Fødselstall

Derfor fødes det flere norske gutter enn jenter

Overtaket holder seg, uavhengig av synkende fødselstall.

FØDSELSTALL: Fortsatt fødes det flere gutter enn jenter, til tross for synkende fødselstall. FOTO: NTB
FØDSELSTALL: Fortsatt fødes det flere gutter enn jenter, til tross for synkende fødselstall. FOTO: NTB Vis mer
Publisert

Det har opptatt vordende foreldre til alle tider. Eller forresten, det opptar kanskje omgivelsene vel så mye, helt fra de får vite om kulen på magen: Blir det jente eller gutt?

De senere år har man sett en trend med såkalte gender reveal partyer, der fargekodene rosa og lyseblått på fantasifulle måter avslører for feststemte gjester kjønnet på det kommende barnet. Noen av tilstelningene har gått riktig galt, i all sin oppfinnsomhet, men det er uansett knyttet stor spenning til kjønnet for det nye tilskuddet til familien.

Tallene stuper

Da de nasjonale fødselstallene ble lagt fram av SSB i mars 2023, så man at antall fødte barn stuper i Norge. Mens det i 2021 ble født 56 060 barn, ble det i 2022 født kun 51 480, altså en nedgang på om lag 4500 levendefødte barn. Det nasjonale fruktbarhetstallet var i 2021 på 1,55, mens tallet for 2022 hadde stupt til 1,41.

– Trenden vi har sett siden 2009 fortsetter også i 2022, sier Ane Tømmerås til KK.

Hun er forsker og demograf ved Statistisk sentralbyrå og har befolkningstall som et av sine arbeidsområder:

– Antallet fødsler, på drøyt 51 000, er på sitt laveste siden 80-tallet. Det er altså den laveste fruktbarhetsraten vi har målt, og laveste antall fødsler på rundt 40 år. Dette er delvis forklart med at vi får barn senere, men vi ser også en økning i andelen barnløse, og en fortsatt nedgang i andelen som får mange barn.

Tømmerås utdyper at det på 80-tallet var færre kvinner, så i snitt har det blitt færre fødsler per kvinne i fruktbar alder. Hun mener tallene viser at kvinner fortsatt venter lenger med å få barn, og da særlig sitt første:

– Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende fortsatte å øke i 2022, og var på over 30 år i fjor. Hvorfor mange velger å vente med barn er det vanskelig å svare på, men lang utdannelse, etablering av både karriere og bolig først, og fremtidsusikkerhet, både med tanke på økonomi og klima trekkes alle frem som deler av forklaringen. Dette er også en del av en lang historisk utvikling, med et lavere antall fødte per kvinne, sier Tømmerås.

GUTTER: Til tross for nedgangen i antall barn som fødes, er at det fødes flere gutter enn jenter. FOTO: NTB
GUTTER: Til tross for nedgangen i antall barn som fødes, er at det fødes flere gutter enn jenter. FOTO: NTB Vis mer

Gutter fortsatt i flertall

Men én trend som sto seg i 2022, nedgangen i antall barn til tross, er at det fødes flere gutter enn jenter. Av barna som ble født i fjor var 26 445 gutter, mens 25 035 var jenter. Ifølge tall fra SSB ble det i 2022 født 106 gutter per 100 jenter. Omtrent den samme differansen er å se år etter år. Tall tilbake fra 1986 viser at differansen mellom gutter og jenter varierer fra 103 til 107 fødte gutter per hundre fødte kvinner.

Men hvorfor fødes det egentlig fler gutter enn jenter? Hva vil naturen eventuelt si oss med det?

Vi spør Siri Eldevik Håberg, forsker ved senteret for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet:

– Hvorfor det fødes flere gutter enn jenter er fortsatt et mysterium. Gutter og menn har høyere dødelighet gjennom hele livet, så kanskje det at det fødes litt flere gutter er en kompensasjonsmekanisme fra naturens side?

På spørsmål om det finnes en biologisk forklaring svarer Håberg:

– Når kjønnscellene lages, skal det i teorien være til like mange jenter som gutter, men man ser over hele verden at det fødes litt flere gutter enn jenter. Det er mange forskjellige teorier på hvorfor det fødes litt flere gutter, en teori er at sædceller med X kromosomer (som gir jenter) svømmer litt saktere enn sædceller med y kromosom. X kromosomet mye større enn y kromosomet. Men man vet ikke helt hvorfor man ser denne lille forskjellen ved fødsel, sier Håberg til KK.

Kjønn styrer størrelse på barneflokk?

Ifølge en eldre artikkel på SSB, forfattet av Helge Brunborg, er mange nordmenn opptatt av en barneflokk med barn av begge kjønn. Ifølge artikkelen fra 2009 vil 45 prosent av mødre som har to barn av samme kjønn, velger å få et tredje. Bare 40 prosent av dem som allerede har én sønn og én datter, får et tredje. Artikkelen peker videre på at tall for de største søskenflokkene viser at kvinner som har fire døtre, er noe mer tilbøyelige til å få et femte barn enn kvinner som har fire sønner.

Om man holder seg til naturmetoden, finnes det noen verktøy for å styre kjønnet på barnet? Mange kjerringråd er i omløp, og ikke minst munnhell. «Jente, jente, fler i vente» er et av dem, og en jordmor jeg snakket med en gang sa spøkefullt at den som har mange jenter, må bytte partner om man ønsker en gutt.

Skal vi tro Brunborgs artikkel vil par som ønsker barn av begge kjønn ha stadig avtagende sjanse for å lykkes. Fra første til fjerde barn reduseres sjansene for at de eventuelle søstrene får en lillebror fra 51,3 til 49,5 prosent. I et intervju med ABC nyheter sa Brunborg det slik:

– Har du kastet en mynt og fått mynt ti ganger, så tenker du at «nå må da 11. gangen bli krone». Altså hvis du har fem gutter, så må den sjette bli en jente. Sannsynligheten øker ikke. Heller tvert imot.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer