Hyperemesis gravidarum

- Det var en kamp for å komme seg gjennom det, sekund for sekund

En dag klarer ikke Marie Christin stå oppreist, hun skjelver ukontrollert og er delvis bevisstløs. Diagnosen rammer cirka en til tre prosent av gravide.

HYPEREMESIS GRAVIDARUM: Etter et fullgått svangerskap med invalidiserende kvalme, kunne Marie Christin og Raymond endelig få holde datteren sin. FOTO: Privat
HYPEREMESIS GRAVIDARUM: Etter et fullgått svangerskap med invalidiserende kvalme, kunne Marie Christin og Raymond endelig få holde datteren sin. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

Da Marie Christin Fagerli (38) ventet sitt første barn i 2006, ble hun så syk at det skulle ta hele 15 år før hun klarte å snakke om det som hadde skjedd.

Marie Christin bor i Tønsberg sammen med ektemannen Raymond (36) og deres to barn på ni og 14 år. Hun jobber som kunstner, men er opprinnelig utdannet sykepleier. Til tross for denne helsefaglige bakgrunnen forstod hun ikke helt hva som traff henne, da hun under sitt første svangerskap plutselig ble overveldet av en voldsom kvalme.

Bare tre uker etter at de oppdaget graviditeten, hadde nemlig ektemannen Raymond laget middagsretten «oksesmåsteik». Et ord som skulle få henne til å brekke seg i flere år fremover.

– Jeg tok én bit og uten forvarsel kastet jeg opp ut over gulvet. Det var starten på en kvalme som skulle følge meg gjennom hele svangerskapet, forteller hun.

Spiste én nudel på fire uker

De neste fire ukene klarer Marie Christin bare å få i seg én eneste nudel og minimalt med drikke. Hun forstår at den intense kvalmen må skyldes noe mer enn bare vanlig morgenkvalme.

En dag klarer hun ikke stå oppreist, hun skjelver ukontrollert og er delvis bevisstløs. 22 år gamle Raymond skjønner at han må foreta seg noe og ringer etter ambulanse, men de er opptatt og har ikke anledning til å komme. Resolutt bærer han Marie Christin ut i bilen og kjører henne til nærmeste legevakt.

– Han bar meg forbi alle på venterommet og forlangte å få snakke med legen. Folk sperret opp øynene, men han var så redd. Selv husker jeg ikke så mye av det. En sykepleier forsøkte å snakke med meg, men jeg klarte ikke å få frem et ord. Jeg lukket øynene og slet med å holde meg ved bevissthet, forteller Marie Christin.

I all hast blir hun sendt i ambulanse til sykehuset. Hver eneste lille hump i veien trigger nye oppkast-kuler og hun er inn og ut av bevissthet. Vel fremme ser legene at hun er fullstendig dehydrert og at hun må få intravenøs næring.

Ulike alvorlighetsgrader

Marie Christin får diagnosen hyperemesis gravidarum (HG) en tilstand som ifølge Helsenorge rammer cirka en til tre prosent av gravide.

Hyperemesis gravidarum, eller alvorlig svangerskapskvalme som det også kalles, kan defineres på ulike måter, men Verdens helseorganisasjon definerer sykdommen som vedvarende kvalme og oppkast som starter før 22. svangerskapsuke.

Ifølge Jone Trovik, overlege ved Haukeland Universitetssjukehus og professor ved Universitetet i Bergen, finnes det også ulike grader av HG.

Alvorlighetsgraden bestemmes blant annet av hvor stort vekttap kvinnen har, hvor mye saltforstyrrelser hun har i kroppen og hvor stor mangelen på ulike vitaminer og mineraler er.

– Da jeg så at en annen kvinne som var innlagt med HG klarte å ha besøk og snakke med dem, skjønte jeg at det var forskjellige grader. Selv klarte jeg knapt å snakke, bare korte samtaler tappet meg helt for krefter i dagevis etterpå. På sykehuset sa de at de aldri hadde vært borti et så ekstremt tilfelle før, forteller Marie Christin.

Vanskelig å være på sykehuset

De neste månedene er hun flere ganger inn og ut av sykehuset. Oppholdene er helt nødvendige for at hun skal få i seg tilstrekkelig næring, men samtidig opplever hun det å være innlagt på sykehuset som et stressmoment som forverrer situasjonen.

– Det var stadig nye folk som måtte bli forklart situasjonen min og som ikke forstod, samt mye bråk fra folk som gikk i gangene. Jeg våknet tidlig på grunn av liv og røre i sykehuset, noe som betød at jeg våknet opp til kvalmen.

– Jeg ville derfor hjem for å ligge helt i stillhet, det var kun det å sove som ga meg lindring. Jeg var langt nede, men tanken på babyen holdt meg oppe.

Måtte ha hjelp til alt

Hjemme ligger hun i en døs på senga eller i sofaen. Marie Christin orker ikke å snakke og kommuniserer derfor med Raymond ved hjelp av en leketøysrotte med lyd. Hver gang hun trenger å gå på do eller å bli snudd i en annen liggestilling, klemmer hun leken og peker for å gjøre seg forstått.

Hun har ikke krefter til å gjøre noe annet enn å ligge helt i ro, Raymond må derfor i perioder være hjemme fra jobb for å ta seg av henne. Han hjelper henne av og på med klærne, vasker henne og bærer henne frem og tilbake når hun må på do.

For Marie Christin blir hjelpeløsheten en stor mental påkjenning.

– Når man er vant til å klare seg selv, er det tøft å bli kastet inn i en verden hvor man er totalt avhengig av andre for å få dekket sine grunnleggende behov. Vi har alltid hatt et veldig nært forhold, men jeg hadde aldri drømt om at han måtte tørke meg bak etter at jeg hadde vært på do.

– Men måten han takle situasjonen på brakte oss enda nærmere hverandre. Han gjorde det han skulle og klaget ikke en eneste gang, selv om jeg så at det tok på ham også. Han sa hele tiden «det er en glede å hjelpe deg. Jeg ser at du har det helt forferdelig, men for meg er det en glede å gjøre det jeg kan gjøre». At han sa det og faktisk gjorde det, var helt uvurderlig.

TAKKER EKTEMANNEN: Da hun var på sitt sykeste måtte Marie Christin ha hjelp til absolutt alt. - Jeg kunne ikke gjort dette uten Raymond, sier hun. FOTO: Privat
TAKKER EKTEMANNEN: Da hun var på sitt sykeste måtte Marie Christin ha hjelp til absolutt alt. - Jeg kunne ikke gjort dette uten Raymond, sier hun. FOTO: Privat Vis mer

Kastet opp 40-50 ganger i døgnet

I tillegg til intravenøs næring får hun resept på Nutridrink, en proteindrink som gis til pasienter som ikke klarer å holde på maten og som trenger ekstra næring. I de verste periodene kaster hun opp mellom 40 til 50 ganger i døgnet og veier til slutt mindre enn 40 kilo.

– Jeg klarte å drikke to desiliter Nutridrink om dagen, men måtte drikke den helt rolig og som regel kastet jeg opp flere ganger i løpet av den tiden. Jeg vet ikke hvor mye næring jeg egentlig fikk i meg, men jeg overlevde. Mot slutten av svangerskapet klarte jeg å gå noen skritt uten støtte, men hvert skritt måtte kompenseres med å ligge i senga eller sofaen etterpå.

– Drømmegraviditeten man ser for seg med fine klær som viser magen, det å ta gravidbilder og dele gleden med familien, den forsvant helt. Leppene mine var sprukket og såre, huden var som sandpapir og flasset av i store flak, mens tungen klistret seg til ganen. Jeg pådro meg lyskebrokk av brekningene og ansiktet mitt var blodsprengt av nærmest ustanselig brekning og oppkast. Det var en kamp for å komme seg igjennom det, sekund for sekund.

Etter et fullgått svangerskap med invalidiserende kvalme, blir datteren født helt frisk og normalvektig. Det skal allikevel ta cirka fire år før paret tør å prøve igjen. Håpet er at Marie Christin denne gang skal ha et mer normalt svangerskap, men det skal vise seg å bli enda verre.

I tillegg har de nå en liten datter som de skal ta seg av. Det blir nok et svangerskap med mange opphold på sykehus.

Manglende forståelse

Marie Christin håper at hennes historie kan hjelpe andre kvinner i samme situasjon. Et av de viktigste rådene hennes er å gi kvinner med HG nok ro, da stress øker kvalmen.

– Jeg husker at en sykepleier kom syngende inn døren min en morgen, slengte gardinene til side og sa «Sånn! Her kan du ikke ligge hele dagen! Hva vil du ha til frokost?». Det tok dager å komme seg etter stresset av at denne personen forventet at jeg skulle opp å spise, og mangelen på forståelse for at en kvinne med HG trenger hvile, forteller hun.

– Men jeg møtte også mange fantastiske personer innen helsevesenet som ønsket å hjelpe meg og som ikke visste hvordan. Jeg ble velsignet med to forunderlig vakre, friske unger som jeg mener av hele mitt hjerte er verdt alt jeg gikk gjennom. Jeg ville ikke valgt annerledes, men jeg ønsker å spre kunnskap for å gi andre vordende mødre med HG en bedre start på mammatilværelsen.

Marie Christin er dessverre ikke alene om å møte manglende kunnskap om HG hos helsepersonell.

En undersøkelse utført i forbindelse med en norsk masterstudie, viste at 28 prosent var misfornøyd med behandlingen og 20 prosent skiftet fastlege eller jordmor etterpå. Kvinnene følte både mangel på kunnskap og empati.

