Det er lett å pynte litt på sannheten overfor barna. Og de fleste foreldre gjør det.
Spesielt i situasjoner der man ønsker å skåne barnet for informasjon som man tror vi skåne barnet, eller informasjon som barnet ikke har forutsetninger for å forstå, mener Willy Tore Mørch, psykolog og professor i barnepsykologi ved Universitetet i Tromsø.
- For eksempel er det enklere for mor å si til barnet at "far er på reise", mens det korrekte er at pappa og mamma har bestemt seg for å være fra hverandre en periode, eller at mamma har fått vite at pappa har flyttet inn hos en ny kjæreste.
Truet med straff
Mørch tror likevel at å lyve for barna ikke er like vanlig lenger.
- For en generasjon siden var det vanligere å lyve om konsekvenser, at barna skulle få straff, som for eksempel at barnet må slutte å krangle med søsteren sin ellers får han "ris" når pappa kommer hjem fra jobb. Denne måten å løse et problem på er mindre vanlig i dag fordi vi i større grad har respekt for barnets egenverd og integritet, forklarer han.
Gjennomskuer deg
Men hva tjener foreldre på å fortelle en liten hvit løgn til barna sine? Ifølge Mørch vil barn på et eller annet tidspunkt gjennomskue en løgn.
- Det vil alltid dukke opp situasjoner der løgnen røpes. Dessuten er barn veldig flinke til å tolke foreldrenes atferd og få mistanke om at noe er galt, sier professoren.
En god regel er at man kan snakke med barn om alt, også de vanskelige tingene. Jeg anbefaler derfor at man ikke skal lyve overfor barn, heller ikke hvite løgner.
LES OGSÅ: 10 løgner du forteller barna
Voksne lyver én til to ganger om dagen
Svein Magnussen, professor i kognitiv psykologi ved Universitetet i Oslo, mener imidlertid at en liten hvit løgn kan gjøre en enkelt situasjon enklere og bedre.
- Det å servere noen under- eller overdrivelser, å pynte litt på det som kommer ut av munnen, er noe vi alle har lang erfaring med, mener Magnussen.
Han forteller at ifølge amerikansk sosialpsykologisk forskning lyver folk i gjennomsnitt én til to ganger om dagen i samtaler med andre som varer fire til fem minutter eller mer.
LES OGSÅ: Nettvett: Noen foreldre deler litt for mye
Finnes 3 forskjellige type løgner:
1. Direkte løgner: Forteller ting som overhodet ikke er sant. 2. Overdrivelser: Svekker eller forsterker en historie. 3. Subtile løgner: Der du ikke kan tas i løgn, fordi du skyter det inn under en annen forklaring. Kilde: Svein Magnussen, professor i kognitiv psykologi |
- Enklere løsning for foreldre
Are Karlsen, leder for Senter for Forebygging i Tønsberg, er i likhet med Willy Tore Mørch kjent med at mange foreldre velger å holde ting skjult for barna.
- Årsaken til dette er nok at det ofte er enklere å servere en hvit løgn enn å begi seg inn på en forklaring på hvorfor og hva. Barna trenger ikke å vite alt den voksne vet, sier Karlsen.
Han understreker likevel at utgangspunktet bør være at foreldre ikke skal lyve for barn.
- Når de avslører deg, vil det ikke hjelpe å fortelle dem at det er dumt å lyve i andre sammenhenger. Barn lærer like mye av å observere hva foreldrene gjør, som av hva vi sier at de skal gjøre. Barna vil med andre ord lære at det er greit å lyve. Prøv å være et godt forbilde for barna dine, råder Karlsen.
LES OGSÅ: Fri barneoppdragelse er latskap!
Forskjell på å unnlate å si det og å lyve
Karlsen sier at det er en rekke temaer vi voksne vet mye om, men som kan være vanskelig for barn å forholde seg til, for eksempel konflikter mellom voksenpersoner, økonomi og forhold på jobben.
- Men dette betyr ikke at man trenger å lyve. Det er forskjell på å unnlate å fortelle barna om alt og å lyve for barna, understreker han.
Får konsekvenser
Elisabeth Gerhardsen er barnepsykolog og forfatter av flere bøker innen barneoppdragelse. Hun støtter Willy Tore Mørch og Are Karlsen i at foreldre ikke bør lyva for barna sine.
- Et barn som opplever at det lyves for vil naturlig nok bli skeptisk til om det kan stole på de voksne, og særlig den voksne det gjelder. Dermed får du et barn som ikke har tillit til det du forteller, forklarer eller mener, fordi barnet vet at du noen ganger er taktisk heller enn ærlig, sier Gerhardsen.
- Barna tar etter deg
- Barn tar etter oss voksne. Dersom foreldrene lyver, vil barnet ikke legge så mye vekt på ærlighet selv. Det blir som røyking og kosthold. Du kan preke om helse så mye du vil, men barn ser på handlingene våre og ikke ordene, poengterer barnepsykologen.
Så hva kan du gjøre dersom barnet gjennomskuer den lille løgnen din? Og hvordan holde deg på "sannhetssiden"?
Her får du ekspertenes råd:
[[{"fid":"93375","view_mode":"article_third_left","fields":{"format":"article_third_left"},"type":"media","attributes":{"class":"media-element file-article-third-left"}}]]Willy Tore Mørch, psykolog og professor i barnepsykologi: - Barn er veldig flinke til å tolke foreldrenes atferd og få mistanke om at noe er galt, og det vil alltid dukke opp situasjoner der løgnen røpes. |
[[{"fid":"93379","view_mode":"article_third_right","fields":{"format":"article_third_right"},"type":"media","attributes":{"class":"media-element file-article-third-right"}}]]Are Karlsen, leder for Senter for Forebygging: - Barn lærer like mye av å observere hva foreldrene gjør, som av hva vi sier at de skal gjøre. Barna vil med andre ord lære at det er greit å lyve. Prøv å være et godt forbilde for barna dine. - Mange temaer kan være vanskelig for barn å forholde seg til, for eksempel konflikter mellom voksenpersoner, økonomi og forhold på jobben. Men dette betyr ikke at man trenger å lyve. - Det er forskjell på å unnlate å fortelle barna om alt og å lyve for barna. |
[[{"fid":"93378","view_mode":"article_third_left","fields":{"format":"article_third_left"},"type":"media","attributes":{"class":"media-element file-article-third-left"}}]]Elisabeth Gerhardsen, barnepsykolog: - Hvis du blir knepet i en hvit løgn, så innrøm at det du sa ikke var sant, men at du mente ikke å narre barnet. Du ville bare at det ikke skulle bli lei seg, redd, sint, eller hva det var for en følelse du ville unngå med å lyve. - Prøv å forklare på en tilpasset måte. Jeg pleier å si at barn skal ha sannheten, ikke noe annet enn sannheten, men ikke nødvendigvis hele sannheten. Det gjelder særlig ved skilsmisse, økonomiske bekymringer og foreldrenes eventuelle psyiske vansker. - Du trenger derimot ikke si hele sannheten. Barn har ikke godt av å innvies i hvor irritert du er på naboen, lei av svigerfar eller skuffet over sjefen din. Det gjør bare barn bekymret, forvirret og usikre. |
LES OGSÅ: Foreldre belønner med kjeks og is
