– Da jeg oppdaget hjemmeundervisning, var det som om en tung bør falt fra skuldrene mine, sier Hanna Hilt.

Hun er mamma til Leo (8) og Emilia (6) og forteller at hun tidlig så at det ville bli en utfordring for eldstemann å skulle gå på vanlig skole.

– Leo er en helt vanlig gutt, men allerede i barnehagen merket vi at han ble fort sliten av å være sammen med store mengder av mennesker. Selv om han gikk i en kjempefin barnehage som han var veldig glad i, ble det for mange barn og for hektiske dager for ham. Vi lot ham derfor få være hjemme så mye han ville.

– Da han skulle begynne på skolen, vurderte vi om vi skulle søke om utsatt skolestart. Også fordi han var født prematur; han ble født i oktober men skulle egentlig bli født i januar. Vi så på ulike alternativer, men endte opp med å la ham få begynne på skolen sammen med vennene sine. Men etter hvert oppdaget vi at det ikke gikk, han hadde det ikke bra på skolen. Settingen ble for rigid og det ble for store grupper med for mye bråk. Vi tok derfor avgjørelsen om å gå over til hjemmeundervisning, forklarer hun.

Baserer undervisningen på barnas interesser

Hanna og ektemannen Federico Barbaro jobber begge deltid og har derfor mulighet til å bytte på å ta ansvar for undervisningen. Nylig har også deres yngste datter Emilia begynt med hjemmeundervisning. Selv om hun ikke har de samme utfordringene som broren, synes de systemet fungerer bra for begge.