Mat fra planteriket er sunt - men barn trenger også andre matvarer. Foto: Shutterstock ©
Mat fra planteriket er sunt - men barn trenger også andre matvarer. Foto: Shutterstock © Vis mer

Denne dietten kan skade barnet ditt

Publisert

– Det har forekommet tilfeller av alvorlig sykdom hos familier med dette kostholdet, forteller Helsedirektoratet. 

Utelater du kjøtt, fisk, melk og egg fra kostholdet, krever det stor matvarekunnskap for å sikre at du får i deg de næringstoffene du trenger. Spesielt barn og gravide er utsatte.

Fraråder vegankosthold til barn

Arnhild Haga Rimestad, seniorrådgiver i Helsedirektoratet forteller at de fraråder et vegankosthold til barn, og særlig barn under tre år. 

– Et vegankosthold har flere utfordringer, og for barn er det et særskilt problem at kostholdet kan gi for lite energi. Barn har små mager, og det er derfor viktig at maten har nødvendig mengde energi og sammensetning av vitaminer, mineraler, kalsium og riktig proteinkvalitet, sier Haga Rimestad som også påpeker at barnets raske vekst gjør det ekstra viktig å sikre riktig og tilstrekkelig næringsinnhold.

– Et vegankosthold krever stor kunnskap om matvaresammensetning. Foreldre som velger å gjennomføre et vegankosthold til sine barn, selv om vi fraråder det, anbefaler vi å søke hjelp av ernæringsfysiolog for å sikre at barnet får et riktig sammensatt kosthold med de næringstoffene det trenger, oppfordrer Haga Rimestad.  

Et multivitaminpreparat og kalsium kan anbefales til de fleste veganere, for å redusere risiko for mangeltilstander, i følge Helsedirektoratet. (2)

Kan rammes av rakitt

Et strengt vegankosthold innebærer risiko for mangel på en rekke vitaminer og mineraler, for eksempel vitamin D-mangel som kan medføre sykdommen rakitt.

– Det har forekommet tilfeller av rakitt, hos familier med ekstremt vegankosthold, forteller Haga Rimestad.

Vitamin D hjelper kroppen med å ta opp kalsium og fosfat som barn trenger for å bygge sterke bein. Mangelen på D-vitamin kan medføre veksthemming og forsinket skjelettutvikling. Knoklene til barna blir myke og svekkede. Når barnet begynner å gå, vil vektbelastningen føre til at leggene buer utover - og forårsaker uttalt hjulbenthet.

Rakitt kan også medføre deformasjoner i bekkenet, som kan vanskeliggjøre en fødsel. Rakitt var inntil for få år siden en nærmest utryddet tilstand i Norge. De senere år er forekomsten økt noe, men nesten utelukkende blant innvandrere. (1)

– Dersom foreldre ønsker at barnet sitt skal følge et vegankosthold eller andre strenge dietter, bør man passe på at barnet går regelmessig til legen for å avdekke om det oppstår mangler på bestemte vitaminer og mineraler, råder ernæringsfysiolog Ingvild Steen Nøding, hos Opplysningskontoret for Melkeprodukter.

Gravide må være ekstra oppmerksomme

– Helsedirektoratet anbefaler også gravide til være ekstra varsomme med et rendyrket vegankosthold, påpeker Haga Rimestad. – Gravide har et økt behov for en rekke næringsstoffer. Man bør være ekstra oppmerksom på å få i seg nok energi, jern, folat og vitaminer. De som planlegger graviditet anbefales folattilskudd i forkant av graviditeten og i første trimester av svangerskapet, forteller Haga Rimestad.  

Offentlige helsemyndighetene anbefaler at du snakker med jordmoren eller legen din om eventuelle kosttilskudd i tillegg til folat. (3)

Ulike motivasjoner

Det kan være mange grunner til at foreldre ønsker at deres barn skal følge et vegetarisk eller vegansk kosthold.

– Jeg antar det kan være en tro eller overbevisning som fører til at man velger et slikt kosthold for seg selv og dermed også for sine barn. Begrunnelser kan være at man tenker at vegetarisk eller vegansk kosthold er bra for ens egen helse og/eller for miljøet. Det kan også værebegrunnet med tanke på dyrevelferd, sier Steen Nøding.

Tre hovedtyper vegetarkosthold 

Man deler ofte inn vegetarkost i tre hovedtyper, henholdsvis vegankost, lakto-vegetarisk kost og lakto-ovovegetarisk kost.

Vegankost:Lakto-vegetarisk kost:Lakto-ovo-vegetarisk kost:

Baserer seg 100 % på planteføde (vegetabilske matvarer) og utelater helt animalske produkter som kjøtt, fisk, egg, melk og meieriprodukter, samt produkter som stammer fra animalier som gelatin fra svin. 

Baserer seg på planteføde (frukt, grønn­saker, korn og belgvekster), men med melk og meieriprodukter (for eksempel ost, surmelk) i tillegg.

Lakto kommer fra lac som betyr melk på latin

Baserer seg på planteføde, med melk, meieriprodukter og egg i tillegg.  

Kilde: (2)  

Et vegetarisk kosthold - nok jern kan være en utfordring.

