Barns humor

Derfor bør du tulle og tøyse med barna

Ifølge humorekspertene er vi ikke født med sans for humor. Humoristisk sans er allikevel viktig både for barns utvikling og helse.

SMÅ BARNS HUMOR: Ifølge forskning er det bra at foreldre tar seg tid til å tulle og tøyse med barnet sitt. FOTO: NTB Scanpix
SMÅ BARNS HUMOR: Ifølge forskning er det bra at foreldre tar seg tid til å tulle og tøyse med barnet sitt. FOTO: NTB Scanpix Vis mer
Publisert

Få ting er så smittsomt som en babys latter. Det er nok litt av grunnen til at vi elsker å dele filmsnutter av babyer som ler, med andre i sosiale medier.

Et eksempel er filmen «Laughing baby» som i 2006 ble lastet opp til YouTube av en svensk mann med pseudonymet spacelord72. Filmen ble et av de første skikkelig store internett-fenomenene og har i skrivende stund mer enn 16 millioner visninger.

Men betyr babyers latterbrøl at vi alle er født med humoristisk sans?

Vi har spurt Sven Svebak, professor emeritus ved NTNU og en av Norges fremste forskere på humor.

Han forklarer at det er lett å tolke latter som humor, men at det også kan være et uttrykk for glede, lek og begeistring.

– Sans for humor er sterkt knyttet til tankegang. Babyer kan le når de blir kilt og da er det et uttrykk for lekenhet, uten å være et uttrykk for humor. Humor kan ofte kjennes som en subjektiv munterhet, men det er ikke alltid at vår sans for humor passer i situasjonen og da må vi lære å undertrykke latteren. Det klarer ikke en baby, sier han.

Babyer ler som regel for første gang når de er rundt tre til fire måneder gamle. Latterkrampen kommer gjerne av enkle hendelser, som at foreldrene gjør rare lyder.

Først idet babyen nærmer seg ettårsalderen vil de første tegnene på sans for humor kommer til uttrykk i latter.

Barn har fire humorstadier

Ifølge humoreksperten er en del av den humoristiske sansen genetisk betinget, men sosialisering er faktisk viktigere enn gener i utviklingen av sans for humor. Humoren vil derfor formes av kulturen barnet vokser opp i, både med tanke på familie, nabolag og storsamfunn.

For 40 år siden ble det utviklet en teori om at humor utvikler seg i fire stadier.

– Unger utvikler seg i ulikt tempo, men det første stadiet viser seg i perioden fra omtrent ett til halvannet år. Da begynner småbarn å leke med idéer om at ting kan ha en annen mening enn den de først lærte. Et eksempel kan være at lekebilen plutselig kan være en telefon som holdes inntil øret, eller at dukka kan brukes som en bil og kjøres rundt i sandkassen, sier han.

– Det andre stadiet viser seg i løpet av andre året. Da får språket en større rolle i sansen for humor, slik som at hunden i familien kan omtales som om den er katta. Eller at en kokt potet omtales som om den er en appelsin. Slikt tøys kan utløse mye latter.

– Det tredje stadiet spiller opp fra barnet er blitt omkring tre år. Da får begrepene en større betydning enn selve språket. Et eksempel kan være at barnet tegner en katt med to hoder og i stedet for at denne merkelige katta sier mjau, vekkes latteren ved at den sier mø.

Naturlig at søsken får lik humor

I det fjerde stadiet får meningen ifølge Svebak enda større betydning.

Dette stadiet begynner vanligvis rundt syvårsalderen og kjennetegnes av at humoren blir mer kompleks. For eksempel at barnet går på tærne forbi medisinskapet for å ikke vekke sovemedisinen.

– Senere endres innholdet i sansen for humor gjennom hele livet. Den vil alltid være nøye knyttet til hva slags erfaringer vi får. Og vi kommer til å dele vår egen sans for humor lettest med dem vi deler erfaringer med.

– Sansen for humor utvikles i samspill. Barn som har søsken, får innspill fra familien. Derfor er det ikke så rart at innholdet i humoren blir noe mer lik for søsken, enn om du sammenligner med tilfeldige andre.

Ler aller mest av «titt tei»

Den britiske psykologen Caspar Addyman må ha en av verdens koseligste jobber, de siste åtte årene har han nemlig studert babyer som ler.

Gjennom å studere flere tusen babyer har han funnet ut at det de ler aller mest av, ikke er objekter men mennesker.

Og den leken som lettest får babyer over hele verden til å le er, kanskje ikke så overraskende, «titt tei».

I en artikkel i Psychology Today skriver han at latter er viktig for at babyer skal lære om andre mennesker og at det å leke «titt tei» er et godt eksempel på sosial interaksjon som selv babyer forstår og kan delta i, selv om de ikke ennå har språk.

Ifølge Sven Svebak utvikler barn sin egen sans for humor best dersom de har foreldre og besteforeldre som tuller og tøyser litt. Dersom barn møtes med beskjed om at tøys ikke passer seg eller at det de sier ikke er morsomt, kan utviklingen bremses.

Forskning i ulike kulturer viser også at barn kjenner seg tryggere i familier hvor også mor og far kan tøyse litt.

Noen har større sans for humor enn andre

Mange av oss kjenner nok noen som gapskratter av hver minste lille ting, mens andre kan være mer tungrodde når det kommer til å slippe latteren løs.

Ifølge Svebak er det faktisk slik at noen har større sans for humor enn andre og for femti år siden var han den første som utviklet en vitenskapelig metode for å måle størrelsen på sansen for humor hos voksne.

Å vokse opp i samspill med voksne som kan tøyse, samt å ha venner som inspirerer med sin sans for humor, er to faktorer som kan gjøre at noen får mer humoristisk sans enn andre.

– Det er en fordel å bli oppmuntret til å krydre samspill med litt humor allerede fra tidlig barndom og vi blir aldri for gamle til å vise vår sans for humor. Utfordringen blir større etter hvert som vi eldes, etter som mange mister mer og mer av sitt sosiale nettverk i alderdommen.

– I den store befolkningsundersøkelsen i Nord-Trøndelag viste det seg at menn, litt mer enn kvinner, i gjennomsnitt får redusert sin sans for humor når de passerer 70 år. Dette er kanskje et uttrykk for at kvinner, i gjennomsnitt, er noe flinkere enn menn til å vedlikeholde sitt sosiale nettvert når de eldes. Sansen for humor må praktiseres for å vedlikeholdes.

Humor er bra for helsen

Mange tar til orde for at humor er bra for helsen, noe som ifølge Svebak også stemmer. Han skiller riktignok mellom ulike former for humor.

Ondskapsfull humor, både rettet mot andre og deg selv, er varianter av mobbing og selvskading. Sett bortsett fra selvironi, som kan være bra dersom du ønsker å vise andre at du er som dem, et dødelig menneske med feil og mangler.

Sammen med kollegaer har han publisert tre studier om hvilken effekt den vennlige sansen for humor har på sannsynligheten for å bli gammel.

– Alle tre viser at sannsynligheten øker for høyere alder dersom du har en vennlig sans for humor. I alle fall er vennlig sans for humor et godt lim i sosiale relasjoner.

– Og selv om du skulle får et kortere liv enn du håpet, med din vennlige sans for humor, så får du trøste deg med at livet ditt ville ha blitt enda kortere om du hadde manglet din sans for humor! Derfor bør små barn hjelp til å utvikle en vennlig sans for humor, sier han.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer