TV-SERIER: Undersøkelser viser at stadig flere tenåringsforeldre ser på ungdomsserier for å skape dialog med barna.  Foto: NTB Scanpix
TV-SERIER: Undersøkelser viser at stadig flere tenåringsforeldre ser på ungdomsserier for å skape dialog med barna. Foto: NTB ScanpixVis mer

13 Reasons Why

- Den kleine samtalen med mor eller far kan bli mindre klein når en har vært innom det meste av temaer fra før

Undersøkelse viser at TV-serier kan bedre forhold mellom tenåringer og foreldre.

Ungdomsserier som tar opp alvorlige og dype temaer som tenåringer er opptatt av, og opplever underveis i denne sårbare og altoppslukende livsfasen, er i vinden som aldri før. Vi kan nevne serier som norske «Skam» (NRK), amerikanske «13 Reasons Why» (Netflix) og svenske «Portkode 1321» (SVT) som gode eksempler på TV-serier med viktig budskap som omhandler ungdomstiden. (PSST: 13 grunner til at vi trenger en ny sesong av 13 Reasons Why!)

En global undersøkelse, som nylig er blitt gjennomført av strømmetjenesten Netflix, viser at 80 prosent av foreldre har sett en såkalt ungdomsserie som deres barn ser for å forstå dem bedre. Og det er dermed grunn til å tro at tenåringsforeldre prøver å forstå barna sine bedre ved å holde seg oppdatert på hva barna følger med på.

Undersøkelsen viser også at tenåringene på sin side ønsker utviklingen velkommen. 74 prosent av de spurte tenåringer sier nemlig at de ville vært interessert i å snakke med foreldrene om en serie de ser på. Både barn og voksne (89 prosent av foreldre og 70 prosent av tenåringer) mener at det er en god måte å få kontakt på.

13 REASONS WHY: Den amerikanske serien 13 Reasons Why har fått massiv oppmerksomhet for å ta opp temaer som selvmord og voldtekt. I serien følger vi skoleelevene Hannah Baker (spilt av Katherine Langford) og Clay Jensen (spilt av Dylan Minette). Foto:  Foto: Beth Dubber // Netflix
13 REASONS WHY: Den amerikanske serien 13 Reasons Why har fått massiv oppmerksomhet for å ta opp temaer som selvmord og voldtekt. I serien følger vi skoleelevene Hannah Baker (spilt av Katherine Langford) og Clay Jensen (spilt av Dylan Minette). Foto: Foto: Beth Dubber // Netflix Vis mer

LES OGSÅ: Skam sesong 4: - Gleder meg skikkelig til å se hva som skjuler seg bak hijaben til Sana, det lure blikket og den rappe kjeften

Dette bekrefter også Kate Elin Søyland, som er par- og familieterapeut og daglig leder ved privatpraksisen Åpen Dialog i Sandnes, overfor KK.no.

- Det å være ungdom og det å være voksen og foreldre, er to vidt forskjellige verdener selv om likheter finnes. En serie som er for og med ungdom, på deres premisser, gjør gjerne at en kan få til en naturlig dialog om ulike temaer som er høyst relevante, uten at det blir kleint eller en form for moralpreken.

Det er noe tenåringene kan identifisere seg med – eller forstå, forklarer Søyland.

- Da blir det mer ufarlig å prate om dette fordi vi «bare snakker om serien på Netflix». For de som ønsker det kan det være en fin døråpner for å snakke om eget liv: «Så du hadde ikke blitt sinna om JEG kom hjem og sa jeg var homofil?». Om det bare er et hypotetisk spørsmål eller starten på en erkjennelse vil bare tiden vise. Men åpen dialog er både positivt og sunt – og flott at filmer og serier kan være til god drahjelp til meningsfulle samtaler for dagens ungdom, påpeker Søyland til KK.no.

Inspirerer til mer enn «small talk»

Ifølge undersøkelsen kommer det frem at mens 56 prosent av foreldre synes det er vanskelig å snakke med tenåringer, svarer nesten alle foreldre, hele 93 prosent, over hele verden at det å se aktuelle serier gir dem mer å snakke om. Det er 78 prosent av tenåringene enig i. I tillegg viser det seg at det å se på tenåringenes serier nå og da inspirerer til mer enn bare «small talk». 

SKAM: Den norskproduserte ungdomsserien Skam har engasjert ungdom og voksne verden over. I serien møter vi jentegjengen Chris (spilt av Ina Svenningsdal), Eva (spilt av Lisa Teige), Sana (spilt av Iman Meskini), Vilde (spilt av Ulrikke Falch) og Noora (spilt av Josefine Frida Pettersen).  Foto:  Foto: NRK
SKAM: Den norskproduserte ungdomsserien Skam har engasjert ungdom og voksne verden over. I serien møter vi jentegjengen Chris (spilt av Ina Svenningsdal), Eva (spilt av Lisa Teige), Sana (spilt av Iman Meskini), Vilde (spilt av Ulrikke Falch) og Noora (spilt av Josefine Frida Pettersen). Foto: Foto: NRK Vis mer

LES OGSÅ: Slik snakker du med barn og tenåringer om overvekt

- Man får luftet temaer uten at det handler om ens eget liv: «Hvordan ville du og pappa reagert om jeg kom full hjem?»

Det gir dem en mulighet til å snakke om vanskelige emner. Når det kommer til vanskelige samtaleemner som sex, mobbing og stress, sa 79 prosent av foreldre og 65 prosent av tenåringer seg enige i at det å se på samme serier kan hjelpe dem å starte dialogen. De fleste tenåringer, 71 prosent, er også enige i at det å ha foreldre som ser på seriene de liker kan hjelpe dem å forstå hva som skjer i livene deres.

- På hvilken måte er serie-titting en god samtalestart foreldre og tenåringer imellom? Finnes det noen negative faktorer tilknyttet dette?

- Jeg liker at du bruker ordet «samtalestart» - for det er nettopp dét det er. Begynnelse på en dialog – en får luftet temaer uten at det handler om ens eget liv: «Hvordan ville du og pappa reagert om jeg kom full hjem?». En får luftet verdier og grenser – og kanskje ungdommen i huset tester «hvor mye du tåler» - og ikke minst, er du som forelder til å stole på? Foreldre lærer om «dagens ungdom» og får mer innblikk i alt fra kultur, språk, hva er de opptatt av og «Hvorfor liker du denne serien?» kan være et godt spørsmål, forklarer Søyland.

LES OGSÅ: Alkohol og tenåringer: - Ha en samtale som voksne

PORTKOD 1321: I Sverige har serien Portkod 1321 engasjert ungdom og voksne, og serien er også blitt sendt på NRK. Agnes (t.v.) spilles av Fanny Klefelt og Steph av Happy Jankell. Foto:  Foto: Peter Cederling // NRK
PORTKOD 1321: I Sverige har serien Portkod 1321 engasjert ungdom og voksne, og serien er også blitt sendt på NRK. Agnes (t.v.) spilles av Fanny Klefelt og Steph av Happy Jankell. Foto: Foto: Peter Cederling // NRK Vis mer

- Kanskje blir den tradisjonelle «Nå skal du høre her, gutt...»-samtalen helt overflødig

Hun mener at foreldre, ved å se på serier som opptar ungdommen, får oppdatert sin kunnskap på tenåringer generelt og at dette kan lede til gode samtaler med ens egen tenåring spesielt.

- Den kleine (i alle fall ofte fra ungdommens side!) samtalen med mor eller far kan bli mindre klein når en har vært innom det meste av temaer fra før – og kanskje blir den tradisjonelle «Nå skal du høre her, gutt...»-samtalen helt overflødig. Negative sider kan være om den voksne forelderen kun syns at alt er kult. Det er de unge som skal være de kule(ste) og gjerne utfordre de voksnes verdier og levemåte. Tenåringer trenger at vi foreldre/voksne er litt «gammeldagse» ellers så må de være så ekstreme for å overgå sine foreldre. For det ligger i ungdommens natur og ikke minst utvikling – at de skal skille seg ut og gjøre litt opprør, forklarer hun, og legger til:

- I et trygt hjem skjer den prosessen ofte på en sunn og god måte. Det kan også være negativt om de voksne begynner å bekymre seg for alt mulig «at det skal skje in real life» eller om man aldri tør å stille et direkte eller åpent spørsmål, en holder det trygt på det overflatiske (i serieuniverset). Det er for øvrig interessant at studien er gjort i flere land – det viser dens relevans, ungdom ser også viktigheten av gode samtaler – og ja, ungdommen er bedre enn sitt rykte!

For de som ønsker det kan det være en fin døråpner for å snakke om eget liv: «Så du hadde ikke blitt sinna om JEG kom hjem og sa jeg var homofil?»

Metoden som er brukt av Netflix: Zeno Research & Insights spurte 1275 foreldre med tenåringer og 1275 tenåringer mellom 13 og 18 år, på tvers av syv land (USA, Canada, UK, Australia, Mexico, Brasil og Italia). Undersøkelsen ble gjort fra 16. til 24. mars 2017. Tallene er vektet for å sikre lik representering av alder og kjønn i hvert land. Den totale feilmarginen for det internasjonale datasettet er +/- 3 prosentpoeng for hvert utvalg.

- Finnes det andre gode måter å skape dialog på mellom foreldre og tenåringer enn kun å se på ungdomsserier sammen?

- Ja, her er det bare fantasien som setter grenser – men det er smart å hive seg utpå når ungdommen selv signaliserer at «nå vil jeg snakke». Bruk tid sammen, både hjelp til med vanskelige lekser og bli med på hans eller hennes fritidsinteresser om du får lov – selv om det ikke er din personlige favoritt. Andre gode situasjoner kan være når man kjører bil da kan en ikke bare stikke ut om en ikke liker temaet og en slipper å sitte å se den andre inn i øynene - «det gir litt mer space». Hva med å gå en tur sammen? Eller, om du går inn for å si god natt, spør hvordan dagen har vært. Ikke press på, men gå i den andres tempo. Dype samtaler handler også om tillit og trygghet og det må opparbeides over tid – invester gjerne litt hver dag så skal du se det vil gi avkastning, forklarer Søyland til KK.no.

LES OGSÅ: - Nå vil jeg bli mer kjent som Thomas Hayes og ikke Skam-William

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: