TRASSALDER: Trassalderen kan være slitsom for mange foreldre, men den har også sine positive sider. Foto: bulentevren/NTB scanpix
TRASSALDER: Trassalderen kan være slitsom for mange foreldre, men den har også sine positive sider. Foto: bulentevren/NTB scanpix Vis mer

Trassalder

- Dersom barnet ditt har en sterk personlighet i treårsalderen, så blir den ikke bare borte

Men ifølge ekspertene kommer mange foreldre ut av denne perioden som bedre mennesker.

– Trass er positivt, selv om det kan være fryktelig slitsomt for foreldrene, sier helsesøster Astrid Midtsund ved Ullern Helsestasjon.

Hun forteller at det enkelte ganger ikke er særlig vanskelig for henne å se at det er et barn i trassalderen som kommer inn på helsestasjonen.

– Mens de minste barna gjerne har matchende klær fra topp til tå, inklusiv smokken, kommer det av og til treåringer som helt tydelig har fått lov til å kle på seg selv. Men jeg synes det er en fin ting. Det er bra og viktig at barna også får lov til å ha egne meninger. Foreldre kan ikke ta alle kamper og ikke alle ting er egentlig så viktige, smiler hun.

Det som skjer i to-treårsalderen er at foreldrene plutselig opplever at barnet har egne meninger og uttrykker når det er uenig. Frem til denne alderen er det lettere å avlede barn og få dem ut av «kriser» som oppstår. Men det at barnet får en økt evne til å holde fokus, gjør det også vanskeligere å avlede, sier hun.

Ønsker å mestre ting selv

I tillegg til at barnet i denne alderen utvikler en egen vilje, har de ifølge Midtsund også en sterk motivasjon for å mestre ting selv.

– De stiller mer krav til seg selv og vil være som oss voksne. Foreldrene og andre voksne er de største forbildene og det er derfor de gjerne vil leke med mobiltelefonen eller med kjøkkenting. De vil for eksempel kle på seg uteklærne selv, men mangler kanskje kompetansen til å gjøre det helt uten hjelp. Hvis foreldrene bryter inn for å hjelpe fordi det tar for lang tid, blir frustrasjonen enda større hos barnet. Dette går ofte over igjen i fire-femårsalderen - da har de lært å kle på seg selv, men vil kanskje helst at andre skal gjøre det for dem, smiler hun.

God trening for foreldre

– Mange foreldre kommer ut av denne perioden som bedre mennesker, sier Hans Holter Solhjell, pedagog og daglig leder i Foreldrekompetanse. Han mener trassalderen, eller selvstendighetsalderen som han foretrekker å kalle den, på mange måter er en fin treningsrunde for foreldre med tanke på det som kanskje vil komme senere.

Det er nemlig ifølge Solhjell ikke uvanlig å oppleve en lignende periode i seks-åtteårsalderen og så på nytt i tenårene.

– Dersom barnet ditt har en sterk personlighet i treårsalderen, så blir den ikke bare borte. I perioder skjer det så mye i barnets hjerne som gjør at barnet har lavere frustrasjonstoleranse, kombinert med at det vil gjøre nye ting. En treåring vil for eksempel spille mer på iPaden, en åtteåring vil kanskje ikke skru av dataspillet for å gjøre lekser, mens tenåringen vil spille onlinespill med venner. Problemene er de samme, men det å skru av et dataspill er mye mer komplisert når barnet har kommet i tenårene. Dette skyldes spesielt den sosiale dimensjonen ved onlinespill og at barna gjør avtaler på skolen om å spille sammen.

– Om man som voksen ikke er i stand til å takle enkle situasjoner med en treåring, blir det vanskeligere med en tolvåring. På tross av at barnet kan ha sterke reaksjoner, er ikke tematikken i to-treårsalderen egentlig så veldig krevende, sier han.

LES OGSÅ: Slik hjelper du barnet til god selvtillit

Positive sider både for foreldre og barn

Solhjell holder blant annet kurs for foreldre og barnehageansatte i hvordan de best mulig skal kunne håndtere denne typen konflikter. Han mener trassalderen har flere positive sider, både for foreldre og barn.

– For barnets egen del, så er barnet i denne perioden opptatt av å utforske både sitt fysiske og sosiale miljø, samt lære seg hvordan verden fungerer. Spesielt i forhold til å sette personlige grenser for hva man vil og ikke vil. Barnet begynner å forstå dette med ja og nei, det begynner å få til ting på egenhånd og vil være med å bestemme over seg selv. I denne alderen får barnet flere ferdigheter, det lærer seg mer språk og beveger seg mer, sier han.

– Som voksen er man ikke nødvendigvis ferdig utlært på alt mulig, i hvert fall ikke på det å være forelder og det å ha barn. En ting man kan lære seg i denne perioden, er å bli flinkere til å se barnets perspektiv uten å umiddelbart avvise det som tull. Dette kan man som voksen ha nytte av i mange andre sammenhenger også, både hjemme og på jobb. For eksempel i møte med sjefen, ansatte eller kunder som ikke er fornøyde. Man lærer å håndtere konflikter bedre, noe som er nyttig både for de som har en tendens til å være redde for konflikter og for de som bare ser sitt eget perspektiv.

IKKE BARE NEGATIVT: Hans Holter Solhjell er opptatt av at foreldre skal se at de selv kan lære noe av trassalderen. Foto: Privat
IKKE BARE NEGATIVT: Hans Holter Solhjell er opptatt av at foreldre skal se at de selv kan lære noe av trassalderen. Foto: Privat Vis mer

Lærer å regulere sine egne følelser

Samtidig er denne perioden ifølge Solhjell preget av at barnet jobber mye med å regulere sine egne følelser. En lærdom vi alle har stor nytte av gjennom hele livet.

– Når de vil noe kan de bli skuffet, lei seg eller rasende hvis de ikke får det slik de vil, eller når ting ikke skjer slik de tenker. Det å gradvis lære seg hvordan man skal regulere disse følelsene er en viktig del av denne perioden, men ikke alle blir ferdige med dette i denne alderen. Å støtte barna i denne prosessen er en av de viktigste oppgavene vi har som foreldre, og som voksne i barnehager og skole. Og det er også viktig at vi voksne jobber med dette selv, og spesielt når vi blir foreldre eller jobber med barn. Som de aller fleste foreldre oppdager så kan vi få utfordret vår egen emosjonelle regulering og frustrasjonstoleranse i perioder.

Helsesøster Astrid Midtsund understreker at foreldrene har en viktig rolle når det kommer til det å lære barnet å regulere sine egne følelser.

– Unger skjønner ikke alltid konsekvensen av det de driver med og da må foreldrene moderere. Det er kjempeviktig å sette grenser og stoppe oppførsel som du tenker er lite hensiktsmessig for barnet. Hvis du for eksempel har sagt nei og barnet slår deg som reaksjon, må du stoppe det da dette er en lite akseptert oppførsel i barnehagen. Du kan veilede barnet ved å si «du kan gjerne være sint, men jeg må holde hånda de fordi du slår meg og det er vondt. Det er ikke lov å slå.».

– Det å bli korrigert hjemme hos trygge omsorgspersoner er, selv om barnet får et raseriutbrudd, mindre ubehagelig enn i en barnehage. Det er bedre for barnets selvfølelse å få en korreksjon av foreldrene i trygge rammer, da det kan oppleves som krenkende å få det av andre. Du har et ansvar for ditt barns selvfølelse og det å lære barnet hva som er sosialt akseptert.

Prøv å forebygge trassanfall

Midtsund mener trassalderen kan oppleves som spesielt slitsom for foreldre som har en travel hverdag og mange ting på agendaen. I slike tilfeller mener hun det kan være lurt å forebygge trassanfall som man av erfaring vet vil komme, ved å tidlig forberede barnet på hva som skal skje.

– Du kan for eksempel allerede når dere står opp fortelle om hva som skal skje videre den morgenen, ved å si: nå skal vi på badet, så skal vi spise, så skal vi ta på klær og kjøre til barnehagen. Vil du trekke opp glidelåsen på jakken i dag eller skal jeg gjøre det?». På den måten gir du barnet en oversikt og en følelse av at det får være med å bestemme, men indirekte har du sagt at det er du som skal kle på barnet når dere går ut. Da slipper barnet å få følelsen av at dere har dårlig tid og at det ikke klarer å kle på seg raskt nok.

– Vær alltid klar og tydelig i det du vil at barnet skal gjøre og hvorfor du vil det!

LES OGSÅ: Her er risikoen for trassanfall størst

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: