Det kunne ikke gått bedre - tror jeg!

Publisert
Sist oppdatert

I en alder av 25 ble jeg gravid. Det var en rar opplevelse av å føle på kroppen at det var et annet liv inni meg. Men etter som dagene gikk og magen begynte å vokse ble opplevelsen mer reel. Formen var fantastisk flott. Det var mange som ga meg komplimenter for at formen var fin og at jeg så så flott ut. Dette med at alle vil ta på magen var ikke noe problem for meg som mange andre irriterer seg over. Jeg ble vel heller litt lei av at alle sa så liten magen din er, det er nesten like ille - tror jeg - som at folk sier å så stor du er, når skal du føde - det må jo være snart!?

Jeg jobbet ikke ut hele min tid før permisjonen. Som sykepleier og min avdeling, ble det for mange tunge løft så legen frarådet meg full stilling. Tida gikk veldig fort. Av min samboer på den tida, hadde jeg fått et gavekort på førekort, så jeg tok lappen mens jeg var svanger. Tenkte det var på tide å få tatt lappen nå som vi skulle bli tre og mest sannsynlig skulle reise litt hist og pist.

Det gikk veldig fint, magen vokste mer og mer som jeg nærmet meg termin og oppkjøring. Jeg fikk oppkjøringstimen 11 dager før gitt termin, så jeg skal si jeg var kjempe nervøs den dagen jeg skulle sette meg i bilen og vise mine kunnskaper. Men lappen klarte jeg heldigvis (og ingen fødsel ble startet!) Det nærmet seg 5. feb. Lørdag 5. feb snakket jeg med en tidligere kollega, som selv hadde født 3 måneder før meg, om hun trodde det skulle skje noe i dag. I grunn syntes jeg ikke det. Følte meg i grunn ok men litt sliten kanskje. Jeg husker jeg var bedt bort til ei venninne på middag, men hadde takket nei til dette. Men håndballlaget som jeg spilte på skulle spille en seriekamp som jeg dro på. Denne var meget spennende og rett etter vi kom hjem etter kampen og vi skulle kose oss med is gikk vannet! Jeg trodde det var kampen sin feil jeg at vannet gikk, det var jo veldig spennende. Vannet gikk og etter det gikk det bare slik som det står i bøkene. Heldig for meg tok det ikke mer enn 11 timer fra vannet gikk til lille Maja kom til verden. Hun har fra dag en til nå bare vært som en engel. Snill som dagen er lang. Når vi nå har vært på barsel grupper og jeg hver gang kan si at alt går fint, og at jeg ikke trenger å stresse med det ene eller det andre, tuller gruppa vår litt med meg. Jeg er vel bare en veldig heldig førstegangs mamma.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.