- Det var ikke slik jeg hadde sett for meg fødselen min

Min mamma tok affære og i hui og hast ble vi kjørt til operasjonssalen. Foto: Shutterstock.com
Min mamma tok affære og i hui og hast ble vi kjørt til operasjonssalen. Foto: Shutterstock.com Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Jeg vil fortelle dere om fødselen min. Noe jeg ikke har snakket med noen om. Ikke engang samboeren min.

Alt startet rundt klokken grytidlig på morgenen. Jeg hadde sagt før jeg gikk og la meg at det ikke var sikkert at vi var hjemme på morgenkvisten. Jeg skjønte ikke at det var rier jeg hadde før det hadde gått noen timer. 

Familien mobiliseres

Det første jeg gjorde var å sende melding til svigermoren min og spurte hvor lang tid det skulle være mellom riene før jeg ringte sykehuset. Hun ringte straks og det første hun sa da jeg tok telefonen var "Har du rier?!" Jeg måtte smile litt for meg selv. Hun sa da at jeg skulle ringe sykehuset med engang å høre hva de sa der. Så jeg ringte. Fikk beskjed om å komme når jeg følte meg klar. Vi la på, og jeg ringte min mor med beskjed om at min far måtte få føttene i skoa å kjøre henne hjem til meg da hun skulle være med på sykehuset. 

Da jeg la på kom svigermor brasende inn døra, og du kunne klart se hvor spent hun var selv om det ikke var hennes første barnebarn. Hun kikket seg rundt og lurte på hvor sønnen hennes var. Jeg sa at han enda lå og sov, og hun slo opp soveromsdøra og ropte "Se å kom deg opp! Kjerringa har rier!" Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, for så fort har jeg aldri sett ham komme seg ut av senga. 

Svigermor måtte dra litt før halv 8 for hun skulle på jobb, og hun hadde bare så vidt kommet seg ut døra før min mor kom inn. Øynene lyste av spenning, for dette var hennes første biologiske barnebarn, så hun gledet seg noe enormt. Hun satt sammen med meg og min samboer helt til det var tid for å dra. Jeg hentet bagen som var ferdig pakket, og vi dro av sted. 

LES OGSÅ: Fødte på badet - helt alene

Lange timer på sykehuset

Det tok oss rundt 20 minutter å komme til sykehuset, og da var det 3 minutter mellom hver rie. Vi kom inn og sa fra om at vi hadde kommet og hvor lang tid det var mellom riene. Jeg gikk rundt med rier med et mellomrom på halvannet minutt fra klokka var 9 på morgenen, til klokka var 17 på ettermiddagen. Da bestemte sykehuset for å ta vannet.

Jeg hadde så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, men jeg nektet epidural da jeg har en sinnssyk sprøytefobi. Men da ingenting hadde skjedd ved midnatt måtte jeg si tapt. Jeg var ekstremt sliten og trett og hadde veldig vondt i ryggen. Jeg har hatt problemer med ryggen i mange år, og riene tok helt knekken på meg. Jeg fikk epiduralen, smertene ble borte og jeg sovnet med en gang. Jeg sov ikke lenge, men det var en pause jeg følte jeg fortjente. 

Jordmor satte drypp på meg for å prøve å få riene i gang igjen, men riene forble helt borte. Jeg var så utmattet at kroppen min ikke taklet mer. I tillegg sa jordmor at barnet var bare et lite knøtt, så dette skulle gå bra, men da klokka passerte 04.00 og ingenting hadde skjedd sa mamma at nok var nok. 

Ble trillet i hui og hast til operasjonssalen

Hun tok med seg jordmor ut på gangen og sa at dette minnet henne altfor mye på hennes egne fødsler og at de hadde en ting å gjøre og det var å ta keisersnitt. Så jordmor ringte overlegen som kom og sjekket hvordan det stod til, deretter gikk hun ut og fortalte min mor at barnet var stort og de måtte operere. Så jeg ble trillet i hui og hast ned på operasjonssalen da de skjønte at de måtte være rask for å berge barnet mitt. 

LES OGSÅ: Malin fødte gigababy på 5,65 kg!

Skjønte ikke hvor barnegråten kom fra

Samboeren min satt og holdt meg i hånda hele tiden mens jeg gråt. Det var ikke slik jeg hadde sett for meg fødselen min idet hele og det store. De trådde til med mer epidural og ikke narkose, så jeg var utrolig redd gjennom det hele. Det tok sin tide, men man kunne bare være tålmodig. Klokka hadde nå passert 06.00 om morgenen. Jeg kikket opp på samboeren min for å si noe, men glemte det da jeg hørte barnegråt. Tårene trillet nedover kinnet mitt da det gikk opp for meg at det var mitt eget barn jeg hørte gråte. Samboeren min kikket bare ut i luften. Han skjønte ikke helt at gråten han hørte kom fra hans eget barn. De kom rundt med barnet og gratulerte meg så mye med en datter. En pike. Jeg hadde blitt mor til verdens vakreste pike. Jeg kunne ikke la være og gråte. Jeg visste ikke helt hvor jeg skulle se. Jeg rørte ved det lille kinnet hennes og følte noe jeg aldri har følt før. Noe hadde forandret seg inni meg. Jeg var ikke lengre den jeg hadde vært. Jeg hadde blitt en mor. Hun var en engel.

LES OGSÅ: Alt om Keisersnitt 

Familielykke

Samboeren min gikk ut for å kle på datteren vår og jeg ble liggende alene et øyeblikk. Han kom tilbake inn og holdt meg i hånden mens jeg ble sydd sammen. Heldigvis var både min mor og svigermor oppe og kunne ta seg av datteren vår. Selv ble jeg trillet opp på overvåkningen. Mamma og svigermor kom opp en tur før de dro. De var nødt til å se at jeg hadde det bra. Svigermor gråt og takket meg for et nydelig barnebarn, mens mamma ikke trengte å si noe. Det båndet som jeg har med mamma er så sterkt at vi vet hva den andre tenker før en sier det. Hun smilte bare. De sa ha det, og dro. 

Samboeren holdt meg i hånden, og en tåre trillet nedover kinnet hans. Vi kikket ned i kurven på vår velskapte datter og vi visste at et nytt liv hadde begynt. 

LES OGSÅ: Rett og slett en drømmefødsel

 

Denne historien ble "Ukens historie"

Forfatteren av denne ukes historie får et valgfritt undertøyssett fra Underverker.no.

Flere historie søkes! Send oss din historie, og delta i neste "Ukens historie". Kanskje blir nettopp din historie premiert..?

 

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer