VENTER MED Å KLIPPE NAVLESTRENGEN. Navlestrengen bør ifølge Sæther ikke klippes før den har blitt helt hvit og slapp, da dette er signalet om at morkaken er ferdig med jobben sin. Foto: Paul Hakimata Photography / Shutterstock/NTB Scanpix
VENTER MED Å KLIPPE NAVLESTRENGEN. Navlestrengen bør ifølge Sæther ikke klippes før den har blitt helt hvit og slapp, da dette er signalet om at morkaken er ferdig med jobben sin. Foto: Paul Hakimata Photography / Shutterstock/NTB Scanpix
Sen avnavling:

Derfor venter jordmødrene med å klippe navlestrengen

Sen avnavling kan ha positiv helseeffekt for barnet - flere år senere viser studie.

Mens det tidligere var vanlig å klippe eller klemme av navlestrengen rett etter at barnet ble født, ble anbefalingen ifølge Helsebiblioteket.no i 2013 endret til at man bør vente minst 1-3 minutter før man foretar avnavlingen.

Elisabeth Sæther, fagjordmor ved Ålesund sykehus, har i en årrekke jobbet for å endre anbefalingene rundt avnavling i Norge. Hun forteller at praksisen med tidlig avnavling (klippe navlestrengen før det har gått 30 sekunder), var en praksis som ble innført på den tiden det var vanlig å gi mødrene morfin som smertestillende under fødselen.

– Dette resulterte i mange barn som trengte hjelp for å komme i gang med å puste på grunn av bivirkninger av morfinen. For å hjelpe dem ble navlesnoren klipt, slik at de kunne flyttes over på et arbeidsbord et stykke fra moren. Denne praksisendringen skjedde uten at det var gjort noen risikovurdering av hva dette hadde å si for barnet og uten å rådspørre jordmødrene, som i århundrer hadde ventet med å klippe navlesnoren til morkaken var født, sier hun.

Gir barnet et stort blodtap

De siste femten årene har det imidlertid vært forsket mye på effekten av å vente med avnavling. Og forskningen viser at jordmødrenes måte å håndtere navlesnoren på fra gammelt av, faktisk ser ut til å være den beste.

– Konklusjonene har vært at det å klippe navlesnoren med en gang frarøver barnet 30-50 % av den optimale blodmengden det skulle hatt ved fødsel. Dette tilsvarer et blodtap på 1,5 - 2 liter hos en voksen, sier Sæther.

– I tillegg til blodtapet, fører også tidlig avnavling til lavt blodtrykk, dårlig blodgjennomstrømning i alle organer - inkludert hjernen - for få røde blodceller som kan frakte oksygen, mindre næring, lavere fødselsvekt og ikke minst for få stamceller som kan reparere skader som kan ha oppstått under fødselen.

– Spesielt premature barn er veldig sårbare for dette blodtapet, siden så mye som 50% av blodet deres da blir igjen i morkaken, sier hun.

Forskere har ifølge Sæther funnet ut at det ikke lønner seg å tidfeste avnavlingstiden i sekunder eller minutter, men at man heller må vurdere barnets tilstand individuelt. Slik kan man være sikker på at barnet har pustet skikkelig før navlesnoren klippes og at morkaken er tømt for barnets blod.

– Tegnet på at barnet har fått akkurat det det trenger, er at pulsasjonen i navlesnoren er stoppet og at navlesnoren er hvit og slapp. Denne prosessen tar hos noen barn fra 1-3 minutter, hos andre kan det gå opptil 20-30 minutter, forklarer Sæther.

– Når man vet at det er mest stamceller på slutten av denne «blodoverføringen», er det spesielt lurt å vente med avnavling hos de premature barna og de som har vært utsatt for stress eller oksygenmangel under fødselen.

LES OGSÅ: Norske kvinner ber om å få ta med seg morkaken hjem

PÅDRIVER: Jordmor Elisabeth Sæther ved Ålesund sykehus har vært en av de største pådriverne for å få endret rutinene rundt avnavling ved norske fødeavdelinger. Foto: Privat
PÅDRIVER: Jordmor Elisabeth Sæther ved Ålesund sykehus har vært en av de største pådriverne for å få endret rutinene rundt avnavling ved norske fødeavdelinger. Foto: Privat Vis mer

Påvirker barnas sosiale atferd flere år senere

Forskere ved Universitetet i Uppsala har i en studie fra 2015 vist at det å vente noen minutter med å klemme av navlestrengen, kan ha positive effekter på barnets finmotorikk og sosiale atferd flere år sendere. Dette gjaldt spesielt hos gutter.

Det å vente med avnavlingen, gjør ifølge Sæther også at barnet fødes med flere røde blodceller. Noe som gjør barnet mer motstandsdyktig mot jernmangel de første månedene etter fødselen.

– Jern er et viktig mineral for hjernens utvikling. Svenske forskere har studert premature barn og sett at disse er spesielt utsatt for jernmangel. Mange av disse barna har utviklet atferdsproblemer og kognitive problemer (lærevansker). Selv om barna har fått jerntilskudd, har ikke dette hjulpet så godt på lærevanskene, men det har hatt en effekt på atferdsproblemene. Det kan se ut som om barna ikke klarer å nyttiggjøre seg jerntilskuddet, eller at det rett og slett forverrer de kognitive problemene.

– Derfor har noen forskere begynt å se på om det ikke er bedre å la barnet få sin fulle blodmengde ved fødsel og dermed det naturlige jerntilskuddet som ligger i dette.

Sen avnavling er også bra for mor

Sen avnavling kan ifølge Sæther også ha flere helsefordeler for mor.

– For rhesusnegative kvinner, kan sen avnavling forebygge immunisering. Det vil si at noen av barnets blodceller kommer over i morens sirkulasjon ved fødselen og fører til antistoffutvikling i senere svangerskap.

– Sen avnavling gir også mindre stress og forstyrrelser rett etter fødselen, slik at mor og barn kan få være sammen uforstyrret. Dette styrker tilknytningen og har positiv effekt på ammingen.

– Ved å vente med avnavling får man en mer naturlig, fysiologisk etterbyrdsfase. Morkaken er ikke designet for å slippe taket i livmoren før den er ferdig med jobben og barnet har fått det blodet det skal ha. Forskere har sett at det er noen flere tilfeller av fastsittende morkake hos de mødrene som har fått utført tidlig avnavling.

LES OGSÅ: 7 fakta du bør vite om fødselen

Kan be om senavnavling i fødselsbrev

Selv om det ifølge Sæther i dag er en ganske bred enighet i fagmiljøene om at sen avnavling er det beste for barna, kan rutinene rundt avnavling variere fra sykehus til sykehus.

– På flere fødeavdelinger blir navlesnoren fortsatt klemt av med det samme barnet er født, fordi legene ønsker å få tatt en blodprøve av navlesnoren rett etter fødselen. Denne prøven kan tas uten å klemme av navlesnoren.

– De fleste sykehus har heller ikke innført sen avnavling i situasjoner der barnet er dårlig ved fødsel og trenger hjelp med å puste eller full gjenopplivning. Dette er fordi utstyret som skal brukes, ikke er tilgjengelig ved fødesengen. Så istedenfor å flytte utstyret til barnet, flyttes barnet til utstyret, det vil si arbeidsbordet, noen ganger i et helt annet rom, og foreldrene får ikke følge med på det som skjer. Det er utviklet utstyr til å gi barnet hjelp hos mor, men veldig få sykehus har dette utstyret. Paradokset er at dette er de barna som har mest å hente på sen avnavling.

For gravide som er opptatt av at barnet skal få en sen avnavling, er det ifølge Sæther mulig å komme med ønske om dette til fødeavdelingen.

– Mange foreldre skriver ønskebrev til fødselen, og vi ser at stadig flere har med et punkt om at de ønsker sen avnavling. De har lest seg opp på dette temaet, og kan mange ganger vel så mye som helsepersonellet som skal bistå dem i fødsel. Det er ingen tvil om at sen avnavling er kunnskapsbasert praksis og alle fødeavdelinger bør gjøre dette som standard praksis.

LES OGSÅ: 5 ting du ikke ante du kunne bruke morkaken din til

Til forsiden