NEGATIVT KROPSSNAKK: Snakker du mye om mat og kropp foran andre? Det kan påvirke i større grad enn det du tror. FOTO: NTB Scanpix
NEGATIVT KROPSSNAKK: Snakker du mye om mat og kropp foran andre? Det kan påvirke i større grad enn det du tror. FOTO: NTB Scanpix
Kropp og selvbilde:

Derfor bør du ikke baksnakke kroppen din foran barna

De fleste av oss baksnakker vår egen kropp mye mer enn vi tror - også foran barna. Kampanjen #skifttema vil få slutt på det.

I dagens samfunn er det mange tenåringer som sliter med dårlig selvbilde, og psykiske problemer har økt de siste årene. Det kan virke som at det å være tenåringsjente er en sykdom i seg selv, mener den kjente psykologen Peder Kjøs. Men også yngre barn kan slite med selvbildet.

Erika Hansson, som jobber som universitetslektor i psykologi ved Högskolan Kristianstad, har forsket på temaet. I rapporten «Skolebarns helsevaner», som ble gjennomført i Sverige i 2014, kom de frem til at omtrent 20 prosent av alle jenter i 15-årsalderen (og 10 prosent av alle guttene) prøvde å gå ned i vekt. Blant 11-åringene var det cirka åtte prosent som prøvde å slanke seg.

– Over 20 prosent av de 11 år gamle jentene syntes at de var for tykke, og blant 15 år gamle jenter var det samme tallet 50 prosent.

Forskning viser at foreldre som trigger, kritiserer og oppmuntrer til vektnedgang, fremmer et negativt kroppsbilde hos sine egne barn. Foreldrenes vaner, kan altså påvirke barna i høy grad.

– Det er ikke bevist, men det er sannsynlig, at genetikk kan påvirke barn og unges selvbilde. Men selvfølgelig er også miljøfaktorer viktige. Om foreldre kommenterer barnas vekt, vil det kunne føre til forstyrret spiseatferd, men også foreldrenes matvaner er viktig – mange barn gjør det samme som foreldrene sine. Om en jente har en mor som slanker seg, eller velger bort enkelte matvarer, vil sannsynligvis hun gjøre det også, fordi hun blir påvirket. Forskning tyder på at fellesmåltider er viktig for barn, forutsett at resten av familien har gode, sunne matvaner, sier Hansson.

Negativt kroppssnakk

Nedsettende kommentarer om egen eller andres vekt og kropp, kalles negativt kroppssnakk. Og mange av oss snakker mye om kropp, uten å tenke så mye over det.

– Spesielt blant barn og unge, vil kropp henge tett sammen med hvordan man føler seg, og denne gruppen er ekstra sårbar. Det har blitt veldig vanlig å kommentere kropp, mat og vekt i samfunnet vårt – spesielt blant kvinner, men i økende grad også hos menn, sier Cathrine Nitter ved ROS (Rådgivning og spiseforstyrrelser).

UNNGÅ NEGATIVT KROPPSSNAKK: Cathrine Nitter i ROS forteller hvorfor det er viktig å unngå negativt kroppssnakk. FOTO: Privat
UNNGÅ NEGATIVT KROPPSSNAKK: Cathrine Nitter i ROS forteller hvorfor det er viktig å unngå negativt kroppssnakk. FOTO: Privat Vis mer

ROS står bak kampanjen #skifttema, hvor negativt kroppssnakk er i fokus. De ønsker å gjøre folk oppmerksomme på at kommentarer om egen kropp og utseende, kan påvirke andre.

«Jeg burde ikke spise den maten», «æsj, jeg ser tykk ut på det bildet», «så stor jeg så ut i den genseren» – kjenner du deg igjen? Det de fleste av oss ikke tenker over, er at slike kommentarer kan ha negativ effekt på de rundt oss.

– Ofte kommenterer vi vår egen kropp for at andre skal avkrefte det vi sier. Om du sier at du burde slanke deg, forventes det at den andre personen skal si seg uenig. Men da setter du temaet kropp på dagsorden – noen preller det av seg, men andre som legger mye verdi i kropp kan være veldig sårbare for slike kommentarer, og da kan problemet vokse, sier Nitter.

LES OGSÅ: Slik beksytter du barna mot kroppspresset

Negativt kroppssnakk kan utvikle seg til spiseforstyrrelser

Barn som vokser opp i et miljø hvor kropp og mat er et stort tema, vil bli mer sårbare for inntrykk fra media og andre faktorer i omgivelsene, og derfor bli mer utsatt for å utvikle et negativt kroppsbilde og i noen tilfeller spiseforstyrrelser, ifølge Nitter.

– For å styrke selvbildet til barna, bør man snakke om maten sin funksjon, og hvordan man kan bruke kroppen som et verktøy i hverdagen, fremfor hvordan den skal se ut. Generelt bør man ikke snakke så mye om kropp.

Nitter forklarer at mange av de som sliter med spiseforstyrrelser, og spesielt overspisningslidelse, kan fortelle at problemet begynte tidlig, da kropp tidlig ble et tema. Disse personene forteller at vektrelatert mobbing, eller hyppige kommentarer på vekt og kropp fra personer rundt, har vært triggere.

– Mange forteller at problemene begynte i ung alder, fordi de kanskje var litt overvektige, også har personer i omgivelsene deres påpekt det, og da har kropp og vekt blitt et problem. Kommentarer knyttet til barnets vekt kan være gjort i beste hensikt, men kan for noen slå feil ut, fordi man legger det frem på en måte som gjør at kropp får stor verdi.

Nitter anbefaler å fokusere på andre ting enn kropp og utseende – kommenter heller egenskapene hos barnet.

– Fortell at han eller hun er en god venn eller et godt menneske, slik at man forstår at det er disse egenskapene som har høyest verdi.

Selvbildet utvikles i kontakt med andre

Nesten alle som sliter med spiseforstyrrelser, har dårlig selvbilde. Derfor er det så viktig å trygge barnet, allerede i ung alder.

– Selvbildet utvikles i kontakt med andre. Barns selvbilde vokser først i møte med foreldre, og foreldrene er barnas viktigste personer hele veien. Så kommer det andre voksenpersoner inn i bildet, som førskolelærere, lærere på skolen, trenere, og så videre. Hver eneste relasjon gir barnet mulighet til å lære om seg selv, sier Hedvig Montgomery, psykolog med familieterapi som spesialitet.

At tenåringer sliter med dårlig selvbilde, kan nesten anses som naturlig del av den biologiske utviklingen. Det er noe de må igjennom.

– Tenåringer begynner å lure på hvem de er i verden – de skal frigjøre seg fra foreldrene sine, som har vært så viktige i alle år. Mange lurer på om de er bra nok, og det i seg selv er ikke farlig. Man skal ut på søken etter seg selv, selv om det gjør litt vondt. Og dette bør foreldre møte med stor ro – det viktigste er å holde på kontakten, og ikke bryte den, selv om det kan være vanskelig til tider, sier Montgomery.

LES OGSÅ: Tuva (14) ønsket å ta sitt eget liv

Sosiale medier kan ha mye av skylden

Dagens unge vokser opp med sosiale medier, noe som kan være en av hovedårsakene til at flere sliter med lavt selvbilde, sammenlignet med tidligere.

– Det er kjempevanskelig. Dagens barn og unge har alt for mange personer å speile seg i – vi er ikke skapt for å speile oss i alle på Instagram, vi er laget for å speile oss i fem personer. Dette er en ny og stor utfordring, som vi ikke vet hvordan vi skal løse. Men vi kan ikke gjøre det for ungdommen, de må finne ut av det selv, men med vår hjelp, sier Montgomery, og fortsetter:

– Det er viktig å ikke gi dem opp, selv om de forsvinner inn i sosiale medier-verdenen, begynner å spille dataspill, eller hva det måtte være. Hold på kontakten, råder hun.

Ikke gjør mat til et stort tema

Barn som sliter med dårlig selvbilde kan prøve å gjøre noe med det ved å spise mindre, og unnlate enkelte matvarer. Det kan være fristende å ta det opp med barnet, men oftest vil det beste være å la være. Ha sunn og god mat hjemme, og spis måltidene sammen.

– Ikke mas, det vil føre til at barna føler seg dårlig. Du er den viktigste personen i livet deres, derfor er det viktig å vise at man selv er et godt forbilde, ved å fremme sunne matvaner, sier Montgomery.

I tenårene vil de fleste ha behov for å løsrive seg mer fra foreldrene, og det kan være vanskelig å ha oversikt over hva som foregår.

– Snakk med ungdommen; si at du er bekymret, og at det kanskje ikke er en grunn til det, men at du gjerne vil vite hvordan det går. Gjør hyggelige ting sammen; det vil føre til at livet blir litt mindre pyton, i en periode som er ganske pyton for mange.

Om du er bekymret, og synes at det er vanskelig å få ordentlig kontakt med barnet, kan det lønne seg å snakke med noen som har vært borti det før, som for eksempel helsesøster eller lærer.

– Snakk med personer som har sett ungdommer i denne fasen tidligere. Selv om du er kjempebekymret, bør du prøve å ikke vise det – overbekymrede foreldre er det verste tenåringer vet, det vil bare føre til at de blir mer stressa, sier Montgomery.

Finne riktig balanse

Det kan være vanskelig å finne en riktig balanse mellom å gi tenåringen pusterom, og å ikke være nok «på». Det beste rådet Montgomery kan gi, er å være mye hjemme.

– Tenåringer snakker akkurat når det passer dem, og om du ikke er der når de føler for å åpne opp om det som er vanskelig, har du gått glipp av øyeblikket. Er det en periode du skal roe ned, så er det når barna blir tenåringer, sier psykologen, og fortsetter:

– Det som er så fint, er at selvbildet utvikles i kontakt med andre mennesker. Klarer du å smile til ungdommen på ekte, hver dag, har du gjort masse for å styrke selvbildet deres. Å se at en person er glad for at du finnes, betyr masse – uansett alder. Det viktigste er å koble seg på hver dag, så barna ikke føler seg ensomme.

LES OGSÅ: Dette er det viktigste du kan gjøre for barnet ditt

Til forsiden