Solomødre

Det tok single Karin 12 forsøk å få to barn

– Jeg føler meg på en måte avkriminalisert nå som det er lov.

TOBARNSMOR VED HJELP AV DONOR: Single Karin har fått begge barna sine ved hjelp av donor, først i Danmark og deretter i Norge. FOTO: Privat
TOBARNSMOR VED HJELP AV DONOR: Single Karin har fått begge barna sine ved hjelp av donor, først i Danmark og deretter i Norge. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

1. juli 2020 ble det tillatt å tilby assistert befruktning til enslige kvinner her i Norge. Har det ført til en boom av «solomødre» slik en del spådde?

Karin (33) har nylig blitt mor for andre gang. Den to uker gamle sønnen hennes er en av de aller første barna som er født av en enslig mor etter at hun fikk assistert befruktning her i Norge.

Karin fikk også sitt første barn alene, sønnen som nå er 3,5 år fikk hun etter IVF-behandling (prøverørsbehandling) ved en klinikk i Danmark. Hun var godt i gang med søskenforsøk ved den danske klinikken da korona-nedstengningen førte til at det ikke lenger var mulig for henne å reise ut av landet.

Da hun forstod at det gikk mot en lovendring i Norge, var hun derfor raskt på ballen og kontaktet en fertiltetsklinikk i Oslo.

– De var veldig positive og lot meg starte opp med alt som det var tillatt å gjøre før loven gikk gjennom, slik at vi var klare til å begynne med en gang dersom det gikk seg til, forteller hun.

– Jeg visste jo hvilket behandlingsopplegg jeg trengte på grunn av tidligere prøverørsbehandlinger og alt det medisinske var kartlagt på forhånd. Alt jeg behøvde å gjøre var å bestille en barneomsorgsattest hos politiet for å vise at jeg er skikket til å ha barn.

Trolig den første i Norge

Allerede 3. juli, bare to dager etter at lovendringen trådte i kraft, fikk Karin prøverørsbehandling i Norge.

Det ble full klaff og Karin ble gravid på første forsøk, noe som gjør at hun trolig er den aller første solomoren som har blitt gravid etter assistert befruktning i Norge.

– Det var utrolig hyggelig å bli gravid med en gang, da jeg hadde hatt mange mislykkede forsøk tidligere. Totalt måtte det 12 forsøk med assistert befruktning til for å få to barn, sier hun.

Fordi hun er arvelig disponert for å komme i tidlig overgangsalder, har hun hele tiden visst at det kunne være vanskelig å bli gravid. 28 år gammel reiste hun derfor til Danmark for å bli gravid ved hjelp av donor. Selv om klinikkene ikke fant noe galt måtte det mange forsøk til før hun endelig lykkes.

– Jeg visste at jeg trolig ikke kunne vente så lenge med å få barn. Jeg var i et forhold frem til jeg var 25 år, men etter at det ble slutt mellom oss var det å gå på date mest en jakt på en partner som jeg kunne få barn med. Det var veldig vanskelig, så på et tidspunkt bestemte jeg meg for at det var bedre å få barn alene først og heller treffe noen i ettertid, forklarer hun.

Håper at det blir mer akseptert

Karin har alltid vært helt åpen om at hun har valgt å få sine barn ved hjelp av donor og reaksjonene fra familie og venner har vært utelukkende positive.

Men selv om dette ikke har vært et tabu tema for henne, håper hun at lovendringen vil gjøre det mer akseptert for enslige kvinner å benytte seg av donor.

– Jeg føler meg på en måte avkriminalisert nå som det er lov. Det er som om staten har bestemt at jeg er god nok til å være mamma og at det ikke er forskjell på meg og andre mødres omsorgsevne.

– Det har vært debattert om det er skadelig for barn å bare ha en forelder og om de som velger å få barn alene er like egnet som andre. Det er veldig sårt, da jeg tror alle som vil bli solomødre er ressurssterke kvinner som har tenkt nøye gjennom hva det å få barn innebærer.

Bedre oppfølging i Norge

Den største forskjellen på å få assistert befruktning i Danmark og i Norge, er ifølge Karin at oppfølgingen i Norge er mer personlig. Noe hun mener har sammenheng med at danskene har større klinikker og langt flere pasienter.

– I Danmark føltes det veldig industrialisert på et vis, det var veldig klinisk. Du kommer inn på et venterom hvor du blir ropt opp og ingen husker hvem du er fra sist gang. Så får du behandling og sendes ut døra, sier hun.

– Oppfølgingen i Norge var på mange måter varmere, de syntes det var hyggelig at lovendringen kom og ønsket å bidra. Det var kjekt å bli fulgt opp av de samme hele veien, slik at jeg slapp å forholde meg til flere gynekologer. Språkbiten er også lettere da de danske gynekologene sjelden forstod norsk, slik at all kommunikasjon foregår på engelsk.

Lang ventetid i det offentlige

Dersom du får assistert befruktning via det offentlige, vil staten dekke kostnaden på samme måte som hos par.

Pris per forsøk, uavhengig om det er IVF eller inseminering, er 1500 kroner. I tillegg kommer egenandel for legemidler, rundt 1000 kroner for inseminering og cirka 19.000 kroner for IVF.

Ved private klinikker må du regne med å betale omtrent 10.000 kroner for én inseminasjon og 36.000 kroner for IVF. Betaling for medisiner og donorsæd kommer i tillegg.

Péter Fedorcsák er avdelingsleder ved Reproduksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus. Han forteller at de har hatt en jevn pågang fra enslige kvinner som ønsker behandling etter at lovendringen kom i fjor.

Hvor mange det dreier seg om finnes det riktignok ikke konkrete tall på, da man av personvernhensyn ikke fører statistikk over de ulike pasientens legning eller om de er i parforhold.

Ventetiden for enslige kvinner som ønsker assistert befruktning er derfor like lang som for alle andre ufrivillig barnløse, og per i dag er den cirka 11 måneder.

– Årsaken er at vi hele tiden har manko på sædgivere. Her på Oslo Universitetssykehus har vi en egen sædbank, men vi rekrutterer kun sædgivere fra Norge. Fordi loven er slik at en sædgiver maks kan gi sæd til seks familier, må vi stadig rekruttere nye sædgivere, forklarer Fedorcsák.

– Vi ønsker derfor å komme i kontakt med friske menn i alderen 25 til 45 år med god helse, som ønsker å donere sæd til barnløse, legger han til.

Ifølge Fedorcsák fører den lange ventetiden til at mange velger behandling på private klinikker og at en del nok fortsatt drar til utlandet.

Ønsket å bruke samme donor

Den lange ventetiden var også en årsak til at offentlig behandling ikke var et alternativ for Karin. I tillegg ønsket hun å benytte seg av samme donor som hun hadde under den første graviditeten, noe som ikke tilbys gjennom det offentlige.

– Behandlingen ved private klinikker i Norge er dyrere, men i mitt tilfelle kom jeg ganske likt ut. For kvinner som trenger veldig komplisert behandling og som har et lengre forløp enn det jeg hadde, vil det nok trolig bli billigere i Danmark selv om man må betale for hotell og reiseutgifter, sier hun.

Karin har ikke tro på at lovendringen har ført til en boom av norske solomødre. Hun tror de fleste av de enslige kvinnene som i disse dager oppsøker norske fertilitetsklinikker nok uansett hadde fått barn via donor.

– De fleste som velger dette er ressurssterke damer. For mange står det på pengene, da det er dyrt å få barn. Samtidig er det viktig at man har et nettverk rundt seg, jeg hadde ikke fått til dette helt alene. Heldigvis har jeg en familie som har stilt opp fysisk, men også mentalt mens jeg var gravid og i tiden etterpå. Det å være alene med barn er tungt for alle.

Har hatt god pågang

Nan B. Oldereid er gynekolog og klinikksjef ved Livio IVF-klinikken i Oslo. Hun forteller at de siden lovendringen har gjort 150 behandlinger på enslige kvinner.

De langt fleste får inseminasjon og rundt en tredjedel av de som kommer til inseminasjon på klinikken er single kvinner. De single kvinnene er dessuten i gjennomsnitt ett til to år eldre enn andre som kommer til assistert befruktning.

Flere av pasientene var allerede i gang med behandling i Danmark da koronapandemien førte til nedstengningen i mars i fjor, noe som trolig ga en litt større pågang akkurat da lovendringen kom.

– Vi vet at man årlig behandlet 1700 norske kvinner i Danmark, cirka 1000 inseminasjoner og 700 IVF, men hvor mange som var par eller enslige av disse vet vi ikke. Nedstengningen gjorde det vanskelig for dem, da mange ble forhindret i å reise på grunn av karantene. Mange ble derfor veldig glade for muligheten til å gjøre det her i Norge, forteller hun.

GOD PÅGANG PÅ GRUNN AV KORONA: Klinikksjef Nan B. Oldereid ved Livio forteller at en del av de enslige kvinnene som har kommet til klinikken allerede var i gang med assistert befruktning i utlandet. FOTO: Privat
GOD PÅGANG PÅ GRUNN AV KORONA: Klinikksjef Nan B. Oldereid ved Livio forteller at en del av de enslige kvinnene som har kommet til klinikken allerede var i gang med assistert befruktning i utlandet. FOTO: Privat Vis mer

Kjenner ikke til at det er lov i Norge

Men selv om stengte grenser kanskje har bidratt til større pågang her i Norge, har pandemien ifølge Oldereid også ført til at mange rett og slett ikke har fått med seg nyheten om lovendringen.

– Det har vært så mye om korona i media at nyheten ikke har kommet godt nok frem. Jeg har også hatt enslige kvinner hos oss som har først hadde fått anbefaling fra gynekologer og fastleger om å reise til Danmark for behandling, fordi de tror at det fortsatt ikke er lov i Norge, sier hun.

I utgangspunktet stilles det samme krav til enslige kvinner som ønsker assistert befruktning, som til par. Gynekologene følger bioteknologiloven hvor det står at avgjørelsen om å gi behandling skal treffes av lege på bakgrunn av medisinske og psykososiale vurderinger.

– I forbindelse med lovendringen ble det laget en egen veileder fra Helse- og omsorgsdepartementet og her står det at man skal legge noe større vekt på kvinnens helse enn hos par. Hvis mor er syk eller har hatt en sykdom, undersøker vi derfor om det å bli gravid vil føre til en høyere risiko for henne. Vi skal alltid tenke på barnets beste, det er derfor viktig å vurdere om kvinnen kan bli så syk at hun ikke kan ta hånd om barnet.

– Vi legger også litt mer vekt på kvinnens sosiale nettverk hos enslige enn hos par. Kvinnen bør ha mulighet til å få støtte og avlastning i foreldrerollen, og et sosialt nettverk kan gi økt trygghet for barnet dersom mor for eksempel skulle bli syk. Vurderingene er altså de samme som hos par, men noen momenter er tillagt større noe betydning.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer