FAR LIKE VIKTIG SOM MOR: - Å si at den ene forelderen er viktigere enn den andre blir verken riktig eller rettferdig, mener forsker. Foto: NTB scanpix
FAR LIKE VIKTIG SOM MOR: - Å si at den ene forelderen er viktigere enn den andre blir verken riktig eller rettferdig, mener forsker. Foto: NTB scanpixVis mer

Derfor er far like viktig som mor det første året av babyens liv

- Å si at den ene forelderen er viktigere enn den andre blir verken riktig eller rettferdig, sier forsker.

En nyfødt baby er helt avhengig av sine omsorgspersoner for å overleve og i mange familier er det naturlig at mor blir hoved-tilknytningspersonen den første tiden. Ofte som et resultat av at mor ammer og at de første seks ukene av permisjonen er forbeholdt mor.

Men betyr dette at far ikke er like viktig som mor den første perioden av barnets liv?

– Nei så absolutt ikke, sier Kristin Berg Nordahl, forsker ved NUBU, Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge. Nordahl har forsket spesielt på fedres samhandling med små barn, basert på studien Barns sosiale utvikling i regi av NUBU.

– Å si at den ene forelderen er viktigere enn den andre blir verken riktig eller rettferdig, sier Nordahl.

– Mødre bærer fram barna og føder dem, og de kan gi barna morsmelk, noe fedre ikke er fysisk i stand til å gjøre. Men far kan bidra på mange andre måter. Fysisk nærhet, omsorg og gjensidig positivt samvær er ikke avhengig av om det er mamma eller pappa som utøver det, sier hun.

VIKTIG SAMSPILL: Både hvor mye fedre er sammen med barna sine og kvaliteten på samværet, har ifølge forsker Kristin Berg Nordahl innvirkning på barnas sosiale utvikling. Foto: Privat
VIKTIG SAMSPILL: Både hvor mye fedre er sammen med barna sine og kvaliteten på samværet, har ifølge forsker Kristin Berg Nordahl innvirkning på barnas sosiale utvikling. Foto: Privat Vis mer

LES OGSÅ: Hvem bør ha barna ved samlivsbrudd?

Far viktig for barnas sosiale utvikling

I studien Barns sosiale utvikling, følger forskerne 1157 barn fra de er seks måneder gamle. Nordahl har sett på samspillet mellom 750 av fedrene og deres ett år gamle barn.

– Resultatene fra forskningen min viser at både kvantitet, altså hvor mye tid man er sammen, og kvaliteten på samværet er viktig for barnas sosiale utvikling. God kvalitet på samværet vil si at samhandlingen mellom far og barn er positiv, for eksempel om far er oppmerksom overfor barnet, at de har det hyggelig, morsomt, samarbeider og er involverte i et gjensidig positivt samspill, forklarer hun.

– Dette gjelder selvfølgelig i like stor grad for mødre. Men siden mødre tradisjonelt har tilbrakt det meste av tiden sammen med barna det første året, har det vært mer fokus på tid når det gjelder far.

Undervurderer fars betydning

Nordahl får støtte av Lars Smith, professor emeritus i utviklingspsykologi ved Universitetet i Oslo.

Han tror enkelte kan ha en tendens til å undervurdere fars betydning det første året.

– Det er ikke noe i det å være «mor» som sier at mødre er bedre tilknytningsfigurer enn fedrene. Men ofte vil familiene ordne seg slik at barnet har mer kontakt med mor den første tiden og da vil barnet lettere etablere god tilknytning til mor. Far bør derfor komme mer på banen og involvere seg like mye i omsorgen. Dersom det er en situasjon hvor mor tror hun har monopol på barnet, må far insistere på å få slippe til. Hvis fedre involverer seg like mye i omsorgen som mødrene, så er de like viktige, sier han.

Ifølge Smith er den en fordel for barnet å ha tilknytning til to personer.

– Ofte er det slik at fedre og mødre utfører litt forskjellige omsorgsfunksjoner. I vår kultur er mødre ofte mer involverte i stell, mating og skiftning av bleier, mens fedrene kanskje leker mer med barna og er opptatt av litt andre ting enn det rent fysiske stellet. Det er derfor en fordel for barnet å ha to foreldre som gjør forskjellige ting, slik at omsorgen spenner over et videre spektrum enn hvis det bare er en, sier han.

LES OGSÅ: Burde pappaperm egentlig hete «slapp-av-perm»?

- Mating har ingen betydning for tilknytningen

Han peker på at tilknytningen mellom foreldre og barn hovedsakelig skjer i barnets andre levehalvår.

– Før dette har man forløpere for tilknytning og i dette samspillet kan barnet ha mer emosjonell dybde med noen mennesker sammenligning med andre. Men mating har for eksempel ikke noen betydning for tilknytningen, selv om ammesituasjonen kan være en gunstig situasjon for gode samspill. Fedre kan godt gi morsmelkerstatning og ha et samspill med barnet som er kvalitativt like godt, sier han.

– Tilknytning kan ha forskjellig kvalitet, ved at barnet har en trygg tilknytning til en person og en utrygg tilknytning til en annen. Hvis far ser barnet sitt lite og kanskje ikke har en nær og varm kontakt med barnet, kan det få en utrygg tilknytning til far. Men dette kan også være motsatt! Hvis for eksempel mor er klønete, stiv og redd for ammesituasjonen, mens far er varm og flink til å håndtere barnet, kan barnet utvikle en god tilknytning til far og en utrygg tilknytning til mor, sier Smith.

LES OGSÅ: Ammebildet skaper sterke reaksjoner

Far ekstra viktig når det kommer et nytt barn i familien

Nordahl forteller at forskningen hennes ikke sier noe om hvorvidt det finnes perioder i barnets liv hvor far blir viktigere. Men hun refererer til annen forskning som viser at fedre i mange land, særlig i Skandinavia, tilbringer mer tid sammen med barna sine nå enn før.

– Dermed har de større anledning til å få innflytelse på flere områder enn å sørge for mat på bordet og tak over hodet. Det handler kanskje mer om behovene i den enkelte familie enn om barnas alder eller utviklingstrinn, som for eksempel at far kan være ekstra viktig når det kommer et nytt barn i familien, enten ved å ta ansvar for eldre søsken eller ved å ta ansvar for babyen slik at mor kan være sammen med søsken. Eller at far stiller ekstra opp for barna og for mor når hun har en travel periode på jobben eller er syk, noe som selvfølgelig bør være gjensidig.

– Men uansett i hvilken periode - for å få innflytelse må man i alle fall involvere seg - og for å få en god innflytelse må involveringen også være positiv. Som for eksempel gjensidig positiv interesse, støtte og oppmuntring - i stedet for kritikk, masing og for stort press, legger hun til.

Bør inkluderes mer det første året

For at fedre skal ha mulighet til å få god samhandling med barna, synes hun fedrene bør bli mer inkludert i barnets liv det første året.

– Tradisjonelt har det vært mødrene som møter på helsestasjonen eller deltar i foreldregrupper sammen med andre mødre. Dette er heldigvis i ferd med å endre seg, godt hjulpet av fedrekvoten, og fedre møter oftere til helsekontroller og er sammen med barna sine og hverandre i pappagrupper.

– Dette er en god utvikling som helt sikkert kan bli enda bedre gjennom at fedre i større grad inkluderes i for eksempel innkallinger til helsestasjonen eller barnehagen. Mødrene selv kan også bidra ved å dele ansvaret for samvær, stell og omsorg helt fra starten, slik at fedrene lærer barnet å kjenne tidlig og får muligheten til å være en viktig person i barnets liv!

LES OGSÅ: - Mamma, hvorfor vil ikke pappa ha meg?

Delta i konkurranse:

Saker spesielt utvalgt for deg: