HJEMMEUNDERVISNING: Det er forskjellige årsaker til at foreldre velger å hjemmeundervise barna sine. Foto: Africa Studio/NTB Scanpix
HJEMMEUNDERVISNING: Det er forskjellige årsaker til at foreldre velger å hjemmeundervise barna sine. Foto: Africa Studio/NTB Scanpix
Hjemmeundervisning:

Derfor valgte familien Hilt og Grønbech hjemmeundervisning

Få familier driver med hjemmeundervisning i Norge, men interessen er økende.

– Da jeg oppdaget hjemmeundervisning, var det som om en tung bør falt fra skuldrene mine, sier Hanna Hilt.

Hun er mamma til Leo (8) og Emilia (6) og forteller at hun tidlig så at det ville bli en utfordring for eldstemann å skulle gå på vanlig skole.

– Leo er en helt vanlig gutt, men allerede i barnehagen merket vi at han ble fort sliten av å være sammen med store mengder av mennesker. Selv om han gikk i en kjempefin barnehage som han var veldig glad i, ble det for mange barn og for hektiske dager for ham. Vi lot ham derfor få være hjemme så mye han ville.

– Da han skulle begynne på skolen, vurderte vi om vi skulle søke om utsatt skolestart. Også fordi han var født prematur; han ble født i oktober men skulle egentlig bli født i januar. Vi så på ulike alternativer, men endte opp med å la ham få begynne på skolen sammen med vennene sine. Men etter hvert oppdaget vi at det ikke gikk, han hadde det ikke bra på skolen. Settingen ble for rigid og det ble for store grupper med for mye bråk. Vi tok derfor avgjørelsen om å gå over til hjemmeundervisning, forklarer hun.

Baserer undervisningen på barnas interesser

Hanna og ektemannen Federico Barbaro jobber begge deltid og har derfor mulighet til å bytte på å ta ansvar for undervisningen. Nylig har også deres yngste datter Emilia begynt med hjemmeundervisning. Selv om hun ikke har de samme utfordringene som broren, synes de systemet fungerer bra for begge.

Men i stedet for å sette seg ned med lærebøker og ha en typisk skoletime, velger ekteparet å bruke hverdagssituasjoner som en del av undervisningen.

– Barna er såpass små at vi velger å ikke ha en veldig strukturert skole. I stedet følger vi en interessebasert læring hvor vi ser på hva barna er interessert i og bygger videre på det.

– Vi leser og snakker mye sammen. Akkurat nå snakker vi for eksempel om det kommende valget og at alle har forskjellige meninger og oppfatninger. Mens Emilia er veldig opptatt av tall og bruker mye tid på det. Ellers går vi ofte på museer og bruker apper eller internett. Jeg tror at det man interesserer seg for sitter bedre, sier hun.

Foreløpig har familien ingen konkrete planer om å slutte med hjemmeundervisningen, og Hanna sier de vil fortsette så lenge barna trives. Hun er ikke redd for at det vil bli vanskeligere å følge læreplanen etter hvert som barna blir eldre og har behov for større faglige utfordringer.

– I vårt samfunn er det ikke vanskelig å finne de ressursene man trenger for å lære barna det de må kunne. Men det krever en innsats fra oss som foreldre og at vi har en interesse for å gjøre det. Jeg er klar for det, da jeg synes det er helt topp. Men om barna skulle ønske å begynne på vanlig skole etter hvert, er det også helt fint.

LES OGSÅ: Vil tenåringen droppe ut av skolen?

INGEN TRADISJONELL SKOLEGÅRD: Familien besøker gjerne museer og gårder i nærområdet som en del av skolehverdagen. Foto: Privat
INGEN TRADISJONELL SKOLEGÅRD: Familien besøker gjerne museer og gårder i nærområdet som en del av skolehverdagen. Foto: Privat Vis mer

Opplever økt interesse for hjemmeundervisning

– Ingen vet hvor mange hjemmeundervisere det finnes i Norge, men interessen øker, sier Mary Jack, sekretær i Norsk hjemmeundervisningsforbund (NHUF).

