– Det er viktig å vite at vi lever i 2016 hvor snakk om kropper har blitt veldig sensitivt og at kroppsmisnøye er svært utbredt, sier psykiater og professor Finn Skårderud.
Han er en av Norges aller fremste eksperter på spiseforstyrrelser og driver blant annet Villa Sult, Institutt for spiseforstyrrelser.
Kommentarer om kropp fra viktige personer i barnets liv, kan ifølge Skårderud ofte få en mye større nedslagskraft enn avsenderen hadde ment.
– Trygge barn tåler kommentarer, men mange er svært sensitive.
– Nesten alle med spiseforstyrrelser har en opplevelse av at det var en spesiell hendelse som gjorde at de begynte å endre noe, om det så dreide seg om å begynne å slanke seg eller å trene mer. For mange var det en kommentar fra en trener, en venninne eller foreldre.
– Det betyr ikke at kommentaren var årsaken til at barnet fikk spiseforstyrrelsen, men at kommentaren traff en usikker person, sier han.

Forsiktig også med positive kommentarer
Skårderud mener foreldre bør være spesielt forsiktige med å kommentere barnas kropp, selv om det er i positive ordelag.
– Verden er full av estetisk fokus fra før av, det er ikke noe vits for foreldre å bidra til det.
– Dersom man sier at barnet er tynnere eller penere enn andre, kan kropp bli noe som blir veldig viktig for barnet. Små barn er sensitive og de har en liten evne til å ha et distansert forhold til slike kommentarer, sier han.
Hvordan foreldre selv forholder seg til sin egen kropp er også viktig. Skårderud er opptatt av at foreldre må være gode rollemodeller.
– Barn plukker opp rubbel og bit, og får med seg at du klager over at fjorårets kjole er blitt for trang. Man bør prøve å skjule slike bekymringer over egen kropp ovenfor barna sine, og heller forsøke å lage en avslappet stemning rundt kropp og mat. Jo yngre barna er, jo viktigere er det.
– Tenåringer bryr seg mest om hva andre mener, men små barn lærer av sine foreldre, sier han.
LES OGSÅ: - Norske barns lek med andre barn er så truet at den burde være på «rødliste»
Flere årsaker til en spiseforstyrrelse
Liv Sand er forsker ved Uni Research Helse, RKBU Vest, og psykologspesialist ved BUPA Stavanger. Hun har skrevet doktorgrad om kroppsbildeforstyrrelser og spisevansker blant barn og unge.
Sand sier det er viktig å presisere at spiseforstyrrelser har sammensatte forklaringer og det er alltid mer enn én årsak til at en person utvikler slike symptomer.
– Likevel vet vi at det å være svært opptatt av kropp og vekt kan være en risikofaktor for utvikling av spiseforstyrrelser.
– Slik sett kan det å få positive eller negative kommentarer om egen kropp medføre at barnet oppfatter at utseende er viktig og blir bekymret for å være fin nok, som igjen kan øke sårbarhet for usunn slanking og trening på sikt, sier hun.
– Samtidig inngår dette i en helhet hvor blant annet familiesituasjon, forhold til jevnaldrende og generelt selvbilde spiller inn i forhold til hvor store konsekvenser kommentarer om kropp vil få for den enkelte.

- Fokuser på kroppens funksjon
Sand råder foreldre til å balansere fokuset på kroppens utseende med hvilken funksjon den har.
– Slik kan barn få mer kontakt med hva kroppen er god til, hvordan den fungerer i ulike situasjoner, og hvordan ulike aktiviteter oppleves. Det er også viktig å kommentere andre egenskaper ved barnet og utvide selvbildet til å inkludere flere kvaliteter enn utseende
Tidligere trodde man at det var spesielt i puberteten barn var sårbare for kommentarer, men ifølge Sand viser forskning at barn helt ned i barnehagealder fanger opp hva som til enhver tid vurderes som attraktivt.
– Da kan eksplisitte kommentarer om utseende øke opptattheten av dette og sammenlikning med idealer. Derfor kan det være viktig å være bevisst på hvordan barns kropp- og selvbilde utvikler seg generelt, heller enn å fokusere på sensitive perioder hvor man skal være ekstra forsiktig, sier hun.
LES OGSÅ: Disse mødrene hyller strekkmerkene
Vanlig å snakke negativt om eget utseende
Dersom man opplever at barnet selv kommenterer kroppen sin negativt, mener hun det er viktig å snakke med barnet om hva som ligger bak disse tankene.
– Å si at man er misfornøyd med egen kroppsform eller figur blitt vanligere i flere aldersgrupper, og en del opplever at det er slik det er forventet å snakke om eget utseende.
– Som foreldre kan man likevel forsøke å korrigere dette, hjelpe barnet å balansere evalueringer av eget utseende, og utforske hvordan dette omtales blant jevnaldrende. Hvis barnet forteller at andre kommer med negative kommentarer om deres kropp eller vekt ved gjentatte anledninger er det også noe foreldre kan ta opp med barnehage og skole, sier hun.
Barna tar til seg foreldrenes holdninger til kropp
Sand mener det er viktig at foreldre er bevisste på hvordan de omtaler egen kropp.
– Noe av det viktigste er om omtalen er preget av kritiske evalueringer, eller uttrykker et mer balansert kroppsbilde hvor både positive og negative sider kan anerkjennes, sier hun.
– Hvis mor eller far uttrykker seg kritisk om egen kropp og gjerne også har strenge mål for kosthold og trening, er det lett at barn overfører dette til seg selv uten at det ment slik fra foreldrenes side.
– Forskning viser at en kritisk holdning til strenge kroppsidealer kan beskytte mot et negativt kroppsbilde, og dette er noe foreldre kan oppmuntre til å ved være bevisst på hvordan de omtaler egen kropp og å invitere til refleksjon rundt hva som oppfattes som fint for jenter og gutter i dagens kultur.