side og trenger ikke det samme. Men det er selvsagt viktig at foreldre ikke favoriserer et barn fremfor et annet.

Foreldre bør ikke ha dårlig samvittighet

Rogde mener foreldre absolutt ikke bør ha dårlig samvittighet for at de ikke gir senere barn like mye oppmerksomhet som de føler at de ga det første barnet.

– Jeg tror småbarnsforeldre i dag opplever mye stress med hensyn til å «gjøre det rette» i foreldrerollen. Å tenke at de må kompensere med tanke på å gi barn lenger ut i søskenflokken «det samme» som det første barnet fikk, tror jeg er en lite fruktbar tenkemåte. Viktigere er det tror jeg å prøve å se hvert enkelt barns egenart, og prøve å se hva det enkelte barnet trenger.

– Det ligger mye læring for barna i det å ha søsken. Barna lærer gjennom å observere de andre barna i familien, se hva søsknene gjør, og se hvordan foreldrene forholder seg til disse. På denne måten får barn med søsken en annen stimulering og erfaring enn barn uten søsken. Dessuten er IQ-differansen mellom søsknene såpass liten, sier hun.

Både arv og miljø

Jon Martin Sundet forklarer at intelligens er arvelig men at den i stor grad også påvirkes av miljø.

– Det er mange studier som viser at genetikk spiller en rolle for forskjellene mellom folk, i alle fall i den vestlige verden, men at også miljø spiller inn på forskjellene. Dersom man for eksempel observerer to personer i Norge med forskjellig intelligens, så vil genetikk spille en rolle. Men ser man på en person fra Norge og en fra Somalia, er det ikke så sikkert at forskjellen har noe med genetikk å gjøre, sier han.

Det er ifølge Sundet også stor usikkerhet rundt hvordan IQ-tester kan brukes i andre kulturer enn vestlige.

– Dette kommer av at intelligenstester måler ferdigheter som er kulturelt bestemte og de er lagd for kulturer som vi har i vesten. Når man da kommer til land hvor andre ferdigheter teller mer, må man være mer forsiktig med å stole på resultatene. I enkelte afrikanske og asiatiske land er for eksempel sosial intelligens viktigere enn IQ.

– De siste 50-60 årene har imidlertid resultatene fra IQ-tester blitt betydelig bedre, gjennomsnittlig sett. Frem til de siste ti årene har de yngre generasjoner bare gjort det bedre og bedre på testene, legger han til.

LES OGSÅ: Slik hjelper du barnet til god selvtillit

Til forsiden