Å være foreldre til tenåringer er noen ganger utfordrende. For selv om vi elsker dem over alt på jord og de til tider er helt herlige å være sammen med, kan de andre ganger nesten drive oss til vanvidd.
Vi har derfor fått et knippe tenåringsforeldre til å identifisere noen av de mest vanlige diskusjonstemaene og bedt et par eksperter om å gi oss tips til hvordan vi kan løse disse flokene.
Gjøre husarbeid og rydde rommet
Det sies at det å gå inn i et tenåringsrom er som å besøke Ikea. Du skal bare «kikke litt», men ender opp med å gå derifra med seks glass, to tallerkener, et par håndkle og noe bestikk.
Et annet merkelig fenomen, observert av medlemmene i Facebookgruppen «Vi foreldre som har tenåringer i huset», er at skitne tenåringsklær alltid synes å havne like ved siden av skittentøyskurven.
Hvorfor er det så utrolig vanskelig å få tenåringen til å holde rommet sitt ryddig?
– Det skyldes nok at det å holde det ryddig er et større behov hos mor enn det er hos tenåringen selv, sier Annabell Stefanussen med et smil.
Hun er gestaltterapeut og driver onlinekurset «Fredsarbeid i heimen» hvor hun lærer foreldre å ha en tydelig og vennlig kommunikasjon i møte med barn og tenåringer.
Stefanussen, som selv har oppdratt to tenåringssønner, mener tenåringer flest egentlig er ganske samarbeidsvillige, så fremt vi snakker med dem på en respektfull måte.
– Selv var jeg i starten ganske streng med guttene mine, men jeg opplevde at jo mer autoritær jeg var desto mer skjøv jeg dem fra meg, sier hun.
– Det å ta fra barn lommepenger eller gi dem husarrest fungerer nok noen ganger, men personlig tror jeg ikke at det gir en varig effekt. Jeg har mer tro på at tenåringen selv skal se verdien i å ha det ryddig hjemme, for eksempel ved at de skjønner at det å kunne vaske klær og gjøre husarbeid er ferdigheter de trenger når de skal flytte hjemmefra.
– En annen metode er å bruke litt humor. Du kan for eksempel spørre tenåringen om han er enig i at noen må være ansvarlig for å lage mat, rydde klær og vaske opp. Si deretter at du heller ikke liker å gjøre disse oppgavene og foreslå at dere legger navnet på alle i familien i en skål og deretter trekker hvem som skal få ansvaret alene. Gjennom å fleipe om det på denne måten, kan det være lettere å få gjennomslag for at det beste kanskje er å samarbeide om disse oppgavene, sier hun.
Tilbringe tid med familien
Mens du hos yngre barn fortsatt kan sole deg i glansen av å være verdens beste, må du som tenåringsforelder forberede deg på å rykke flere hakk ned på popularitetsstigen (sannsynligvis havner du et sted like under foreldrene til tenåringens kompis, som jo er mye kulere enn deg!).
Du vil kanskje også oppleve at all kommunikasjon plutselig foregår via Snapchat, SMS og Vipps (!). Helst med så få stavelser som mulig og med uttrykk du ikke helt forstår, eksempelvis idk, garra og roflmao.
Hva kan du gjøre for å få tenåringen til å ville tilbringe mer tid sammen med deg og resten av familien?
Lars Halse Kneppe, psykolog og forfatter av boken «I hodet på en tenåring», mener det kan være lurt å snakke med tenåringer om hva de har lyst til å gjøre sammen med foreldrene.
– Ofte påtvinger vi kanskje ungdommen våre interesser eller aktiviteter som har gitt oss mye glede, og som vi dermed så gjerne skulle latt de få ta del i. Men kanskje kan det være like naturlig at det er de som inkluderer dere i sine gleder, sier han.
Annabell Stefanussen husker tilbake til sin egen tenåringstid og at også hun hadde en periode hvor hun syntes vennene var viktigere enn foreldrene. Men selv om foreldre opplever at de ikke lengre er førsteprioritet, mener hun vi ikke må slutte å tilby barna situasjoner hvor vi kan omgås.
– Det handler om at vi også må by på oss selv når vi enser at tenåringen er tilgjengelig, ved at vi selv er villige til å legge bort mobilen eller slå av nyhetene, sier hun.
– Jeg opplever også at gutter og jenter noen ganger har ulike behov. Enkelte gutter trives kanskje ikke med de lange samtalene, da de heller vil gjøre noe og snakke samtidig. Det kan for eksempel være en biltur eller at man står side om side mens man fisker. Det er lurt å bruke slike situasjoner til å få en god og naturlig samtale, i stedet for å kreve at «nå skal vi prate sammen». Det kan fort bli litt krampaktig fordi du dekker ditt eget behov mer enn deres.
