KILING: Mange barn elsker å bli kilt, men for andre kan en slik situasjon være rene marerittet. Foto: Pressmaster/NTB Scanpix
KILING: Mange barn elsker å bli kilt, men for andre kan en slik situasjon være rene marerittet. Foto: Pressmaster/NTB ScanpixVis mer

Kile barn

Det å bli kilt voldsomt kan for enkelte oppleves som et overtramp

Er det greit å kile små barn og babyer?

Mange barn liker å bli kilt, men kan det være farlig å kile dem for mye? Og bør man unngå å kile babyer?

Professor Sven Svebak ved Institutt for psykisk helse ved NTNU har forsket på kiling. Han sier det ikke er farlig å kile babyer, men mener det heller ikke bør være noe mål i seg selv.

– Det er ikke farlig å kile, verken for voksne eller barn. Men det kan være et uttrykk for dårlig empatisk evne når voksne fortsetter å kile i lek med et barn som har meldt at nå er det nok. Da får barnet en knekk i relasjonen til den voksne.

– Et godt samspill med omsorgspersoner medfører trygg berøring av huden, gjerne knyttet til daglig stell. Slikt stell må gjerne omfatte litt lek, og da kan det godt bli naturlig også med litt kilelek om barnet inviterer til det, sier han.

Helsesøster Kristin Occhipinti ved Helsesøster og jordmortjenesten i Askøy Kommune sier seg enig.

– Generelt sett er berøring en fin ting, da barnet helt fra det er nyfødt trenger mye hudkontakt og kjærtegn. Det å stryke barnet på huden kan kanskje være en form for kiling, og det er ikke bra hvis det fører til at barnet blir for overstimulert og forstyrret.

– Jeg synes heller ikke at kiling skal brukes for å «blidgjøre» barnet, for eksempel ved at man tyr til kiling når barnet lei seg, ikke vil eller er sjenert. Man skal la barnet få aksept og respekt for alle sine følelser, man skal ikke tøyse og kile i slike situasjoner. Men det er helt greit når man er i en situasjon hvor man skal kose og tøyse med barnet, sier hun.

LES OGSÅ: Barneoppdragelse: 10 vanlige utfordringer

Greit at foreldre sier ifra

I sin mest aggressive form kan kiling nærmest oppleves som en form tortur og ifølge Wikipedia ble kiling faktisk brukt som en torturmetode i oldtiden. Den gangen kunne de binde personer fast og dyppe føttene deres i en saltløsning. Deretter ble en geit brakt inn for å slikke saltet av føttene. Det som i begynnelsen opplevdes som kiling, ble etter hvert svært smertefullt.

Occhipinti erfarer riktignok at de aller fleste foreldre er veldig flinke til å lese barnet sitt og se når det har fått nok. Hun synes også det er bra at foreldre setter grenser på vegne av barnet sitt, dersom de for eksempel ser at andre (velmenende) voksne blir litt i overkant ivrige i å kile barnet deres.

– Tradisjonelt sett har nok voksne brukt kiling som en metode for å skape kontakt med barnet, noe som kan være vel og bra dersom det er nære personer i den innerste kretsen. Men enkelte voksne har problemer med å respektere barns personlige sfære og det er ikke alle som klarer å sette seg inn i hvordan de hadde opplevd den samme behandlingen. Det å bli kilt voldsomt kan for enkelte oppleves som et overtramp, sier hun.

LES OGSÅ: - Foreldre må våge å være kjipe og sette grenser

Kan kiling føre til stamming?

Mange har kanskje hørt at de ikke må kile barnet for mye fordi det kan føre til at barnet begynner å stamme. Ifølge professor Sven Svebak er dette en påstand som ikke er bevist i forskning.

– Så skjøre er verken barn eller voksne, sier han, men legger til at det å le veldig lenge og intens kan gi andre fysiske reaksjoner.

– Barn kan le så lenge og intenst at det begynner å gå rundt. Det er da de ber om nåde eller melder at nok er nok.

– Hos voksne er det dokumentert at intens og langvarig latter, uansett årsak, kan utløse både slag, epilepsi, hjerteinfarkt, astma, brokk og inkontinens. Siste år dokumenterte jeg at hjernen har evne til å forebygge slike uhell ved å raskt vurdere hvor lenge og intenst den kommende latteren vil ramme. Latter som vurderes til å vare over 4-5 sekund, utløser en beskyttende mekanisme i fremre del av hjernen. Konsekvensen er demping av trykket i bryst- og bukhulen. Dermed er det svært sannsynlig at indre organer tåler trykket.

– Men jeg anbefaler ingen å slutte å le i bekymring over konsekvenser, understreker han. – Stol på at hjernen din tar vare på deg. Samtidig er det klokt å tidligst mulig i livet forstå at lek ikke passer i alle situasjoner!

LES OGSÅ: Derfor er latter den beste medisinen

Kiling er en form for beskyttelse

Svebak forteller at det ser ut til å være flere årsaker til at vi mennesker er kilne.

– En er at vi har arvet kilenhet fra primater som vi står nærmest i evolusjonen. Det synes som om kiling er en form for beskyttelse mot relativt harmløse påvirkninger av huden, slik som insekter. De lokale vibrasjonene i huden til kyr og hester sørger for å fjerne dem før de stikker.

– Men hester og kyr ler ikke. Vi mennesker er spesielt sosiale, og hudsansene sørger for at vi kan være tett på andre mennesker, både i lyst, sorg, smerte og glede. Særlig hos barn er lekenhet ofte knyttet til kiling slik som når en voksen agerer å gå til angrep. Barn ler ofte hemningsløst i slik lek for å fortelle at de egentlig er trygge og forstår at det hele bare er lek. Slik paradoksal lyst ligner litt på at vi voksne kan finne stor underholdning i å se mordmysterier bli løst på TV. De mest grufulle hendelser gir seg ut for å være alvor, men vi vet at de er bare påfunn for å gi oss avkobling. Dermed er det klart at hjernen spiller en stor rolle i hvordan påvirkning av huden faktisk oppleves, forklarer han.

– Men hvorfor er enkelte mennesker mer kilne enn andre?

– Det enkleste svaret er å vise til at noen mennesker er mer lekne enn andre. De som tar alt på alvor er heller ikke kilne. Så er det slik at noen få mennesker er født med genetiske avvik som gir få fibre i huden (C-fibre) med evne til å sende signaler til hjernen om berøring som hos andre trigger kiling.

Delta i konkurranse:

Saker spesielt utvalgt for deg: