MELKEDONOR: Akkurat nå melder flere sykehus om et akutt behov for flere morsmelk-donorer. FOTO: Pavel Ilyukhin / NTB Scanpix
MELKEDONOR: Akkurat nå melder flere sykehus om et akutt behov for flere morsmelk-donorer. FOTO: Pavel Ilyukhin / NTB Scanpix Vis mer

Melkedonor:

- Det koster meg så lite å pumpe melk tre ganger daglig, i forhold til hvor stor forskjell det kan gjøre for de som trenger det

Det er for øyeblikket stort behov for flere morsmelk-donorer, melkebankene oppfordrer spesielt mødre med barn yngre enn to måneder om å ta kontakt.

Publisert

– Det koster meg så lite å pumpe melk to til tre ganger daglig, i forhold til hvor stor forskjell det kan gjøre for de som virkelig trenger det, sier Ragnhild Wahl (26).

Da hun for tre måneder siden ble mamma til lille Even, hadde hun allerede planene klare; hun ville bli brystmelk-donor.

– Jeg har alltid hatt lyst til å være melkedonor hvis jeg fikk muligheten til det, fordi min mor var det for 30 år siden, forklarer Ragnhild.

– Jeg ble enda mer motivert da jeg fikk høre at hvis det er lite morsmelk i melkebankene, prioriterer man de som trenger den mest. Noe som vil si at kun de sykeste og svakeste barna får, mens resten får erstatning. Så hver dråpe teller og ved å bruke et par timer om dagen, kan jeg faktisk utgjøre en forskjell for noen, sier hun.

STOR PRODUKSJON: Ragnhild hadde helt fra start rikelig med morsmelk, men økte produksjonen ekstra ved å pumpe seg om natten. Foto: Privat
STOR PRODUKSJON: Ragnhild hadde helt fra start rikelig med morsmelk, men økte produksjonen ekstra ved å pumpe seg om natten. Foto: Privat Vis mer

Mens mange mødre sliter med å komme i gang med ammingen, forteller Ragnhild at hun allerede fra første dag hadde rikelig med morsmelk. Noe hun mener kan ha sammenheng med at sønnen ble født tolv dager over termin og at melkeproduksjonen startet et par dager før fødselen.

Da sønnen var fire uker gammel begynte hun å pumpe melk for å gi til melkebanken og bare i løpet av den første måneden hadde hun donert fem liter melk.

– Jeg husker at en av jordmødrene kommenterte at Even hadde fått skikkelig melkebart allerede to dager etter fødsel, smiler Ragnhild.

– Men når jeg bestemte meg for at jeg skulle bli melkedonor gikk jeg bevisst inn for å øke produksjonen ved å stå opp noen netter på rad for å pumpe meg.

– Prosessen med å donere melk fungerer veldig bra, jeg har min faste rutine med pumping, frysing og sterilisering av utstyr. Siden det tar cirka to timer å kjøre til nærmeste melkebank, har all kontakt foregått på telefon og mail, og de nødvendige blodprøvene ble tatt hos fastlegen min. Bokser til oppbevaring av melk sender de fortløpende i posten og jeg avtaler levering hos Helseekspressen på nærmeste sykehus. Dette er mye mer praktisk enn å skulle kjøre to timer hver vei til nærmeste melkebank med frossen melk og en baby i bilen, sier hun.

Stort behov for flere melkedonorer

For premature og syke barn er morsmelk det beste de kan få, da morsmelk er med på å hindre infeksjoner og styrke immunforsvaret. Morsmelk kan også bidra til å forebygge en alvorlig tarmbetennelse og blodforgiftning hos for tidlig fødte barn.

Anne Grøvslien, som er leder av Melkebanken ved Oslo Universitetssykehus, forteller at en rekke sykehus har behov for å få inn flere melkedonorer akkurat nå.

De oppfordrer derfor mødre, helst de som har barn yngre enn to måneder, om å kontakte sin nærmeste melkebank for mer informasjon.

– Vi trenger primært donorer som ikke har født for så lenge siden, slik at vi får inn mest mulig av den melken som trengs den første tiden. Det hender at vi også gir melk til litt eldre barn, for eksempel babyer på tre-fire måneder som ligger inne til store operasjoner, men det er i hovedsak syke premature som er mottakergruppen. Vanligvis kan man som donor levere melk til barnet er cirka seks-syv måneder gammelt, forteller hun.

ETTERLYSER DONORER: Akkurat nå er det ifølge Anne Grøvslien flere sykehus som trenger morsmelk-donorer. Foto: Oslo Universitetssykehus
ETTERLYSER DONORER: Akkurat nå er det ifølge Anne Grøvslien flere sykehus som trenger morsmelk-donorer. Foto: Oslo Universitetssykehus Vis mer

Som morsmelkgiver er det viktig at man er frisk, at man ikke røyker, snuser, drikker alkohol eller bruker andre rusmidler. Man må også begrense inntak av koffeinholdige drikker, som kaffe, cola og annen brus (se fullstendig liste med krav til morsmelkgivere lengre ned i artikkelen).

Elektrisk pumpe kan lånes av sykehuset og alle får opplæring i hygiene og pumping. Men for å bli morsmelkgiver er det ifølge Grøvslien ikke nødvendig å bo i umiddelbar nærhet til en av landets tolv melkebanker. Sykehusene hjelper deg nemlig med å tilrettelegge leveransen for deg, men dette varierer noe i forhold til hvor i landet du bor.

Fullstendig liste over landets tolv melkebanker og kontaktinformasjon finner du hos Ammehjelpen.

– Som giver må man ikke komme inn med melken selv, den kan sendes med varebil som skal i retning sykehuset. Her på Østlandet har vi samarbeid med lokalsykehusene, som for eksempel sykehuset på Elverum og i Drammen. De er med på å rekruttere givere i sitt område og så transporteres melken med helseekspressen hit, fordi de ikke har egen melkebank. Det er imidlertid ikke bråhast med å få melken inn til melkebanken, da den kan fryses hjemme i opptil en måned etter at den er pumpet.

LES OGSÅ: Nå kan du få et smykke laget av din egen morsmelk

Enkelte donorer gir 4-500 liter morsmelk

Grøvslien forteller at norske givere i snitt leverer mer enn mødre i andre land, noe som har sammenheng med at vi har høy ammeforekomst. I snitt gir hver donor ti liter, men de har hatt enkelte stordonorer som har levert så mye som 4-500 liter.

Hun understreker imidlertid at man på ingen måte er en «dårlig» donor om man ikke når opp til snittet.

– Det er lett å føle at det ikke monner om man leverer en eller to liter i uka, men den melken kan være vel så bra og viktig. Det viktigste er hvor ren melken din er og hvor lenge det er siden du har født, så selv om du leverer mye melk er det ikke sikkert at den blir godkjent. Vi trenger derfor melkedonorer som kommer jevnt og trutt, og en liter i uken er vel verdt.

– De minste premature barna tar kanskje bare tre til fem ml per måltid, så det sier seg selv at en liter melk rekker veldig langt.

Oppfordrer andre mødre til å prøve

Selv om det naturlig nok tar en del tid å skulle pumpe seg to til tre ganger om dagen i tillegg til amming, synes ikke Ragnhild at pumpingen hemmer henne nevneverdig i hverdagen.

– Jeg og Even er ofte ute og farter. Det hender at vi har med oss pumpa, men som regel får vi aldri rotet oss til å bruke den. Jeg pumper meg en gang om morgenen, en gang om kvelden og en på ettermiddagen hvis det passer. Det er ikke nødvendigvis sånn at man har bedre tid til å pumpe seg hvis man er hjemme hele dagen med en liten en heller, så jeg benytter muligheten når han sover eller ligger og koser seg i lekegrinda.

Dersom du ble mamma for ikke så lenge siden og vurderer om det å bli melkedonor er noe for deg, oppfordrer Ragnhild deg til å ta steget.

– Ta kontakt med nærmeste melkebank for en uforpliktende samtale. Hvis du tror dette er noe du vil gjøre så bare prøv! Finner du ut at dette ikke er noe for deg så kan du jo bare slutte, det er ingen «bindingstid», sier hun.

Krav for å bli morsmelkgiver

  • Du må være frisk
  • Ikke røyke eller snuse
  • Ikke drikke alkohol eller bruke andre rusmidler så lenge melkedonasjon pågår
  • Begrense bruk av koffeinholdige drikker, som kaffe, cola og annen brus
  • Ikke være fast bruker av medikamenter eller naturlegemidler
  • Ikke fått tatovering eller ha tatt piercing siste 12 måneder
  • Ikke ha allergi av noe slag
  • Ha stabilisert seg i hjemmemiljøet (fra rundt fire uker etter fødsel)
  • Ha mer melk enn eget barn trenger

Kilde: Oslo Universitetssykehus

Overproduksjon av melk kan være svært plagsomt

Mens noen morsmelkgivere gjør som Ragnhild og pumper seg ekstra for å øke melkeproduksjonen, donerer andre melk som et resultat av at de har stor overproduksjon av melk. Det å produsere for mye morsmelk kan kanskje for noen høres ut som et luksusproblem, men ifølge helsesøster Elisabeth Tufte ved Nasjonal kompetansesenter for amming, kan overproduksjon oppleves som svært plagsomt.

Typiske symptomer på overproduksjon er konstant melkespreng med vonde bryster før, under og etter amming, lekkasjer og tendens til å få tilstoppede melkeganger og brystbetennelse. Dette kan være så smertefullt og plagsomt at enkelte velger å avslutte ammingen.

– Mange kvinner føler seg nesten handicappet fordi de må tømme brystene så ofte. Og når man tømmer brystene ofte øker melkeproduksjonen enda mer og man havner i en vond sirkel. For å få ned overproduksjonen, må kvinnene derfor følge et strengt regime for pumping og amming, sier hun.

– Overproduksjon kan også føre til at ungen blir veldig urolig ved brystet, fordi den får i seg for mye formelk. Dette er melken som kommer ut først når babyen dier og den inneholder mye karbohydrater som gjør barnet urolig i magen. Melken som kommer senere har større innhold av fett og den gjør barnet roligere, forklarer hun.

Ifølge Tufte er det vanskelig å si noe om hvor mange kvinner det er som sliter med overproduksjon av morsmelk, men at de ser en økende tendens uten at de helt vet hvorfor.

– Overproduksjon kan skyldes hormonforstyrrelser, men det er ikke alltid vi vet årsaken. Det kan være at mange kvinner tror at de må pumpe seg når de får barn, men det beste er jo at man bare ammer når barnet er sulten slik at produksjonen tilpasser seg selv, sier hun.

LES OGSÅ: 6 ting barnelegen vil at du skal vite om den nyfødte

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer