DRASTISKE TILTAK FOR HØFLIGHET: Jamie kastet barnas is i søpla for å lære dem høflighet. Foto: NTB scanpix. Innfelt: Ap - Diane Bondareff
DRASTISKE TILTAK FOR HØFLIGHET: Jamie kastet barnas is i søpla for å lære dem høflighet. Foto: NTB scanpix. Innfelt: Ap - Diane Bondareff

Det finnes bedre måter å lære barna høflighet

- Barneoppdragelse skal ikke utøves som «lyn fra klar himmel»

Tusen takk. Vær så snill. To vanlige høflighetsfraser som vi tidlig forsøker å lære barna våre å bruke.

Men hva gjør du hvis du opplever at barna dine ikke opptrer så høflig som du ønsker.

Kastet isen i søpla da barna ikke takket

Den amerikanske skuespilleren Jaime Primak Sullivan har skapt mye debatt i USA, etter at hun selv skrev i en Facebook-post at hun er «den slemmeste mora gjennom tidene»

KASTET ISEN DA BARNA IKKE TAKKET: Den amerikanske skuespilleren Jaime Primak Sullivan Foto: NTB scanpix/Ap - Diane Bondareff
KASTET ISEN DA BARNA IKKE TAKKET: Den amerikanske skuespilleren Jaime Primak Sullivan Foto: NTB scanpix/Ap - Diane Bondareff Vis mer

Skuespilleren kastet barnas iskrem i søpla etter at de ikke takket for isen, verken overfor ekspeditøren eller moren, skriver Dagbladet

Og reaksjonene har ikke latt vente på seg – både fra de som mener moren gjorde alt rett, og de som mener det motsatte.

Det finnes bedre metoder

Pedagog og forfatter Inger-Lise Køltzow mener at det finnes bedre metoder å bruke for å lære barna høflighet.

- Dette blir som lyn fra klar himmel for barna. Man må huske at barna ønsker å lykkes

-Hvis du ikke har vært tydelig i dine forventninger, og så straffer du dem... det er ikke heldig.

Køltzow vil heller anbefale foreldre å gi barna en ny sjanse.

- Si en gang til hva du vil de skal gjøre, gi dem en ny sjanse. Gjenta det til de får det til. Ikke ta fra dem maten, godteri eller nettbrett. Vi skal lære barna hva de kan, da er det lurt å være så tydelige som mulig.

LES OGSÅ: – Klistremerker er helt meningsløst!

- Å vøre høflig handler om å fungere sosialt

- Å være høflig er en viktig egenskap å lære barna, det handler egentlig om å lære de å fungere sosialt. Det er viktig å lære barna å være høflig mot både voksne og barn. Vi voksne vil nemlig kjenne en motvilje mot barn som oppfattes som uhøflige, sier barnepsykolog og forfatter Elisabeth Gerhardsen.

Hun forteller at høflighet ikke er noe man er født med – det må læres.

- Det kommer ikke av seg selv, og er kulturelt betinget. Barna er ikke født med en forståelse for hvorfor vi har laget de reglene vi har laget. Mye er umulig å forstå hvis det ikke blir forklart.

Høflighet er, ifølge Gerhardsen, noe foreldre kan starte å lære barna sine fra de er små.

- Til å begynne med lærer man barnet å si hei. Man viser barnet at når noen sier hei, blir dette besvart med hei.

GRIMASER: - En 4-åring bør kunne være i selskap uten å rekke tunge til de voksne, selv om mange barn synes dette er gøy, sier barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen. Foto: NTB Scanpix
GRIMASER: - En 4-åring bør kunne være i selskap uten å rekke tunge til de voksne, selv om mange barn synes dette er gøy, sier barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Kan møte motvilje hos voksne

Gerhardsen forteller at barn som ikke besvarer «hei» kan møte motvilje hos voksne.

- Man kan ikke forvente at en 2-åring klarer dette. Hvis ikke barnet svarer, svarer man bare for barnet og lager ikke noe stort nummer ut av det. Da lærer barnet via modellæring.

- Det som skjer når en 4/5-åring ikke svarer naboer eller personalet i barnehagen, er at man som voksne kan kjenne at man blir litt irritert. Det oppfattes som en avvisning fra barnets side. Noen barn er uhyre sjenerte, men det er noe voksne som regel ser. Men hvis den 6 år gamle nabogutten bare stirrer tomt på deg når du hilser, vil de fleste kjenne en liten motvilje overfor barnet.

- Ved å lære barnet å si hei når noen sier hei til deg, sparer du barnet for mye, sier Gerhardsen.

Hun mener en effektiv måte å lære barna høflighet på, er å gjenta overfor barnet det vi ønsker barnet skal si. Hun gir et eksempel.

- Vil du har mer brød, spør mamma barnet.

- Nei, sier barnet.

- Nei takk, gjentar mammaen. 

EKSPERT: Barnepsykolog og forfatter, Elisabeth Gerhardsen. Foto: Inger Marie Grini / Cappelen
EKSPERT: Barnepsykolog og forfatter, Elisabeth Gerhardsen. Foto: Inger Marie Grini / Cappelen Vis mer

LES OGSÅ: Får ikke barnet delta i leken?

Forventet utvikling

Det vil variere fra barn til barn hva man kan forvente av barnet i ulik alder. Men noen forventninger kan vi ha, ifølge Gerhardsen:

2-åringer: Det begrenser seg til å si hei og kanskje hade. Men man kan starte opplæringen gjerne via modellæring.

3- åring: Begynner så smått å kunne sitte rolig på stolen. Når man er på middagsbesøk kan man etter hvert lære å vente til en voksen sier «vær så god». Man kan forvente at barnet svarer på hei, men det vil kunne gå i ball på mye annet.

4-åring: Bør kunne være i selskap uten å rekke tunge til de voksne, selv om mange barn synes dette er gøy. Kan begynne stille krav til å vente på tur og svare det som oppfattes som høflig.

5-åring: Klare forventninger til å si hei, hade og takk. Bør vite at man ikke presser seg frem i alle køer. Ikke forsyner seg for grovt av maten og venter på «vær så god» når man er gjest.

- Hvis folk reagerer på oppførselen til barnet ditt, kan det hjelpe barnet ditt lære barnet ditt høflighet, sier Gerhardsen. 

- Vær tydelig på hva du forventer

- Vi må minne barna våre på hva de skal gjøre, jeg har gode erfaringer med det. Ved å si hva de kan og være tydelige på hva vi forventer blir vi mer forståelige for barna. De gangene vi husker på det, gjør barna ofte det de har fått tips om, sier Køltzow. 

For de fleste er det pinlig hvis 4-åringen ikke takker for bursdagsgaven bestemor gir. Eller hvis 6-åringen ikke takker for maten, når den unge håpefulle spiser middag hos en venn.

PEDAGOG: Inger-Lise Køltzow. Foto: Nils Johansen
PEDAGOG: Inger-Lise Køltzow. Foto: Nils Johansen Vis mer

Hun gir et eksempel.

  •  Når barnet skal spise hos en venn, kan man på veien til vennen, minne barnet på å huske å takke for maten. Uten en slik påminnelse er det fort gjort for barnet å glemme, før takkingen blir en vane.

- Vi må styre forventningene, og hjelpe barna konkret med hva vi vil ha, sier hun.

LES OGSÅ: Fem knep som gir barna bedre ordforråd

Til forsiden