– Et vegetarisk kosthold som inneholder melk og egg, vil i de fleste tilfellene være helt OK, både for barn og gravide. Det kan imidlertid være en utfordring å få tilstrekkelig jerntilførsel. Vegetarianere har et kosthold fritt for hemjern - det vil si jern fra kjøtt. Dette må erstattes med vegetabilsk jern. I et vegetarisk kosthold er grove kornprodukter en viktig jernkilde. Bruk gjerne frukt, bær eller grønnsaker som inneholder vitamin C i alle kornmåltider. Da stimuleres opptaket av jern fra kornvarene, sier Haga Rimestad. 

Hun kjenner ikke til hvor utbredt jernmangel er blant vegetarianere, men påpeker at dette er et problem man bør være oppmerksom på. 

Vegetarisk kosthold har også fordeler

– Hvilke fordeler har et vegetarisk kosthold?

– Et vanlig, norsk kosthold har mange skjulte fettkilder fra kjøtt. Dette unngå vegetarianere. De bør likevel velge magre melkeprodukter, da disse kan gi mye fett. En annen fordel er at vegetarianere får i seg mye frukt og grønt, noe som er en mangelvare for mange nordmenns kostvaner, påpeker Haga Rimestad.

– Et vegetarisk kosthold inneholder mye frukt, bær, grønnsaker, nøtter, bønner, erter og frø. Det er bra. Vi anbefaler generelt et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensende mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.

– Dessuten har vanlig, norsk kosthold mange skjulte fettkilder blant annet fra ulike kjøttprodukter som kjøttdeig, pølser og kjøttkaker. Dette unngår vegetarianere. Fettinntaket kan imidlertid bli høyt hos vegetarianere dersom innslaget av melk, ost, smør, margarin og planteoljer med høyt fettinnhold er stort, men fettinnholdet er samtidig lettere å regulere enn i et blandet kosthold fordi det er færre “skjulte” fettkilder. Også vegetarianere kan med fordel velge melk og meieriprodukter med lavere fettinnhold, sier seniorrådgiveren fra Helsedirektoratet.

Ernæringsfysiologens råd til veganere og vegetarianere:

[[{"type":"media","view_mode":"article_right_align","fid":"62269","attributes":{"alt":"Ern\u00e6ringsfysiolog Ingvild Steen N\u00f8ding: Disse n\u00e6ringstoffene skal du passe p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 nok av!","title":"Ern\u00e6ringsfysiolog Ingvild Steen N\u00f8ding: Disse n\u00e6ringstoffene skal du passe p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 nok av!","typeof":"foaf:Image","wysiwyg":1,"class":"media-image media-image-right","style":"float: right;"}}]]

Ernæringsfysiolog Ingvild Steen Nøding trekker frem disse næringsstoffene som veganere og til en viss grad også vegetarianere bør være spesielt oppmerksomme på.

  • Kalsium er viktig for flere funksjoner i kroppen, blant annet tenner og skjelett. Melk og meieriprodukterbidrar med mesteparten av kalsium i det norske kostholdet, men det finnes også kalsium i blant annet grønne bladgrønnsaker, brokkoli, mandler og sesamfrø. 
  • Vitamin D er nødvendig for at kalsium skal tas opp i tarmen og utnyttes i resten av kroppen og for at skjelettet skal vedlikeholdes. Vitamin D finnes kun i noen få matvarer. Tran, fet fisk og egg er de matvarene i norsk kosthold som i størst grad bidrar til inntaket av vitamin D. Enkelte matvarer er også beriket med små mengder vitamin D, for eksempel ekstra lett melk, smør og margarin. Dersom man ikke spiser fet fisk eller tar tran regelmessig, må tilskudd av vitamin D vurderes. Vitamin D dannes også i kroppen når solen skinner på huden vår, men dette er kun i sommerhalvåret her i Norge. Tilskudd er derfor spesielt viktig i vintermånedene.
  • De essensielle omega-3 fettsyrene EPA OG DHA må tilføres via kosten, da kroppen ikke klarer å produsere disse på egenhånd. EPA og DHA finnes nesten utelukkende i marint fett, det vil si fisk og sjømat. 
  • Proteiner er viktig for barn i vekst. En porsjon meieriprodukter, kjøtt, fisk eller et egg inneholder protein. Mat fra planteriket inneholder også protein. For å få alle de essensielle aminosyrene kroppen trenger, er det derfor smart å spise både animalske og vegetabilske proteiner.
  • Jern er nødvendig for barns kognitive utvikling. Det er derfor viktig å ha fokus på å gi barn jernrike matvarer. De beste kildene vi har til jern i det norske kostholdet er kjøtt og grove kornprodukter. I tillegg finner man jern i leverpostei, jernberiket prim, mørkegrønne grønnsaker som for eksempel spinat og bønner. 
  • Jod er viktig for normal vekst hos barn. Melk og meieriprodukter er kilder til jod, særlig melk og ost. Man kan også få i seg jod fra fisk, sjømat, tangmel eller alger fra havet. Dessuten finnes salt med tilsatt jod. 
  • Det kan også bli lite B12 i kostholdet, særlig med tanke på et vegansk kosthold. Melk og meieriprodukter er blant annet en kilde til B12.  

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer