Skarlagensfeber:

Derfor bør du sjekke tunga til barn med feber

Sykdommen er sjelden farlig, men oppsøk lege dersom barnet har symptomer, råder legene.

SKARLAGENSFEBER: Sykdommen fører blant annet til feber, utslett og sterke smerter i halsen, og kan være svært ubehagelig for barnet. FOTO: NTB
SKARLAGENSFEBER: Sykdommen fører blant annet til feber, utslett og sterke smerter i halsen, og kan være svært ubehagelig for barnet. FOTO: NTB Vis mer
Publisert

Et større utbrudd av skarlagensfeber har de siste ukene skapt frykt blant foreldre i Storbritannia, da det i skrivende stund har ført til 13 dødsfall blant barn.

Nå har det også begynte å komme rapporter om utbrudd flere steder her i Norge, blant annet i Molde hvor rundt 80 barn er meldt smittet.

Men hva er egentlig skarlagensfeber og har norske foreldre også grunn til å frykte denne sykdommen, på bakgrunn av det som har skjedd i Storbritannia?

Starter med halssmerter og feber

Carina Saunders jobber som barnelege ved Ullevål sykehus. Hun forklarer at skarlagensfeber er en sykdom som skyldes halsbetennelse med en bakteriegruppe som kalles gruppe A streptokokker. Det betyr imidlertid ikke at alle som får halsbetennelse med denne bakterien utvikler skarlagensfeber.

– Skarlagensfeber starter vanligvis med smerter i halsen og feber. Noen barn opplever også hodepine og hovne lymfekjertler på halsen. Mange opplever kvalme, oppkast og magesmerter, mens andre har mest vondt i ørene, sier Saunders.

Andre symptomer på skarlagensfeber er at mandlene i halsen vanligvis blir store og røde, og man kan få et hvitt belegg bak i svelget.

Mange barn får også en såkalt «jordbærtunge», det vil si at tungen får en sterk rødfarge og oppsvulmede papiller.

Sykdommen smitter ved dråpesmitte, for eksempel når vi hoster eller nyser. Vanligvis tar det cirka en til fire dager fra man er smittet av skarlagensfeber til man utvikler symptomer.

Kjennetegnes av rødt utslett

Selve ordet «skarlagen» kjenner nok mange igjen som navnet på en vakker høyrød farge, og skarlagensfeber har fått navnet sitt på grunn av det skarlagensrøde utslettet man får etter at sykdommen har brutt ut.

– Etter en til to dager kommer et rødt finprikket utslett, som vanligvis sprer seg på halsen, bak ørene, og i ansiktet, under armene, framsiden av albuene, i lysken og deretter resten av kroppen. Det kjennes ut som å ta på fint sandpapir og blekner dersom man klemmer på det. Det kan ligne litt på solbrent hud, forklarer barnelegen.

«JORDBÆRTUNGE»: Oppsvulmede papiller på tungen og rødt utslett på kroppen, er to vanlige kjennetegn på skarlagensfeber. FOTO: NTB
«JORDBÆRTUNGE»: Oppsvulmede papiller på tungen og rødt utslett på kroppen, er to vanlige kjennetegn på skarlagensfeber. FOTO: NTB Vis mer

Regnes som barnesykdom

Utslettes skyldes et giftstoff som produseres av enkelte gruppe A streptokokker. I tiårsalderen regner man med at rundt 80 prosent av oss har blitt immune mot denne giften, skarlagensfeber betraktes derfor som en barnesykdom.

Selv om voksne også kan få det, rammer skarlagensfeber først og fremst barn i alderen fem til 15 år.

– Sykdommen behandles med antibiotika, vanligvis penicillin. Dersom sykdommen behandles er prognosen veldig god og det er sjelden behandlingen for skarlagensfeber ikke virker, sier Saunders.

– Dersom skarlagensfeber ikke behandles med antibiotika kan man utvikle komplikasjoner, som revmatisk feber, nyresykdom, hjernehinnebetennelse, lungebetennelse eller blodforgiftning. Men dette opptrer heldigvis veldig sjelden.

Sjeldent alvorlige komplikasjoner

Før man hadde antibiotika var skarlagensfeber en fryktet sykdom, spesielt på 1700- og 1800-tallet. Ifølge Lommelegen.no kunne det gi blindhet eller døvhet, om man i det hele tatt overlevde.

I dag er det ifølge barnelege Carina Saunders imidlertid sjelden man ser slike alvorlige komplikasjoner forbundet med dette.

Men det er viktig at man oppsøker legen dersom barnet har feber, sår hals, nedsatt allmenntilstand og andre symptomer forenlig med sykdommen, sier hun.

Kan skyldes mindre immunitet

En teori er at det store utbruddet i Storbritannia skyldes mindre kontakt mellom barn under koronapandemien, og at dette har ført til mindre immunitet mot streptokokkbakterien.

Lege Yngvild E. Bentdal ved avdeling for smittevern og vaksine hos Folkehelseinstituttet, bekrefter at det her i Norge har vært litt flere halsbetennelser med Streptokokk A nå det siste året.

Men så langt har man ikke sett flere alvorlige sykdomstilfeller forårsaket av Streptokokk gruppe A blant barn, sammenlignet med før pandemien.

– Dette er noe som kan endre seg og FHI følger nøye med på dette. Årsaken til økningen i England kan være relatert til at det er flere virusinfeksjoner som sirkulerer samtidig nå, og det kan være noe immunitetsgjeld i befolkningen på grunn av smitteverntiltak under pandemien, sier hun.

– Utviklingen når det gjelder streptokokk A- infeksjoner i Norge de senere år under pandemien og nå, er at vi ikke har sett den samme utviklingen her i Norge som de har sett i UK.

Rådet fra Folkehelseinstituttet er at foreldre forholder seg som tidligere, og at de oppsøker fastlege eller legevakt hvis barnet har symptomer på halsbetennelse eller skarlagensfeber for vurdering av om det er behov for antibiotikabehandling.

– Landets fastleger og legevaktsleger er vant til å håndtere disse diagnosene, forsikrer hun.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer