ADHD: De fleste forstår at ADHD ikke bare er et resultat av dårlig oppdragelse. Og nå kan ny forskning bekrefte at det er en nevrologisk lidelse. Foto: Shutterstock / Syda Productions
ADHD: De fleste forstår at ADHD ikke bare er et resultat av dårlig oppdragelse. Og nå kan ny forskning bekrefte at det er en nevrologisk lidelse. Foto: Shutterstock / Syda ProductionsVis mer

Adhd

Dette øker risikoen for å få en ADHD-diagnose

– Tvillingstudier viser at arveligheten ved ADHD er omtrent 75 prosent.

Det er ikke uvanlig at barn med ADHD blir sett på som vanskelige og trøblete, men det er slett ikke så enkelt at vi bare kan skylde på oppdragelsen.

– I Norge har vi generelt et høyt kunnskapsnivå og et godt helsevesen. De fleste fagpersoner og meningsytrere i Norge forstår at ADHD ikke bare er et resultat av dårlig oppdragelse. Likevel har denne misoppfatningen fått fotfeste i noen miljøer, særlig i utlandet. Det er viktig å korrigere dette, sier professor Jan Haavik ved K.G. Jebsen Senter for nevropsykiatriske lidelser, UiB til KK.no.

Han ble i fjor tildelt Helse Vests forskningspris for sin forskning på å avdekke biologiske mekanismer som kan forårsake ADHD-symptomer. Og noen svar har man fått.

LES OGSÅ: Kvinner med ADHD er sjeldent hyperaktive bråkmakere

Viste forskjell i størrelsen på hjernen

En stor internasjonal studie som nylig ble publisert i The Lancet Psychiatry viste at barn med ADHD faktisk har en litt mindre hjerne enn barn som ikke har diagnosen. 

Det var 1,713 personer med ADHD og 1,529 personer uten ADHD som deltok i studien, fra ni ulike land. Deriblant 135 ADHD-pasienter og kontrollpersoner fra Bergensområdet, og flere forskere fra KG Jebsen-senteret har også bidratt i studien. 

– Den nevnte studien er den største i sitt slag og bekrefter tidligere funn av små, men klare forskjeller i hjernestrukturer hos personer med ADHD, sammenlignet med kontrollpersoner. Studien sier ikke noe om årsaken til ADHD, men kan forklare noen av symptomene ved tilstanden, forteller Haavik.

KUN HOS BARN: Forskjellen i hjernestørrelse fantes kun hos barn, ikke hos voksne, som kan bety at utviklingen går litt langsommere. Foto: Shutterstock / ESB Professional
KUN HOS BARN: Forskjellen i hjernestørrelse fantes kun hos barn, ikke hos voksne, som kan bety at utviklingen går litt langsommere. Foto: Shutterstock / ESB Professional Vis mer

Forskerne så på syv områder av hjernen og fant at fem av dem var noe mindre hos de med ADHD, blant annet områdene som kontrollerer følelser, bevegelser, planlegging og hukommelse. 

Forfatterne av studien tror at når man vet hvilke områder av hjernen som er involvert ved ADHD, kan man muligens også påvirke det området med tilpassete tiltak, inkludert medisiner.

LES OGSÅ: Bipolar lidelse: Psykiske lidelser rammer rundt halvparten av alle mennesker i løpet av livet

Handler om både arv og miljø

Det har blitt forsket mye på ADHD, og i dag vet vi at både arvelige faktorer og faktorer i miljøet kan spille en rolle for hvem som får diagnosen.

– Tvillingstudier viser at arveligheten ved ADHD er omtrent 75 prosent. Det betyr at det er økt risiko for å få en ADHD-diagnose dersom andre familiemedlemmer også har denne tilstanden, sier Haavik og forklarer videre: 

– Mange ulike miljøfaktorer, inkludert psykososiale faktorer, giftstoffer, feilernæring og så videre, kan også påvirke hjernens utvikling og sannsynligvis øke risikoen for psykiske lidelser, inkludert ADHD.

Det antas at både oppdragelse og oppvekstmiljø kan påvirke utfallet for personer med økt biologisk risiko for ADHD. Et godt miljø kan virke beskyttende, mens et dårlig miljø kan forverre symptomer og funksjonsnivå.

VANSKELIG: Barn med ADHD kan ha vanskeligheter med å tilpasse deg de kravene som stilles, og for noen er det vanskeligere enn for andre. Foto: Shutterstock / Jack Frog
VANSKELIG: Barn med ADHD kan ha vanskeligheter med å tilpasse deg de kravene som stilles, og for noen er det vanskeligere enn for andre. Foto: Shutterstock / Jack Frog Vis mer

LES OGSÅ: Sykdommer du kan få på grunn av genene dine

Hjerneforskjellen ses kun hos barn

Også Michael B. Lensing, som er konstituert seksjonsleder ved Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier (NevSom), sier til KK.no at selv om man har visst i mange år at det er en nevrologisk sammenheng, er det likevel interessant at dette nå kan vises i en større studie. 

– Det jeg synes er veldig viktig, er at forskerne ikke kunne se noen forskjell hos voksne, dette var noe man kun så hos barn. Noen vil argumentere for at dette kan vise at ADHD-pasienter modner senere. Det betyr ikke at du er dummere, men at din utvikling går litt langsommere, og da vil du ha vanskeligheter med å tilpasse deg de kravene som stilles til deg, forklarer Lensing. 

Og dette er noe han mener man bør ha i bakhodet når man legger til rette for barn med ADHD. Det skal grundige vurderinger til for å sette en ADHD-diagnose, og det kan være store variasjoner i hvordan de ulike utfordringene arter seg hos den enkelte.

– Når det kommer til barn og ungdommer med ADHD så kan noen prestere bedre enn andre. Barn er veldig forskjellige, og noen har denne forsinkelsen, mens andre har den ikke. Derfor er ikke ADHD noen lett diagnose å stille, forteller han.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: