MATALLERGI: Ekspertene mener at det er uheldig at foreldre selvdiagnostiserer barna sine med matallergi.  Foto: NTB Scanpix
MATALLERGI: Ekspertene mener at det er uheldig at foreldre selvdiagnostiserer barna sine med matallergi. Foto: NTB Scanpix
Matallergi

Det viser seg at svært mange foreldre tror at barna sine har en matallergi, uten at de har det

Ekspertene mener at det er uheldig.

Allergier (inkludert matallergi) har økt i den vestlige verden, hvor IgE-mediert matvareallergi er vanligst. 

– Det anslås at omkring fem til åtte prosent av befolkningen har en dokumentert matvareallergi, men langt flere vil teste positivt ved allergiprøve på matvaren uten å reagere når matvaren inntas, sier Karin C. Lødrup Carlsen, professor ved Universitetet i Oslo, og spesialist på allergi blant barn og unge.

Det er ikke uvanlig at foreldre oppdager at barnet har ubehag eller plager som knyttes til matinntak, og derfor oppfatter det som en matallergi. I mange tilfeller er dette feil.

LES OGSÅ: Har du fått symptomer av allergi i voksen alder?

Kun ni av 94 barn hadde matallergi

Nylig ble det foretatt en undersøkelse ved Universitetet i Umeå i Sverige. Der ble 94 barn undersøkt for matvareallergi – foreldrene til disse barna mente at de hadde allergi mot en eller flere matvarer, men resultatet viste at kun ni av disse barna faktisk var allergiske.

Ofte er det ikke mulig å finne en sammenheng mellom det barna mistenkes å reagere på, og de plagene som oppgis, ifølge Carlsen.

– Årsaken behøver ikke nødvendigvis å være knyttet til underliggende sykdom, da mange av symptomene er vanlige plager. Dersom symptomene vedvarer, eller er alvorlige, er det viktig å oppsøke lege for utredning, sier Carlsen.

– Ofte er det maten som får skylda. Dersom et barn har endringer i avføring, får et utslett eller ikke er i form, er det ofte slik at foreldrene tror det er på grunn av maten. Det er helt klart mange barn som står på diett uten at det er nødvendig, sier Helle Grøttum.

Grøttum er sykepleier og generalsekretær i LHL Astma og allergi, og har lang erfaring med utredning og behandling av barn med allergier. 

– Matallergi er mest utbredt hos små barn. Mange av disse barna vil vokse av seg allergien frem mot skolealder, og da er det viktig å avdiagnostisere disse ungene. I samråd med lege må man tørre å gi dem matvarene de har reagert på tidligere.

Dersom foreldrene ikke får hjelp til å reintrodusere matvarer barnet har reagert på tidligere, vil barnet bli stående på en diett uten at det er behov for det. 

– Det er også viktig å skille mellom allergi og overfølsomhet for mat – enkelte matvarer kan for eksempel forverre eksem, uten at barnet har en allergi. Men foreldrene vil tro at det er en allergi på grunn av barnets reaksjon. Overfølsomhet er ikke lett å diagnostisere. 

LES OGSÅ: Noen allergier har sterk sammenheng med enkelte matvarer

Bør få hjelp av lege ved mistanke om allergi

- Så hva er egentlig problemet med at foreldre skjermer barna sine fra matvarer de egentlig tåler? 

– For at barn skal kunne vokse og utvikle seg normalt, er de nødt til å få de næringsstoffene kroppen trenger. Barn i vekst trenger et variert og fullverdig kosthold, noe som kan være vanskelig dersom foreldre fjerner matvarer uten å finne gode alternativer som kan erstatte disse, sier Grøttum.

Grøttum mener at barn under tre år ikke skal settes på diett uten å ha vært i kontakt med lege. Spesielt dersom foreldrene mistenker at barnet er allergisk mot matvarer som er viktige for barnets utvikling (næringsstoffene i korn, fisk og meieriprodukter er viktig i et fullverdig kosthold).

– Det er lurt å få hjelp av helsepersonell, slik at man vet hva barnet kan spise og ikke. Ofte kan det være nødvendig å fjerne én eller to matvarer, men mange foreldre fjerner gjerne enda flere, slik at barnet får en for streng diett.

LES OGSÅ: Ifølge denne familien er det å bare spise vegansk ikke så vanskelig som mange gjerne tror

Viktig å finne gode erstatninger

Mange av oss har vokst opp med kumelk, men det er ikke slik at vi trenger det for å få et godt og sunt liv. 

– Man må erstatte kumelk med noe annet enn bare ris- og soyamelk, da disse ikke inneholder like mye proteiner, kalsium og jod, som er helt nødvendig for barn i vekst. Derfor må man erstatte med fullverdig melkeerstatning, som kan kjøpes på apoteket. Barn med melkeallergi får fullverdig melkeerstatning på blå resept til de er 10 år.

Barn som faktisk har fått påvist allergi, må selvfølgelig unngå disse matvarene. Men det er viktig å tenke over hva man bruker som erstatning.

– Barn som får påvist melkeallergi har et mye høyere inntak av sukker enn andre barn, fordi foreldrene bytter ut yoghurt, ost og smør med søtt pålegg som for eksempel syltetøy, og søte drikker som juice og saft. Man må ha et bevisst forhold til hva man bytter det ut med. 

LES OGSÅ: Slik balanserer Vibeke Klemetsen det sunne kostholdet med morsrollen

Må utredes grundig

Det er mange fallgruver innen allergidiagnostikk, og det er sjelden en test alene er tilstrekkelig til å fastslå matallergi. 

– Det er svært viktig med grundig og kyndig utredning før diagnosen matallergi stilles. Kyndig utredning hos lege vil avklare om barnet har matallergi, hvilken type mat barnet ikke tåler, hvilken mengde matvare barnet eventuelt tåler å spise, eventuelt hvor streng dietten må være og hvilken behandling barnet bør ha ved inntak av mat det ikke tåler, sier Carlsen.

Til forsiden