SELEKTIV MUTISME: Det regnes at cirka én prosent er rammet av selektiv mutisme, og det er litt flere jenter enn gutter. Foto: Shutterstock / MilanMarkovic78
SELEKTIV MUTISME: Det regnes at cirka én prosent er rammet av selektiv mutisme, og det er litt flere jenter enn gutter. Foto: Shutterstock / MilanMarkovic78Vis mer

Selektiv Mutisme

- Det er ikke realistisk at et barn med selektiv mutisme kan snakke foran alle i klassen

Tause barn er ofte misforstått og oppfattes som vanskelige.

– For noen foreldre kan det være et sjokk å høre at barnet ikke har snakket på et halvt år, fordi hjemme har barnet snakket som normalt, sier Heidi Omdal, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, til KK.no.

– Men som regel vil også foreldre legge merke til det. For kanskje er barnet taus når dere er i butikken, eller ikke snakker med alle familiemedlemmer, legger hun til. 

LES OGSÅ: Frida (21) ble offer for taus mobbing

Omdal som har en doktorgrad i spesialpedagogikk med fokus på selektiv mutisme og i tillegg har skrevet bok om emnet, sier at det regnes at cirka én prosent er rammet av selektiv mutisme, og det er litt flere jenter enn gutter.  

– Jeg tror det kan være store mørketall her, for det er mange barn som aldri blir registrert. Det er mange lærere som ikke videreformidler det fordi de tenker de skal løse opp i det selv, forteller hun.

Men hva er egentlig selektiv mutisme?

LES OGSÅ: Tre psykiske lidelser vi bør snakke mer om

Blir ofte misforstått av omgivelsene sine

Ifølge Beate Ørbeck, psykolog og forsker på barn med selektiv mutisme, innebærer det en konsistent mangel på tale i spesifikke situasjoner, som i sosiale settinger, til tross for normal tale andre steder, som hjemme. 

– Dette er en relativt sjelden, men alvorlig tilstand, som medfører betydelige sosiale og akademiske vansker dersom den ikke behandles, sier hun til KK.no.

– I dag er selektiv mutisme klassifisert som en angstlidelse og den forekommer ofte samtidig med andre angstlidelser, særlig sosial angstlidelse, samt med utviklings-forstyrrelser (særlig språkforstyrrelser). Tospråklige barn er overrepresentert, forklarer hun.

TRYGGHET: Barn med selektiv mutisme kan ofte snakke normalt hjemme, eller med en god venn, men være taus foran andre mennesker. Foto: Shutterstock / altanaka
TRYGGHET: Barn med selektiv mutisme kan ofte snakke normalt hjemme, eller med en god venn, men være taus foran andre mennesker. Foto: Shutterstock / altanaka Vis mer

Det er ikke uvanlig at de med selektiv mutisme ofte blir misforstått av omgivelsene sine, noe som trolig skyldes at det er vanskelig for andre å forstå at noen faktisk ikke får til å snakke i enkelte situasjoner

– Disse barna blir blant annet ofte spurt hvorfor de ikke snakker, noe de sjelden vet svaret på, og enda mindre kan redegjøre for. Noen har fått også høre at de nekter å snakke, og derfor oppfattes som manipulerende, noe som har vært smertefullt å oppleve. Mange har også blitt forsøkt presset til å snakke, som har forverret tilstanden ytterligere, forteller Ørbeck.

Omdal påpeker at det er mangel på kunnskap som gjør at de ikke blir forstått. 

– Mange tror at det handler om at de ikke vil snakke, men det hjelper ikke å legge skylda på barnet, det handler ikke om «å ville». Noen foreldre får også skylda for at de ikke pusher barnet nok, noe de selvsagt kan føle fortvilelse over, sier hun. 

ØNSKER IKKE OPPMERKSOMHET: Tause barn er ofte redd for å få fokus og oppmerksom rettet mot seg. Derfor er det lurt å ikke gjøre så mye ut av det når de først snakker. Foto: Shutterstock / pathdoc
ØNSKER IKKE OPPMERKSOMHET: Tause barn er ofte redd for å få fokus og oppmerksom rettet mot seg. Derfor er det lurt å ikke gjøre så mye ut av det når de først snakker. Foto: Shutterstock / pathdoc Vis mer

LES OGSÅ: Nei, du trenger ikke å stresse. Barnet lærer å lese når det er klar for det

Utvid snakkekretsen gradvis

Det er veldig sjeldent at selektiv mutisme oppstår i voksen alder, ofte starter det i overgangssituasjoner som når barnet begynner i barnehage eller bytter skole. Slike ting kan oppleves så traumatisk for sensitive barn at de får en låsning, og hvis det først setter seg fast er det vanskelig å komme seg ut av det. 

– Slike barn trenger mer trygghet og det kan hjelpe at foreldrene er med. Noen sliter mest med å snakke med voksne, mens andre ikke engang kan snakke med andre barn. Ofte har de en venn de har tillit til og tør og snakke med, men andre har kanskje ikke det engang, forteller Omdal.

Det er lurt å legge en plan for hvordan man skal gå fram, man skal jo ikke presse barnet, samtidig som man også må utfordre barnet litt. Gir man dem helt opp så ender det bare med å bli en del av barnets identitet, og etter hvert kan det da utvikle seg til en sosial angst.

– Det er viktig at man samarbeider med barnet. Få de til å formidle hva de tenker og føler skriftlig, og ved at man skriver ned hva man kan utfordre seg på. Det er ikke realistisk at et barn med selektiv mutisme kan snakke foran alle i klassen, derfor bør en heller prøve å gradvis utvide snakkekretsen til barnet, ved å introdusere nye folk inn i gruppen med jevne mellomrom, sier hun.

LES OGSÅ: - Å bli forlatt som barn kan gjøre relasjoner vanskelige senere i livet

Redd for å få fokus på seg selv

Selv om den situasjonsbestemte tausheten kan minske med årene, strever mange fortsatt med å kommunisere, og de har høyere risiko for andre psykiatriske forstyrrelser som voksne. Ifølge Ørbeck viser kontrollerte behandlingsstudier fra Norge og USA at å gradvis eksponere barnet for det de har angst for; nemlig å snakke, står helt sentralt. I tillegg til å gi grundig informasjon om tilstanden til foreldre og barnehage/skole om hvordan en best kan hjelpe disse barna.

EKSPERT: Førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, Heidi Omdal, har en doktorgrad i spesialpedagogikk med fokus på selektiv mutisme og har i tillegg skrevet bok om emnet. Foto: FOTO: Universitetet i Agder
EKSPERT: Førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, Heidi Omdal, har en doktorgrad i spesialpedagogikk med fokus på selektiv mutisme og har i tillegg skrevet bok om emnet. Foto: FOTO: Universitetet i Agder Vis mer

– Ta utgangspunkt i barnets eget kommunikative nivå, og forsøke å få til et felles fokus utenfor barnet. Velg nøytrale temaer å snakke om, uten direkte fokus på barnets opplevelser og følelser, sier hun og forklarer videre: 

– Kommunikasjonen skal «tøyes», ikke presses. Still åpne og undrende, fremfor direkte spørsmål. Gi mulighet for gjensvar ved å legge inn noen pauser, men sørg for å opprettholde dialogen, selv om gjensvaret fra barnet uteblir.

Omdal påpeker at disse barna gjerne er redd for å få fokus på seg selv, og dette er noe du bør ha i bakhodet.

– Når de først snakker så er det ikke lurt å lage så mye ståhei rundt det. De er redd for oppmerksomheten og forventningene, derfor kan også humor og tull og tøys hjelpe litt, forklarer hun. 

Har du selv et barn med selektiv mutisme er det alltid lurt å søke opp informasjon, eller be om råd og hjelp til hvordan man skal håndtere det. I dag finnes det blant annet en norsk forening for selektiv mutisme; Mutisme.no, samt en Facebookgruppe for de som har barn med selektiv mutisme.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: