Det kan være utfordrende for foreldre å velge babynavn da det gjerne skal klinge godt med etternavnet og foreldrene skal komme til enighet. Mange velger navn fra listen over de mest populære navnene, mens andre ønsker et sjeldent navn.
I august ble kokebokforfatter Ida Gran Jansen (35) og samboeren Eirik Lyssand foreldre for tredje gang – denne gangen til en liten datter. Forrige uke skulle paret imidlertid støte på noe uventet da de skulle registrere babyens navn.
Etter at babyen er født og navnet er bestemt, skal babyens navn registreres i Folkeregisteret. Da de nybakte trebarnsforeldrene skulle registrere navnet «Alex», ble de bedt om å skrive en begrunnelse for valg av navnet til datteren.
Det stusset Gran Jansen over og delte med sine følgere på Instagram.

Caroline skulle bli mor på egen hånd. Så fikk hun barn med kollegaen Jonas
Oppsving i kjønnsnøytrale navn
Til tross for at navn som Nora, Emma, Ella og Sofia troner på den ferske navnestatistikken for 2022, velger mange å bevege seg vekk fra de mest populære jentenavnene.
Tone Damli og samboer Markus Foss er to av dem som har valgt å gå for et kjønnsnøytralt navn til sin datter Billie (9). I underkant av hundre kvinner i Norge har det samme navnet. Endres stavemåten til «Billy», er navnet ifølge SSB vanligere for gutter.
– Vi lever i et samfunn hvor kjønnsforskjeller er litt mindre viktige enn de før. Hvilket kjønn du har er i mange sammenhenger ikke viktig, og på et eller annet tidspunkt vil dette også nå navn, har navneforsker Ivar Utne tidligere fortalt til KK.
Det er heller ikke første gang Gran Jansen og Lyssand går for internasjonale navn. Fra før av har de sønnene Max og Louis, som begge anses som guttenavn da flest gutter har disse navnene.
Mens det er 1093 menn som har Alex som sitt første fornavn i Norge, er det kun 79 kvinner som heter det samme. Endres stavemåten til Aleks, er det kun menn som bærer navnet med denne stavemåten.

Blir bedt om å begrunne ved registrering
Mange av navnene som meldes inn går gjennom automatisk i en digital løsning på Skatteetaten.no, men det er også satt opp noen «regler» for hvilke navn som faller ut til manuelle kontroller.
– Et eksempel på det er hvis man melder inn navnet «Alex» på en jentebaby, forklarer avdelingsdirektør i Folkeregisteret Elin Imsland til KK.
– Grunnen til det er ikke at barnet ikke skal få lov til å ha navnet, men at det automatisk blir tatt ut til en kontroll når et navn er hyppigst i bruk for gutter, og navnet ønskes til en jente (eller motsatt).
Imsland forklarer videre at det ikke spiller noen rolle hvor mange av hvert kjønn som har navnet, så lenge det er i bruk av flest personer av det andre kjønnet. Da blir foreldrene bedt om å begrunne valget.
– Når det kommer til typiske navn som benyttes av begge kjønn, slik som Alex eller Kim, skriver de fleste foreldre bare at navnet er vanlig for både gutter og jenter, og det godkjennes uten noen flere spørsmål.

– Mamma kledde oss opp som tvillingene i Alice in Wonderland
Hender det er behov for utfyllende informasjon
I andre saker kan Skatteetaten ha behov for mer informasjon fra foreldrene, og det er i de sakene hvor navnet ikke er klart i bruk for begge kjønn.
– Det gjelder tilfeller der for eksempel et navn kun er i bruk av gutter i Folkeregisteret, og ingen jenter. Da kan vi ha behov for at de gir noe mer informasjon om navnet de har valgt for sitt barn og tradisjonen for navnet.
Det mange anser som kjønnsnøytrale navn, blir som hovedregel godkjent, men begrunnelsen kan brukes til å få innsikt i navneutviklingen.
Ida Gran Jansen har ikke besvart KKs henvendelser om uttalelse til saken.
