Mens det i mange land er slik at foreldrene helst kjører barna sine til skolen, har vi i Norge lang tradisjon for at elever, selv de yngste, skal gå eller sykle til skolen.
Nå viser ny forskning at det å gå eller sykle til skolen ikke bare er bra for barna rent fysisk, det kan også påvirke hvor bra de gjør det på skolen.
I en studie utført av Jessica Westman ved universitetet i Karlstad ble 250 barn og unge i alderen 10-15 år spurt om hvordan de hadde det med en gang til kom til skolen. I tillegg måtte de ta en ordtest.
Ifølge Forskning.no viste det seg at barna som gikk og syklet både var i best humør og gjorde det best på testen, mens de som ble kjørt av foreldrene gjorde det dårligst.
Litt overraskende var det også forskjell på det å bli kjørt av foreldrene og ta skolebussen. Elevene som tok bussen var nemlig også i bedre humør og gjorde det bedre på testen enn barna som ble kjørt i bil til skolen.
Ikke overrasket over resultatet
Knut Berntsen er rådgiver for Helsefremmende skoler i Nordland og har i en årrekke jobbet med å fremme gode rutiner for helse, trivsel og læring. Han nikker gjenkjennende til resultatene i den svenske undersøkelsen.
– Den bekrefter det de fleste av oss har erfart og det vi innerst inne vet stemmer. Mange vil kanskje føle seg truffet og få litt dårlig samvittighet for at de kjører barna sine til skolen mens de ser filmer på iPad-en. Men ingen skal ha dårlig samvittighet, vi har alle kjent på tidsklemma.
– Likevel håper jeg vi foreldre kan ta oss tid til å reflektere litt over hverdagen de har skapt for seg og sine barn. Denne undersøkelsen kan være en flott anledning til å prøve ut nye morgenrutiner, sier han.
Førsteamanuensis Elin Kolle ved Norges Idrettshøgskole er heller ikke overrasket over resultatene i den svenske studien.
– Det er forskning både fra Norge og resten av verden som viser en positiv sammenheng mellom det å være i fysisk aktivitet og læring på skolen, spesielt i matematikk, selv om forskningen ikke er entydig, sier hun.
– Det er også studier som viser at hvis man øker aktivitetsnivået til barn i løpet av skoledagen så får barn bedre resultater på skolen sammenlignet med barn som ikke øker aktivitetsnivået. Denne økningen i fysisk aktivitet kan gjøres på ulike måter, eksempelvis ved å gå eller sykle til skolen, ha FYSAK eller fysisk aktiv læring, det vil si bruke fysisk aktivitet som pedagogisk metode for å lære andre fag.
Datteren var skolevegrer - så byttet de til en liten skole
Flere positive gevinster for barna
Knut Berntsen forteller at en liten gå- eller sykkeltur før skoledagen er som et kinderegg av gevinster for elevene;
- De får fysisk aktivitet, noe alt for mange har for lite av i hverdagen.
- De blir mer våkne og får «renset» hodet etter nattens søvn eller digitale morgenstund.
- De får også vaner og holdninger til transport som de vil ta med seg resten av livet.
Mange barn er riktignok avhengige av buss ettersom skolen ligger for langt borte.
Berntsen synes det derfor er hyggelig at den svenske undersøkelsen påpeker effekten sosial omgang på bussturen har for hvordan eleven har det når han eller hun møter skoledagen.
– Vi vet at for å kunne lære må eleven være både mett, våken, engasjert og motivert. Hvordan eleven møter skolehverdagen er derfor særlig viktig for hvordan eleven lærer gjennom skoledagen. Likeså hvordan eleven opplever skolehverdagen. Mette, glade og våkne elever lærer best, sier han.
De fleste norske barn går til skolen
En undersøkelse fra 2015 viser at halvparten av alle elever går til skolen, mens 15 prosent bruker sykkel og 15 prosent bruker buss.
Det betyr at 20 prosent av elevene blir kjørt til skolen av sine foreldre, noe som utgjør om lag 120.000 grunnskoleelever i Norge hver skoledag.
Mange kommuner arbeider nå med å etablere hjertesoner rundt skolen. Dette er et område der de ikke ønsker at foreldrene skal kjøre. I stedet etablerer de steder et stykke fra skolen dere foreldrene trygt kan slippe av eleven.
– I Nordland var Mosjøen skole i Vefsn først ute med dette, men nå arbeider Bodø kommune med å få etablert det samme rundt flere skoler i kommunen. Inntil skolene har fått dette på plass kan foreldrene selv finne trygge steder å slippe av eleven som ligger noen hundre meter fra skolen. Jeg tenker at en gåtur på 200 meter er bedre enn ingen gåtur før skolestart, sier Berntsen.
– Og ikke minst, som undersøkelsen så flott viser, ha gode samtaler på bilturen i stedet for å se på iPad-en i stillhet gjør en stor forskjell.
Berntsen har forståelse for at mange foreldre velger å kjøre barna til skolen, da det ofte koster dem lite og gir morgenro for alle. Han mener allikevel at de kan vinne mye på å bryte denne vanen.
– Det er vanskelig og krever at foreldrene har reflektert over og funnet ut at det å la eget barn gå eller sykle til skolen vil være til barnets beste. Slike erkjennelser og evne til endringer i hverdagsrutinene krever mye av familiene, men de vil bli de viktigste investeringene foreldrene gjør i barna sine, sier han.
To timer ekstra fysisk aktivitet i uka
Norges idrettshøgskole, i samarbeid med flere andre universiteter og høgskoler i Norge, gjennomførte nylig en studie der de undersøkte effekten av mer fysisk aktivitet og kroppsøving blant elever på ungdomstrinnet.
Prosjektet heter «School in motion» og ble gjort på oppdrag for utdanningsdirektoratet.
– Her fant vi at blant 9.trinns elever som fikk to timer ekstra fysisk aktivitet i løpet av skoleuken etter ett skoleår gjorde det bedre på nasjonale prøver i regning og lesing enn jevnaldrende som ikke fikk økt tid til fysisk aktivitet, sier Kolle.
– Flere hypoteser har blitt foreslått for å forklare den positive effekten av fysisk aktivitet på læring, der fysisk aktivitet enkelt sagt påvirker viktige funksjoner og systemer i hjernen som igjen virker positivt på minne og læring.
– Det er ikke klart hvor mye aktivitet som må til for å få denne positive effekten, men eksempelvis i vårt prosjekt fant vi effekt etter innføring av to ekstra timer aktivitet i uken – og den dosen er jo ikke så fryktelig stor.