- Foreldre må våge å være kjipe og sette grenser
Leggetider og utetider
Hvor mye søvn trenger egentlig en tenåring? Svaret på det spørsmålet er ifølge mange tenåringer «svært lite».
Ikke alle har nemlig forstått at det kan være en mulig sammenheng mellom hvor trøtt du er om morgenen og hvilket klokkeslett du la deg kvelden før (dette gjelder i ærlighetens navn mange voksne også..).
Psykolog Lars Halse Kneppe sier det kan være vanskelig å tvinge tenåringer til noe som helst uten at det ender i krangel. Hans beste tips til foreldre er derfor at de derfor først hører dem ut, uansett hva det gjelder.
– De har som regel en forståelse av at de ikke kan få viljen sin alltid og det aksepterer de, om enn motvillig, så lenge de føler seg hørt. Det som irriterer dem er opplevelsen av ikke å bli hørt. Så lytt til dem, oppsummer det du har hørt og så kommer du med din opplevelse.
– Forklar dem gjerne hvorfor du mener det du mener, siden mange regler virker så tilfeldige ellers. Hvorfor er det for eksempel viktig å legge seg ni og ikke kvart over ni? Og er det farligere å være ute 15 minutter lengre? Kanskje kommer dere til et kompromiss som begge kan leve godt med, sier han.
Kneppe råder også foreldre til å ta denne typen forhandlinger når de ikke er som mest aktuelle, da det i disse situasjonene ofte er sterke følelser i sving.
– Det er mye lettere å snakke om disse tingene når begge er rolige og det ikke er like mye som står på spill. Men dessverre så kommer det som regel opp når rommet er skittent eller noe ikke er gjort. Og det er ikke det beste tidspunktet å bli enige om noe som helst siden samtalen så lett kommer inn i et spor der den ene føler seg angrepet og dermed blir mer opptatt av å forsvare seg enn å lytte, sier han.
Skjermtid
Leggetider henger også ofte sammen med tenåringers bruk av skjerm, noe som er en kilde til frustrasjon hos mange foreldre.
Mobilen synes å være klistret til hånden tjuefiretimer i døgnet (uten at det betyr at du får tak i dem når du forsøker å ringe!) og sosialisering med vennene foregår gjerne døgnet rundt via sosiale medier.
At skjermtiden kan gå ut over nattesøvnen, er noe Stefanussen selv har erfaring med. Da sønnen var 18 år, registrert hun at han ofte ble sittende utover kveldene og spille. Også i slike situasjoner mener hun foreldre bør tenke over hvordan de kommuniserer, da dette kan være avgjørende for hvor mye motstand du får.
– I stedet for å si «Jeg merker at du sitter oppe og spiller, vi kommer derfor til å stenge nettet på kvelden», forsøkte jeg å få ham med på mine tanker, forteller hun.
– Jeg sa til ham «Jeg ser at både du og jeg er B-mennesker og at vi begge har en tendens til å sitte lenge oppe om kvelden, du med spilling og jeg med Facebook. Har du også sett det?» Da han svarte ja spurte jeg om han også kjente seg veldig trøtt om morgenen. Han var enig og da sa jeg «Jeg har lyst å foreslå at pappa stenger nettet klokken 11 om kvelden, slik at det blir enklere for oss å legge oss. Synes du det høres greit ut?». Han svarte ja, noe som nok kom av at det ikke føltes som en straff, men som et vi begge fikk hjelp til å avslutte i tide, sier hun.
Lange dusjer
Hygiene synes å være noe mange tenåringer har et varierende forhold til, da det enten skal dusjes en gang hver fjortende dag eller minst to ganger om dagen.
Og er det mulig å bli ren om man dusjer kortere enn en time og bruker mindre enn en halv flaske sjampo per hårvask?
Stefanussen mener foreldre i slike situasjoner ikke bør se på tenåringen som et objekt som bare skal adlyde ordre og gjøre som vi vil, men at vi bør forsøke å gi tenåringen en forståelse for hvorfor vi ønsker å ha ting på en bestemt måte.
– Du kan for eksempel si at du skjønner at det er godt å dusje, men at det blir veldig dyrt om vi skal tømme varmtvannstanken hver gang. Si at om dere skal bruke pengene på dusjing må dere være enige i at dere gjør det og at det da blir mindre til ferier og klær.
– Dersom problemet er at tenåringen dusjer for sjelden, bør du forklare at det er ubehagelig for andre hvis vi går rundt og lukter og at dette ofte er noe man ikke kjenner selv. Igjen handler det om måten vi sier ting på, da jeg mener alt kan sies dersom formen er god. Hvis du i stedet sier «Nå må jeg begynne å passe på at du dusjer, fordi du går rundt som en stinkbombe!» vil tenåringen reagere forskjellig, fordi formen er en helt annen.
