Barneoppdragelse

Derfor bør du ikke straffe barna dine

Derfor mener ekspertene at straff fungerer dårlig i barneoppdragelsen.

STRAFF I BARNEOPPDRAGELSEN: Det er absolutt mulig å oppdra barn uten å bruke kjeft og straff mener ekspertene KK har snakket med. FOTO: NTB Scanpix
STRAFF I BARNEOPPDRAGELSEN: Det er absolutt mulig å oppdra barn uten å bruke kjeft og straff mener ekspertene KK har snakket med. FOTO: NTB Scanpix Vis mer
Publisert

Mens tidligere generasjoner brukte spanskrør og bjørkeris for å straffe barna sine, er det i dag heldigvis ulovlig å bruke fysisk avstraffelse og psykisk vold i oppdragelsen av barn.

Kjefting og irettesettelser er riktignok fortsatt en del av måten mange velger å oppdra barna sine på.

Men ifølge barnevernspedagog og foreldreterapeut Ellen C. Mentzoni Nilsen hos Trygge-barn.no bør foreldre ikke undervurdere skadevirkningene av slike straffemetoder.

UNNGÅ STRAFF: En negativ konsekvens av straff kan ifølge Ellen C. Mentzoni Nilsen være at barnet får dårlig selvfølelse. FOTO: Privat
UNNGÅ STRAFF: En negativ konsekvens av straff kan ifølge Ellen C. Mentzoni Nilsen være at barnet får dårlig selvfølelse. FOTO: Privat Vis mer

– Trusler, nedsetting, kjefting og ydmykelse er minst like skadelig for barn som fysisk vold. Det setter seg i kroppen og gir barn følelser som mindreverdighet, frykt og en følelse av å ikke være elsket, sier hun.

– På kort sikt kan det godt være at barnet stopper med den atferden de blir straffet for, men de lærer ikke hvordan de kan gjøre ting annerledes. De lærer bare at de kanskje må gjøre ting i smug.

– Av negative konsekvenser vil barnet kunne oppleve dårlig selvfølelse, mindreverdighet, lite mestring, følelsen av ydmykhet og skam. Båndet til foreldrene blir svekket og utrygt, sier hun.

Ikke ta ifra barn privilegier

Nilsen har også lite til overs for populære straffemetoder som «time out», husarrest og det å ta ifra barna privilegier som skjermtid eller lørdagsgodt.

– Målet er at barn skal lære om seg selv og vite hvordan de bør oppføre seg i familien og i samfunnet. Barn har sterke følelser, de reagerer ofte spontant og på ulike måter. Som for eksempel ved å slå, skrike, rope eller stikke av.

– Foreldre må hjelpe barna til å håndtere disse følelsene. Det gjør de ved å være nær, anerkjenne, forklare og hjelpe barna med å finne andre løsninger til sitt problem, sier hun.

Hun er enig i at barn trenger å lære seg at ting kan få konsekvenser, men mener dette kan gjøres på andre måter enn å ta fra barnet privilegier.

– Det nytter ikke at du på tirsdag sier «dersom du ikke er snill med lillesøster nå, så får du ikke lørdagsgodt.» Håndter situasjonen der og da - og bli ferdig med den. Dersom barnet nekter å gå med lue, så la barnet kjenne at det er kaldt uten lue. Dersom barnet eller ungdommen er trøtt på skolen fordi det har vært på mobilen hele natta, så snakk om dette. Bli enige om hvilke regler som skal gjelde.

– Velg dine kamper; hva er det viktig å fokusere på og hvorfor er det viktig? Hva kan barnet finne ut av selv og hva må du som voksen regulere? Tenk sikkerhet, verdier og at barnet skal ha en god dag med seg selv og i samspill med andre, råder hun.

Barn reagerer ulikt

Nilsen får støtte av pedagog og kursholder Liv Berit Heimstad Tønnessen som blant annet har skrevet foreldreboken «Å velge det varme blikket».

Hun mener at det å straffe barnet ved å ta fra det privilegier ofte kan gi et helt annet resultat enn det foreldrene ønsker seg.

– En trist konsekvens er at når vi straffer og fratar privilegier, så begynner barna å skjule feil eller skylde på andre, sier hun.

– Barn som får «time out» kjenner ikke hvor inderlig lyst de har til å være snill, de kjenner på at de er feil. Når de kommer tilbake er det fordi de elsker familien sin og ikke klarer byrden av å være alene. En dag har de skrudd så mye av at de ikke bryr seg lenger.

Ifølge Tønnessen kan barn reagere veldig forskjellig på å bli straffet av foreldrene sine. Noen reagerer med ulydighet eller engstelse, mens andre trekker seg bort fra foreldrene i frykt for straff og konsekvenser.

Enkelte barn vil passe på at de følger alle regler og bare oppfører seg fint, de blir med andre ord engstelige. Andre igjen reagerer med kamp.

– Som en pappa sa, i fortvilelse; vi har kjørt konsekvenser for våre barn, fordi alle sa at vi måtte være konsekvente. I dag har det sluttet å virke.

– Gutten på syv hadde brølt til far «Hvis du ikke er grei vil jeg ikke være med deg». Den dagen sluttet far å være konsekvent. Han fant en bedre vei. Kontakt, samtale, tålmodighet, tydelighet og lange sykkelturer til glede for begge to, sier Tønnessen.

Bedre å la barna få oppleve logiske konsekvenser

Dersom straff og konsekvens har motsatt effekt enn det foreldrene ønsker, er det ifølge pedagogen viktig å finne det som hjelper.

– Noe av det vonde alvoret med konsekvenstenkning og straff, er at barna tror at de må gjøre seg fortjent til å elskes. Tanken om at «jeg er feil, jeg får ikke til å være et snilt barn». Alle må lære at det vi gjør har konsekvenser, men for at det skal skje må konsekvensene være logiske.

HOLDER FORELDREKURS: Liv Berit Heimstad Tønnessen opplever at enkelte foreldre tror straff må være en del av barneoppdragelsen. FOTO: Privat
HOLDER FORELDREKURS: Liv Berit Heimstad Tønnessen opplever at enkelte foreldre tror straff må være en del av barneoppdragelsen. FOTO: Privat Vis mer

– Logiske konsekvenser kan være at om du kommer for sent til taco på fredag, så må du spise rester om det er mer igjen. Eller at du blir våt om du går ut uten regntøy. Slike konsekvenser svekker ikke tilliten til de voksne, men de tar barna på alvor og så er de fornuftige, ja logiske, sier hun.

- Ikke bruk for makt i oppdragelsen

Men hva kan foreldre gjøre dersom straff og ulogiske konsekvenser har ført til frykt, løgn eller avstand?

Tønnessen, som holder kurs for foreldre og ansatte i skoler og barnehager over hele landet, forteller om en far som deltok på et av hennes foreldrekurs.

Han fikk en aha-opplevelse da han oppdaget at det ikke var den 14 år gamle datteren som hadde begynt å bli en frekk tenåring, men at han hadde begynt å kontrollere, straffe og kjøre konsekvenser fordi han trodde det skulle være slik når de ble tenåringer.

– Etter foreldrekurset gikk han hjem og ba datteren om unnskyldning og begge fikk en ny start. Etter en kort tid fikk jeg vite at far fant fram til nærheten de en gang hadde. Han oppdaget at det ikke var datteren som var blitt frekk, men at han var for hard og hadde lyttet til feil råd, sier hun.

– Og helt ærlig, tenk på de relasjonene som er viktige for deg. Hvis du får kjeft og blir straffet av kjæresten eller lederen din, blir ikke du også utrygg, stresset og går i forsvar? Eller kanskje prøver du å gjøre dem glad ved å gi dem noe fint eller være hjelpsom?

– Vi har ikke bruk for makt i oppdragelsen. Når vi innser hvor viktige vi er for barna, så kan vi heller si klart ifra – uten å kjefte.

Finn ut hva som ligger bak barnets atferd

Når barn ikke gjør som foreldrene vil, for eksempel at de ikke vil legge seg, kan det være lett å ty til trusler.

Men før vi tyr til dette, mener foreldreterapeut Ellen C. Mentzoni Nilsen at vi bør ta et steg tilbake og tenke over hva som kan ligge bak barnets atferd.

– Dersom barnet ikke vil legge seg fordi det er engstelig for noe, så er det ekstra viktig å vise trygghet og ro. Det viktige er å forsøke å sette seg inn i hvorfor barnet ikke vil legge seg. Kan barnet være overtrøtt? Sliten? Sulten? Utrygg på deg og hvordan du som forelder har det? Det kan være så mange grunner til at barn ikke vil legge seg, sier hun.

– Behold roen og vær forutsigbar. Ha klare kveldsrutiner. Husk på at barn kan trenge mer trygghet og omsorg om kvelden – selv om de er begynt å bli store. Vis barnet den tryggheten – uansett!

Gode råd for å unngå bruk av straff i oppdragelsen:

  • Vær en varm og tydelig voksen.
  • Tenk igjennom hva slags forelder du ønsker å være og hvilke regler dere skal ha hjemme.
  • Behold roen i deg selv. Tenk at du er en veileder for barnet slik at barnet kan lære av det som skjer og lære om seg selv. Det viktige er at du gjør det du kan for å bevare det sterke båndet mellom deg og barnet. Da vil barnet lettere oppsøke deg når det har behov for trøst og trygghet opp gjennom årene.
  • Det er viktig å tenke langsiktig, at dette skal være læring for barnet.
  • Ha gode stabile rutiner.
  • Bruk humor!

Kilde: Ellen C. Mentzoni Nilsen, Trygge-Barn.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer