Puberteten og ungdomstiden kan være en utfordrende periode i livet. Kroppen forandrer seg, og det er lett å bli usikker når man sammenligner seg med andre.
Dette er ifølge helsesykepleier Wenche Andresen, som også er fylkesleder i Oslo for Landsgruppen av helsesykepleiere, trolig en av årsakene til at det i dag har blitt vanlig for ungdom å droppe dusjen etter gymtimene.
Mange av ungdommene hun jobber med forteller at de synes det er for ubehagelig å måtte være nakne foran medelever.
– Noen skammer seg over egen kropp og er redde for å bli sammenlignet med andre. Det kan handle om vekt, men også redselen for å skille seg ut i forhold til utseende på bryster, kjønnsorganer og muskulatur. Noen velger å dusje med undertøy på, andre vasker seg på toalettet og noen dusjer hjemme. En del elever begrenser også intensiteten i kroppsøvingstimen, for å bli mindre svett, forteller hun.
Misfornøyde med egen kropp
I en verden hvor alle går rundt med smarttelefoner i lomma, er nok enkelte ungdommer også redde for at de skal bli fotografert eller filmet i garderoben. Ifølge Andresen har man på noen skoler løst dette problemet ved at elevene må levere inn mobiltelefonen sin i kroppsøvingstimene.
I forbindelse med en mastergradsoppgave i 2015, intervjuet Juni Hausken elever i tiendeklasse for å forstå hvordan elever og lærere opplevde garderobe- og dusjpraksisen i skolen.
Ifølge Forskning.no mistenkte hun på forhånd at frykten for å bli filmet var årsaken til at enkelte elever ikke dusjet etter gymtimene, men dette fant hun ikke bekreftelse på i sin undersøkelse.
Misnøye og skam over egen kropp, var ifølge Hauskens undersøkelse den viktigste årsaken til at ungdommene ikke ville dusje.
Mener dusjing bør bli påbudt
At man kan være usikker på kroppen sin og flau over å være naken, er nok noe mange foreldre også kjenner igjen fra sin egen barndom.
Men mens det å droppe dusjen etter gymtimene tidligere ikke var et alternativ, kan skolene ikke lenger pålegge elevene å dusje.
«Noen elever kan oppleve dusjing som problematisk og oppleve situasjonen som utrygg. Dersom dusjing er en utfordring for den enkelte, er det viktig at skolen ikke griper inn i enkeltelevers integritet på en måte som ikke fremmer deres helse, trivsel og læring», står det på Utdanningsdirektoratets nettsider.
Sexolog og familieterapeut Thomas J. Winther ved Curasenteret mener imidlertid at dusjing etter gymmen på skolen burde være påbudt. Gjennom å fjerne fellesdusjene som en naturlig arena for nakenhet, mener han at vi rett og slett gjør barna våre en bjørnetjeneste.
– Mindre felles dusjing gir mindre tilgang til vanlige kropper, sier han.
Han fortsetter:
– Det dagens unge ser av nakenhet ser de på nettet, og der er det stort sett bare perfekte kropper og retusjerte bilder. Alt er rynkefritt og plettfritt. På den måten skaper vi en større distanse til den normale kroppen.
– Dette problemet ser vi også i barne- og ungdomsidrett. Da vi var små dusjet vi alltid etterpå, nå foretrekker barna å gjøre det hjemme. Selv på treningssentrene er det en god del som dusjer med shorts og t-skjorte på. Alt dette fører til at det blir veldig lite eksponering for vanlige kropper.
- Vi trenger tiltak mot det enorme kroppspresset unge opplever i dag
Referansepunktet er ofte porno
Winther mener at kroppspresset blant de unge aldri har vært større enn det er nå, og at vi stadig forsterker det ved å fjerne oss fra det normale.
– Vi trenger å se hele variasjonen, både tykke og smale, da vi ved å bli eksponert for kropper i alle varianter får se at kroppen vår ikke er et problem. Om du hele tiden pakker deg selv inn fordi du mener du har et par kilo for mye og alt du ser er retusjerte kropper, får du det ikke bedre med din egen kropp. Tvert imot – du får det heller verre.
– Referansepunktet for unge i dag er ofte porno. Jeg har gutter som kommer til meg med kjempekomplekser fordi de mener at de har så liten penis. Når jeg spør dem hvor stor penis er, svarer de ofte at den er rundt 15 cm – noe som er cirka gjennomsnittet i Europa. Men guttene har sett på porno og der er det vanlig å ha peniser på over 20 cm, det blir derfor normaliteten for dem.
– Men bør det eventuelt være fritak for barn og ungdom som har vært utsatt for traumer, eller som er usikker på kjønnsidentiteten sin?
– Vi er veldig gode til å pakke inn folk som har vært utsatt for noe, men det gjør det ikke nødvendigvis lettere for dem. Vi gjør heller distansen større, slik at den som er utsatt føler at dette er skummelt. Jo flere unntak, jo vanskeligere blir det å forholde seg til egen kropp.
– Jeg jobber mye med personer som har vært utsatt for overgrep og som opplever at dem rundt dem er redde for å gi dem normal kontakt. Vi er for eksempel redde for at en klem skal føles vanskelig eller annerledes, men det er egentlig normal tilgang til kos de trenger.
– Når det gjelder kjønnsidentitet, kan det kanskje være greit å gjøre noen tilpasninger. Hvis du identifiserer deg som gutt og spiller på guttelag, kan jeg forstå at det kan være dumt å gå i dusjen med guttene etter kampen. Men om du spiller på jentelaget og ikke har hatt en kjønnskorrigerende operasjon ennå, har du fortsatt kvinnelig kjønnsuttrykk. I et slikt tilfelle vil det bare være sunt å dusje med jentene, for å få et normalt forhold til nakenhet.
Elliot Page viser frem kroppen etter transformasjonen
Foreldre bør oppmuntre barna
Selv om det i dag altså er frivillig å dusje på skolen, synes Winther foreldre og lærere godt kan forsøke å oppmuntre ungdom til å gjøre det.
– Jeg synes man i alle fall bør holde seg til de reglene som gjelder. I svømmehaller står det at kroppsvask skal skje uten badetøy, men nitti prosent gjør det med badetøyet på allikevel. Sørg for at barna holder seg til de reglene som gjelder, sier han.
– Da vi var små var det å droppe dusjen ikke et alternativ. Etter hvert var det ikke lenger skummelt, og ingen brydde seg om det eller var sjenerte.
Forsøk å finn ut hva som ligger bak
Helsesykepleier Wenche Andresen tror ungdommers vegring mot dusjing på skolen handler om samfunnets stadig økende fokus på kropp og utseende, urealistiske idealer og lite mangfold i reklame og sosiale medier.
– Jeg og mine kollegaer opplever at antallet elever som forteller om ubehag knyttet til å måtte dusje på skolen har økt de siste årene, men jeg har ikke tall eller forskning på dette, sier hun.
– Ungdomstiden er en særlig sårbar tid. Det kan være skummelt og vanskelig at kroppen endrer seg i puberteten og man utvikler seg i ulikt tempo. Det er også en periode i livet man ofte er usikker på seg selv, sammenligner seg med jevnaldrende, og er svært selvkritisk.
Når ungdom ikke ønsker å dusje, tar hun gjerne en samtale med dem for å forsøke å finne ut hva årsaken er. Gjennom å støtte og hjelpe dem med å bli trygge og mer fornøyde med egen kropp slik den er, tror hun de kanskje vil tørre å dusje etter hvert.
Hun peker på at dusjing rett etter man har trent, også er bedre for helsa. Om man ikke gjør det kan man bli kald og stiv, noe som gir større sjanse for betennelser og infeksjoner.
– Dersom man ikke dusjer etter gym er det i alle fall viktig å vaske seg skikkelig med såpe og vann, ta på deodorant og skifte til rene, tørre klær, råder hun.
– Som mor til en syvåring er det skremmende
