Fotballturneringen. Håndballkampen i helgen. Svømmestevnet. Stadig flere norske barn driver med flere enn én idrett, viser nyere tall fra Norges idrettsforbund.
Og med idrett hører konkurranse med.
Mammanett har spurt en rådgiver for barneidrett, en psykolog og barnepsykolog hvordan vi skal håndtere barnets holdning til konkurrerende idrett. For er konkurranse egentlig sunt for barn?
Fokus på fremgang
Ja, mener rådgiver for barneidrett i Norges idrettsforbund, Mari Bjone.
- Så lenge både trenere og foreldre fokuserer på barnets ferdigheter og fremgang fra sist. Retter voksne fokus på dette, vil barnet bli stimulert til å bli en "læringsoptimist", altså ha en sunn holdning til konkurransen.
- Barnets kjennetegn på en sunn holdning er for eksempel at det sammenligner seg med seg selv og ikke med andre, har fokus på å gjøre sitt beste, synes at konkurranse er gøy og at fokuset ligger på det å ikke alltid måtte vinne, forklarer hun.
LES OGSÅ: Gjør disse 4 faktorene barnet til en ener?
- Å konkurrere er ikke farlig
Når det er snakk om konkurranser for barn, er det viktig for Norges idrettsforbund å vektlegge at det ikke er farlig for barn å konkurrere.
- Men samtidig kan det oppfattes som lite motiverende å konkurrere hvis det kun er fokus på resultat, og at konkurransen blir svært alvorlig for barnet, sier Bjone.
- Etter endt konkurranse er det lurt å spørre om barnet hadde det gøy, og spørre videre hva barnet fikk til under konkurransen eller kampen, anbefaler hun.
6 tegn på at barnet har en usunn holdning til det å konkurrere:
Mari Bjone sier at det er viktig å huske at det er svært individuelt fra barn til barn hvordan de reagerer, og at dette skyldes at noen barn er mer konkurransemennesker enn andre, de vil vinne enhver fight og hater å tape. Dette kan du si til barnet:
Kilde: Rådgiver barneidrett ved Idrettsforbundet, Mari Bjone. |
Normalt å bli sint
- Barn har alltid lett for å sammenligne seg med andre barn, derfor er voksenes viktigste rolle å unngå å forsterke dette. Det er helt vanlig at barn kan bli sinte hvis de taper, men det som da er viktig er hvordan foreldrene, andre voksne og treneren responderer tilbake. Skuffelsen blir forsterket hvis voksne sier det var en dårlig presentasjon og kun fokuserer på at resultatet var dårlig. Derimot hvis voksenpersonen ser på det positive ved prestasjonen, kan holdningen endres og barnet kan lære noe til neste gang, forklarer Bjone i Norges Idrettsforbund.
LES OGSÅ: Barnefotball: Foreldrevettreglene du bør kunne
Barn er forskjellige
Psykolog Karen Kollien Nygaard mener at følelsen av ikke å mestre en idrett, kan være starten på at man føler seg utenfor i livet generelt.
- Barn beveger seg veldig forskjellig, selv de som er jevngamle. Man kan faktisk ha så mye som to års forskjell i utviklingen på barn. Én førsteklassing kan være på nivå med et barnehagebarn, mens en annen førsteklassing kan ha kroppskontroll som en tredjeklassing, forklarer Nygaard.
Psykologen mener likevel at det kan være sunt for barn å delta i konkurranser.
En del av livet
- Konkurranser er en del av livet. Det er selvsagt viktig for de som er gode, at de får lov til å bruke talentet sitt. Her er det viktig å finne en balanse. La gjerne barnet strekke seg etter noe, og ønske seg noe, men gi også slipp hvis dette ikke går i den ønskede retning, sier psykologen.
6 tegn på at barnet har en sunn holdning til det å konkurrere:
Kilde: Høgskolelektor i kroppsøving ved HIO, Inger Marie Vingdal |
LES OGSÅ: Slik hjelper du barnet til god selvtillit
Barn sammenligner seg med andre
Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen er usikker på om konkurranse egentlig er så bra for barn.
- Barn vil naturlig sammenlikne seg med andre, og prøve å herme etter det særlig de eldre barna gjør. De strever etter å spise med kniv og gaffel, hinke på ett bein, sykle, stå slalåm, og tegne flotte tegninger, fordi barn har et naturlig driv etter å beherske det de ser voksne og eldre barn behersker, forklarer Gerhardsen.
Hun sier at det egentlig handler om å utvikle selvstendighet og kjenne tilhørighet. Selvsagt er det et sterk element i å strekke seg, og sammenlikne seg, men målet er primært å bli god nok, ikke å bli best.
- Egentlig et forsøk på å bli lik
- Barn har en medfødt tendens til å sammenlikne seg og prøve å bli som andre, og særlig eldre barn. Det likner på konkurranse, men er egentlig et forsøk på å bli lik, ikke bedre. Samtidig er barn lekende. De gjør en masse fordi de liker det, det føles gøy, godt, er spennende, gir utløp for fantasi og følelser. Barn på lekeplassen koser seg først og fremst, de prøver å få til en lek med andre for opplevelsens skyld, ikke for å måle seg og lage et hierarki over hvem de er bedre enn, poengterer barnepsykologen.
LES OGSÅ: Barn sliter med å lære klokka
Still krav til dem
Gerhardsen synes at konkurranseidretten trekker veksler på barnets naturlige trang til å sammenlikne seg med andre, og prøve å beherske det andre får til, samtidig kommer det å kose seg med aktiviteten veldig fort i skyggen.
- Vi foreldre kan snakke om at det viktigste er ikke å vinne, men å delta, men vår entusiasme når de gjør det godt, våre heiarop og vårt skryt når de gjør det godt forteller mye tydeligere at det å vinne er det primære.
Det kan man lære sine barn uten konkurranse ved å stille krav til dem, og la de prøve og streve litt før du kommer løpende og hjelper, men sunn konkurranse, konkurranse mellom jevnbyrdige i moderate doser kan gi et godt bidrag, tror Gerhardsen.
LES OGSÅ: Overambisiøse foreldre kan skade barnet, mener psykolog