Ifølge barneloven er det foresattes ansvar å gi barna utdanning, og opplæringsloven fastslår at vi i Norge har opplæringsplikt - men ikke skoleplikt.

Men Jack forteller at det ikke stilles noen spesielle krav til foreldre som ønsker å drive med hjemmeundervisning. Alt man behøver å gjøre er å melde fra til kommunen, være kjent med læringsmålene i Kunnskapsløftet og samarbeide med skolen om tilsyn. Familier som velger hjemmeundervisning blir som regel fulgt opp av en tilsynslærer som er tilknyttet den lokale skolen.

Hun ser allikevel noen fellestrekk blant de foreldrene som ønsker å hjemmeundervise barna sine.

– Vi er ofte folk som vil ha mer kvalitetstid med barna våre og ser stor verdi i at barna skal følge sine interesser. Noen har også spesielle behov i familien som gjør at de finner ut at det går bedre når foreldrene selv tar tak i undervisningen, sier hun.

Jack forteller at det meste av opplæringen blant hjemmeundervisere skjer tverrfaglig.

– De fleste leser gjennom skolebøkene, men driver med mye annet ute i naturen eller med kunst, musikk og sport. De fleste barna ligger foran faglig, fordi de har en bred forståelse av fagene og kan utforske i sitt eget tempo, sier hun.

Synes seks år er for ungt for skolestart

– For oss var det aller viktigste argumentet at skolestart som 6-åring er altfor tidlig, sier tobarnsmor Nina Synnøve Grønbech som skriver bloggen Lykkeligevalg.no.

– Selv om skolen kanskje har en myk oppstart, så blir det etterhvert mye stillesitting, mange undervisningstimer og ikke minst lekser.

– En annen ting vi ikke er veldig begeistret for, er sammenligning av barna i en klasse. Dette kan godt være mer eller mindre ubevisst, men barna legger merke til om de gjør det godt eller dårlig. Alle barn trenger ikke å kunne akkurat det sammen på samme tid, sier hun.

Da eldstemann William nærmet seg skolestart, hadde han problemer med å uttrykke seg. Grønbech forteller at dette var en medvirkende årsak til at de valgte hjemmeundervisning.

– Og så er fleksibiliteten viktig for oss; Friheten til å la barna sove til de våkner, friheten til masse fri lek, friheten til å kunne reise vekk en langweekend uten å måtte «be om lov».

LES OGSÅ: - Mamma, hvorfor må jeg være på SFO når alle vennene mine er på ferie?

SETTER PRIS PÅ FRIHETEN: Familien Grønbech setter pris på å ha muligheten til å legge opp dagene akkurat slik de ønsker. Foto: Privat
SETTER PRIS PÅ FRIHETEN: Familien Grønbech setter pris på å ha muligheten til å legge opp dagene akkurat slik de ønsker. Foto: Privat Vis mer

Har en mye mer effektiv læring

De største fordelene med hjemmeundervisning er ifølge Grønbech at de har mulighet til å tilpasse undervisningen og at de praktiserer er en mye mer effektiv læring. En typisk skoledag kan foregå både ute og inne, og har kanskje bare to økter på en time hver.

– Men når jeg har barna rundt meg hele tiden, så gjelder det å benytte enhver anledning. Her får de oppgaver underveis gjennom dagen. Det kan være å dele opp frukt og grønnsaker, telle poteter, veie og måle når vi baker/lager middag, luking i grønnsakshagen og så videre. Vi kan også spille et spill og er veldig glade i høytlesning. Når vi kjører bil har vi ofte litt matteundervisning ved at guttene bytter på å få regnestykker fra meg som de må svare på. Så en skolehverdag hos oss er veldig variert, sier hun.

En ulempe med hjemmeundervisning er ifølge Grønbech at det kan være vanskeligere for familien å bli integrert i nærmiljøet når man ikke har barn i barnehage og på skolen.

– Men de siste to årene har barna deltatt på barneidrett. Vi er også på åpen barnehage hvor det er barn helt opp til skolealder. Og så har de hverandre, to gutter med 23 måneders aldersforskjell, og en stor tomt med skog, finner på de utroligste ting. I tillegg har vi treff med andre som hjemmeunderviser deres barn. Et klasserom er ikke eneste arena for sosialisering, og vi er veldig bevisste på å gi barna våre mulighet til å være sammen med andre barn, sier hun.

LES OGSÅ: Hva gjør man for å kjenne friheten? Maria kjøpte gård, sa opp jobben og tok barna ut av skole og barnehage.

ØKT INTERESSE FOR HJEMMEUNDERVISNING: Det bekreftes av Christian Beck som har forsket på hjemmeundervisning i over 20 år. Foto: Privat
ØKT INTERESSE FOR HJEMMEUNDERVISNING: Det bekreftes av Christian Beck som har forsket på hjemmeundervisning i over 20 år. Foto: Privat Vis mer

Tre hovedgrupper av hjemmeundervisere

Førsteamanuensis dr. Christian W. Beck ved Universitetet i Oslo forteller at det i hovedsak er tre hovedgrupper av hjemmeundervisere i Norge.

– Den ene gruppen er foreldre som velger hjemmeundervisning som en nødrett for å redde barn ut av en mobbesituasjon. Den andre store gruppen er kristenkonservative som hjemmeunderviser for å komme unna en offentlig sekulær skole og for å sikre at barna får den religionsundervisningen de mener de skal ha. Mens den tredje store gruppen er den jeg kaller «de grønne». Det er foreldre som har valgt en mer alternativ livsstil.

– Vi ser at det i løpet av de siste ti-femten årene har vært et skifte når det gjelder hvem som hjemmeunderviser. I 2002 var det i hovedsak konservative kristne på landet, mens det i dag er stadig flere velutdannede, middelklassefamilier med alternativ livsstilsorientering, som er bosatt i byene, sier han.

Myte at hjemmeunderviste barn er flinkere

Ifølge Beck stemmer det ikke helt at barn som får hjemmeundervisning er faglig sterkere enn andre barn.

– Det er nok en myte, men det er forsket lite på hjemmeundervisning i Norden. Men ser man mot USA, hvor det er nærmere to millioner av dem, har man gjort en god del forskning. Det man finner der, er at det er stor variasjon. Barn som kommer fra typisk godt utdannede «alternative» familier gjør det ofte veldig bra, mens man i andre enden av spekteret finner veldig dårlig opplæring. I enkelte religiøse familier kan holdningen være at jenter for eksempel ikke trenger å lære seg mye matematikk, da de uansett bare skal være hjemme og stelle barn.

– Men «normale» foreldre som er veldig opptatt av at dette skal gå bra, klarer det som regel. Også i Norge kan det se ut som at de grunnleggende ferdighetene, som lese og skrive, går greit. Styrken er at barna blir flinke i noe de selv er veldig ivrig på å lære eller det foreldrene holder på med eller er opptatt av, om det så dreier seg om å være bonde eller musiker.

– Det som derimot kan være negativt faglig, er at det blir for liten bredde på kunnskapen. I vårt samfunn er det utrolig viktig at man lærer samfunnsfag og historie, og man kan stille spørsmål ved om disse barna får nok av denne kunnskapen, sier han.

Beck sier det er vanskelig å få en nøyaktig oversikt over hvor mange barn det er som blir hjemmeundervist i Norge, men han er enig i at interessen er økende.

– Tall fra Utdanningsdirektoratet (GSI) viser at det de siste ti årene har vært cirka 120 elever årlig, men i fjor gjorde det et hopp til 179 elever. Noe som er en femti prosent økning. Men det kan godt være mange flere, da antall hjemmeunderviste elever er veldig vanskelig å fastslå. Dette skyldes blant annet at enkelte familier bare blir telt en gang, det første året de driver med hjemmeundervisning, og så faller de fra. Så jeg antar at det dreier seg om minst 200 barn, sier han.

LES OGSÅ: Mia og Marius var 14 og 15 år da de ble foreldre

Til forsiden