Universitetet i Bergen har derfor satt i gang to nye prosjekter. Det ene studien ser på hvilken behandling som er gitt kvinner ved ulike sykehus i 2019, mens den andre tar for seg hvilken hjelp kvinnene har fått i forkant av innleggelse.

Kan være arvelig

Kunnskapen har riktignok blitt noe bedre de siste årene, da det forskes mer på HG. Forskerne har blant annet identifisert en arvelig faktor, GDF-15, som er relatert til kvalme og appetittløshet.

De har også funnet ut at de mest brukte kvalmestillende medisinene ikke er farlige for fosteret og at det er mulig å gi kvinnene sondeernæring. I tillegg er det laget nasjonale prosedyrer både for gynekologer og fastleger, når det gjelder behandling av kvinner med HG.

– Men om legene bruker den tilgjengelige kunnskapen er jo ikke gitt, sier overlege og professor Jone Trovik.

– Jeg underviser mine gynekologkolleger, allmennpraktikere, ernæringsfysiologer og farmasøyter både på studiet og ved etterutdanningskurs. Likevel opplever vi at kvinner kontakter legen sin uten å få medisin, eller hun tar resept med til apotek og blir frarådet av farmasøyt å ta medisin fordi hun er gravid. Så det mangler nok fortsatt kunnskap om hvordan man kan gi god behandling.

Professor og overlege Jone Trovik er en av Norges fremste eksperter på hyperemesis gravidarum. FOTO: Privat
Professor og overlege Jone Trovik er en av Norges fremste eksperter på hyperemesis gravidarum. FOTO: Privat Vis mer

Mange velger å avbryte svangerskapet

HG kan føre til under- eller feilernæring hos mor og uttalt reduksjon av livskvalitet. Det vil si at kvinnen blir så slått ut av kvalmen at hun ikke kan gå på jobb og blir sengeliggende. Hvis mor ikke får behandling, kan hun faktisk dø av feilernæring. Dette er ekstremt sjeldent og skyldes dårlig ernæringsbehandling.

HG kan også ha konsekvenser for fosteret.

– Dårlig ernæring hos mor gir risiko for dårlig tilvekst hos barnet og det er økt risiko for å føde et barn som er undervektig. Det er også økt risiko for for tidlig fødsel, det vil si fødsel fire uker før termin eller tidligere. Hvis mor har dårlig vektutvikling tidlig i svangerskapet og ikke gjeninnhenter sin pregravide vekt før etter 12 uker, eller legger på seg mindre enn anbefalt i løpet av hele svangerskapet, gir det risiko for å føde lavvektig barn, sier Trovik.

– Den største enkeltrisikoen for fosteret er dog at kvinnen er så dårlig at hun velger å avbryte svangerskapet, til tross for et egentlig ønsket svangerskap. Det finnes studier som viser at opptil 15 prosent av disse svangerskapene ble avbrutt.

Det finnes i dag ulike kvalmestillende medisiner som kan hjelpe mot HG. Ingen har alene veldig god effekt, men kan fungere i kombinasjon med hverandre. På sykehuset kan man også gi kvalmestillende intravenøst.

Omsorg er en viktig del av behandlingen

Når det gjelder ernæring er det ifølge Trovik viktig at man spiser små, hyppige og proteinrike måltider. Det kan også være lurt at man drikker mellom måltidene, slik at magen ikke blir veldig full av både mat og drikke samtidig. Mens kjølig mat er bedre enn lunken og varm mat. Kvinner som blir innlagt på sykehus er oftest uttørket å må få væske intravenøs, de kan også få ernæringstilskudd eller sondeernæring.

Omsorg er ifølge overlegen en viktig del av behandlingen.

– Kvinnene er veldig syke. De trenger omsorg, empati og trøst som ledd i medisinsk behandling. De må skjermes for sterke lukter og masse andre besøkende, men ikke bli «stuet vekk» på enerom. De skal få hjelp, tilsyn og god sykepleie.

Ifølge Trovik finnes det kun én studie som har sett på hvorvidt det er mulig å forebygge HG ved neste svangerskap.

– Der ble kvinner som tidligere hadde hatt HG oppfordret til å starte med kvalmestillende med en gang de hadde positiv test ved neste svangerskap. Sammenlignet med kvinner som startet med kvalmestillende først etter at de hadde blitt «ordentlig» kvalm, ble den første gruppen mindre kvalm, fikk senere kvalme av sterk grad og færre trengte innleggelse.

– Fra den norske mor-barn-studien ser man at kvinner med et høyt inntak av sjømat og moderat vanninntak hadde redusert risiko for HG, men ingen har studert om kostomlegging før svangerskap gir mindre HG. Ellers er det dessverre lite man kan gjøre.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer