Pia Skjelstad

- Det finnes mange kravstore foreldre og det blir bare verre

Dagens foreldre har en tendens til å være overengasjerte i barnas liv, mener forfatter Pia Skjelstad, som har skrevet en hyllest til lærerne.

BOK OM OVERENGASJERT MOR: Forfatter og firebarnsmor Pia Skjelstad mener at en del foreldre kan ha godt av å stoppe litt opp og tenke seg om, før de sender en ny klagemail til skolen. FOTO: Ann Sissel Holthe
BOK OM OVERENGASJERT MOR: Forfatter og firebarnsmor Pia Skjelstad mener at en del foreldre kan ha godt av å stoppe litt opp og tenke seg om, før de sender en ny klagemail til skolen. FOTO: Ann Sissel Holthe Vis mer
Publisert

Firebarnsmor Pia Skjelstad (49) er for mange kjent som bloggeren bak Pias verden, hvor hun med humor og ironi har skrevet mange hundre innlegg om foreldrerollen.

For åtte år siden ble hun etter et foreldremøte inspirert til å skrive om den fiktive karakteren Bønna, som leserne fikk bli kjent med gjennom morens brev til lærerne.

– Ideen kom da jeg hørte på alle innspillene og kravene fra foreldrene. Jeg tenkte «er de virkelig seriøse, mener de at dette er skolens ansvar?». Etterpå kjente jeg at jeg måtte skrive noe i sympati for lærerne. Det finnes så mange kravstore foreldre, og ifølge lærerne blir det bare blir verre og verre, sier hun.

Foreldre som forventer for mye av skolen

Brevene fra Bønnas mor gikk viralt, og disse, pluss en del nye, er nå samlet i boka «Bare Bønna - en engasjert mors perspektiv». Her får vi gjennom mors ord til lærerne følge Bønnas mange utfordringer fra første til tiende klasse.

Boka er til tider hysterisk morsom, men har helt klart en alvorlig undertone.

For hva er det vi foreldre kan forvente av skolen og hva bør vi ta ansvar for selv?

– Det er selvsagt bra å være engasjert og foreldre skal ikke finne seg i alt, noen har jo barn med reelle problemer og de skal man ta på alvor. Det er ikke disse foreldrene jeg flåser med, men mer disse ressurssterke foreldrene som har ordet i sin makt og som krever mye på vegne av barna sine, sier Pia.

– Bønna er ikke sårbar, han er nok en kreativ og kul fyr som kommer til å klare seg bra. Men Bønnas mor kritiserer, sparker nedover, fordømmer, skylder på alt og alle.

Ikke selvopplevd

Pia er selv utdannet lærer og har mer enn 25 års erfaring fra yrket.

De siste årene har hun imidlertid jobbet med voksenopplæring og understreker at alt om Bønna er oppspinn og ikke selvopplevd.

I boka kan vi lese at Bønnas mor blant annet ber om at han i første klasse bør være den første som får med seg klassebamsen hjem, da han «sliter litt med tålmodigheten sin, så det vil være uheldig for ham å vente for lenge før han får den med seg hjem».

Mens hun i tredje klasse lurer på om læreren kan hjelpe Bønna med å føne håret etter gymtimene, da hun ikke liker at han skal gå med fukt i håret utover høsten (helst med litt fylde i panneluggen).

Bønnas mor har fått tildelt alle foreldres mindre gode egenskaper. Hun er overbeskyttende, skylder på andre, forsvarer dårlig oppførsel, klager på karakterer og hevder at barnet har diverse udokumenterte diagnoser og intoleranser.

Kjenner seg igjen

Boka er underholdende, men dessverre også litt gjenkjennelig. Pia tror vi alle har litt av Bønnas mor i oss.

– Også jeg kjenner meg igjen i enkelte ting i boka. Jeg husker at jeg selv var veldig indignert på min sønns vegne en gang og satte meg ned for å skrive til skolen. Da slo det meg at jeg var akkurat som moren til Bønna og slettet heldigvis mailen. Boka er veldig satt på spissen og det finnes selvsagt ingen som er akkurat som moren til Bønna. Det håper jeg i alle fall, ler hun.

– Boka er ment som en hyllest til lærerne, men jeg håper at den også kan være en liten tankevekker for foreldre. Pia Skjelstad

– Vi har godt av å stoppe opp og roe oss litt ned på enkelte områder. Dette med å stille krav gjelder ikke bare med tanke på skolesituasjonen, men samfunnet vårt for øvrig. Vi bor i et av verdens beste og rikeste land, men har en tendens til å klage og forvente at alt skal ordnes og fikses for oss.

Reagerer på at barna blir irettesatt

Pia er langt ifra alene om å oppleve at noen foreldre stiller urimelige krav.

I Facebook-gruppa Status Lærer kommer det stadig frem eksempler som er av det mer ekstreme slaget.

Noen lærere opplever for eksempel at foreldre som en slags hersketeknikk benytter seg av yrkestitler i kommunikasjon med skolen. For eksempel ved at de i stedet for å signere mailer med «pappaen til Emma i fjerde klasse», velger å titulere seg som advokat, direktør eller journalist.

Andre forteller om foreldre som ikke tåler at barna deres blir irettesatt på skolen, eller som mer eller mindre overlater barneoppdragelsen til lærerne.

– Jeg tror vi foreldre ofte gjør barna våre en bjørnetjeneste. Jeg er mamma til fire og de er de viktigste i livet mitt, jeg gjør alt for dem. Men alle barn skal jo ut i et samfunn hvor de må lære seg å samarbeide med andre, de må tåle litt og lære å jenke seg. Alt er ikke mobbing eller trakassering, sier Pia.

– Hjemme kan du ha fullt fokus på ditt barn, men i en klassesituasjon må barnet tilpasse seg de 20 andre i klassen. Noen foreldre tenker at barnet mitt er det viktigste her hjemme og slik skal det også være på skolen. Sånn er det jo ikke og dette kan det kanskje være vanskelig for noen foreldre å skjønne.

– Men synes du ikke at lærere noen ganger bør være litt mer forståelsesfulle ovenfor foreldre? Det stilles jo også store krav til hva foreldre skal stille opp på?

– Her er jeg faktisk mer på skolens side. Ofte er arrangementer som sommeravslutninger og vennegrupper bare forslag fra skolens side. Det er foreldrene som bestemmer at det skal gjennomføres og dessverre legges lista ofte litt for høyt.

– Du behøver ikke leie hoppeslott eller kjøpe piñata for å ha vennegruppe. Bursdager må ikke alltid være i et lekeland. Mange foreldre frykter alle disse skolegreiene fordi de tror det må være så utrolig bra. Vi skal hele tiden gjøre det lille ekstra, til slutt ender det opp med at vi ikke orker noe.

Tekkes barna mer og mer

I «Alex og Sigges podcast» hevder den svenske forfatteren Sigge Eklund at dagens foreldre, spesielt de som er født på 70- og 80-tallet, tilhører en generasjon som har falt mellom to stoler.

Denne generasjonen vokste opp i de voksnes verden, på godt og vondt, men da de selv ble voksne hadde alt endret seg. Nå tilhører verden barna og barnas behov skal settes foran de voksnes. Dagens førtiåringer er ifølge Eklund derfor «de evige toerne».

Hvorvidt han har rett i sin analyse kan nok diskuteres, men Pia er enig i at dagens voksne har et mye større fokus på barnas behov enn tidligere generasjoner.

– I dag er det nok slik at man skal tekkes barna mer og mer. Utviklingen går gradvis, uten at vi tenker så mye over det, noe jeg oppdaget i arbeidet med denne boka. Da jeg skulle redigere innleggene om Bønna som jeg hadde skrevet for åtte år siden, så jeg at noen av dem ikke var morsomme lenger. Det som da ble oppfattet som drøyt, var nå nesten blitt en sannhet.

– For eksempel det at moren reagerte på at barna skulle være en uke på leirskole uten internett. For noen år siden var dette veldig rart, men nå er det sikkert en del foreldre som synes det er feil å la barna være uten internett i en hel uke.

Selv om hun mener dagens foreldre har en tendens til å være i overkant involverte, mener Pia at det tross alt er bedre enn å ikke engasjere seg i det hele tatt.

– Dagens foreldre er flinke til å stille opp, om det så dreier seg om å arrangere halloween eller være klassekontakter. De er bevisste og leser mye om barneoppdragelse. Jeg var selv mer nøye på en del områder enn mine foreldre, det har nok noe med tilgangen på informasjon å gjøre. I likhet med andre går jeg også i den fellen at jeg gjør for mye på vegne av barna mine. Vi vil jo bare det beste for dem.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer