Bonusfamilien

- Du bør aldri oppdra dine stebarn

Siri og Øystein hadde tilsammen seks barn på hver sin kant da de flyttet sammen. Nå gir de sine beste råd til andre bonusfamilier.

<strong>MODERNE STORFAMILIE:</strong> Siri Gjelsvik og Øystein Østraat har tilsammen seks barn og har skrevet bok om livet i bonusfamilien. FOTO: Paul Audestad
MODERNE STORFAMILIE: Siri Gjelsvik og Øystein Østraat har tilsammen seks barn og har skrevet bok om livet i bonusfamilien. FOTO: Paul Audestad Vis mer
Publisert

Bonusfamilien, det vil si den familien som oppstår når par med barn fra tidligere forhold flytter sammen, kommer med både sine gleder og utfordringer.

Dette fikk Siri Gjelsvik og Øystein Østraat virkelig erfare da de bestemte seg for å bli samboere. Paret hadde nemlig begge tre barn fra før.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at nesten 90.000 barn bor sammen med en bonusmamma eller bonuspappa. De fleste biologiske foreldre velger å bo i nærheten av hverandre etter bruddet.

<strong>HVERDAGS-PUSLESPILL:</strong> I en storfamilie blir alt forstørret, også haugen med enslige sokker. FOTO: Privat
HVERDAGS-PUSLESPILL: I en storfamilie blir alt forstørret, også haugen med enslige sokker. FOTO: Privat Vis mer

Siri (44) forteller at hun hadde vært skilt i ett års tid da hun i 2013 tok steget og registrerte seg på en dating-nettside. På dette tidspunktet var hun bosatt i Stavanger og levde «annenhver uke livet» med sine tre barn.

Men tilværelsen skulle vise seg å bli snudd på hodet da det ble full klaff med trebarnspappa Øystein fra Nittedal like utenfor Oslo.

– Jeg var glad for å møte noen som hadde barn, det var en likevekt der da vi begge forstod den andre. Barna kommer jo først for alle foreldre og som skilt er man i en del situasjoner nødt til å la barna gå foran partneren. Det at vi begge hadde tre barn var litt av et sirkus, men også fint fordi vi stod veldig i det samme, smiler hun.

Pendlet fra Vestlandet hver uke

Som frilanser hadde Siri mulighet til å pendle til Nittedal annenhver uke, en ordning de trivdes med og som fungerte godt de første årene. Planen var å fortsette slik til Siris barn, som er de eldste i barneflokken, flyttet hjemmefra.

– Men så skjedde det to ting som gjorde at premissene forandret seg, forteller Siri.

– Barna mine begynte å bli større og var mindre fornøyde med å ha to bosteder, noe jeg har lært ikke er så uvanlig ettersom barn blir eldre. De endte derfor opp med å bli boende hos meg på fulltid. Samtidig ble jeg svært syk og som selvstendig næringsdrivende førte sykdommen til økonomiske utfordringer for meg.

– Summen av det hele var at jeg ble kjempeblakk og siden barna bare bodde hos meg kunne jeg ikke lenger pendle til Nittedal. For oss ble det derfor et «være eller ikke være» og vi bestemte oss for å flytte sammen. Men det var en lang prosess med mange avveininger, ikke minst fordi vi bodde på to forskjellige kanter av landet. Det var mange som måtte involveres og få lov til å uttale seg.

Viktig å bruke god tid

Resultatet blir at Siri tar med seg sine tre barn og flytter inn i Øysteins rekkehus i Nittedal. I dag bor hun her med de to yngste på 13 og 16 år, mens eldstemann på 19 har flyttet ut. Øysteins tre barn på 10, 11 og 13 år, bor hos dem annenhver uke.

Erfaringene fra hverdagen med «mine og dine barn» har de samlet i den nye boken «Livet i en bonusfamilie». Boken har også gode råd og innspill fra forskere, andre bonusforeldre og familieterapeuter.

– Et av de tydeligste rådene vi fikk er at man bør bruke god tid på å flytte sammen. Vi har snakket med par som fortalte at det å flytte sammen alt for tidlig holdt på å velte alt og at ren flaks førte til at det ikke skar seg. VI har også snakket med par som valgte å flytte fra hverandre igjen fordi det ble for vanskelig, sier Siri.

– En av årsaken er nok at problemstillingene i en vanlig familie blir skrudd et hakk opp i en bonusfamilie og at det dukker opp nye ting som skyldes kulturforskjeller fra familie til familie. Dette har vi også fått erfare, for eksempel etablerte hverdagsvaner som det ikke er så lett å bare slå sammen. På forhånd tror du kanskje at du bare kan ta en copy-paste på kjernefamiliebiten, men det går ikke.

<strong>UT PÅ TUR:</strong> - De ukene vi alle er samlet drar vi ofte på tur. Når vi er så mange blir det ekstra viktig å komme seg ut av huset, forteller Siri. FOTO: Privat
UT PÅ TUR: - De ukene vi alle er samlet drar vi ofte på tur. Når vi er så mange blir det ekstra viktig å komme seg ut av huset, forteller Siri. FOTO: Privat Vis mer

Bør aldri oppdra stebarn

En typisk problemstilling kan ifølge Siri være spørsmål om hvem som skal oppdra hvilke barn, og hvilket handlingsrom bonusforeldre har når det for eksempel gjelder irettesettelser.

– I forbindelse med boken hadde vi en samtale med familieterapeut Gjertrud Jonassen som sier at man aldri skal oppdra stebarn og at det er noe den biologiske forelderen må stå for. Etter at vi snakket med henne har jeg blitt mer bevisst på dette, da det noen ganger kunne gå på autopilot før Øystein selv fikk mulighet til å si ifra. Jeg tar meg i det, da jeg jo ikke vil være nagge-stemor, smiler hun.

– Ekser kan også påvirke et forhold. I en tradisjonell kjernefamilie trenger man ikke forholde seg så mye til ekspartnere, men nå har du plutselig barnas mor som vil komme over på kaffe. I de fem årene før vi flyttet sammen rakk vi å prate mye om disse tingene uten at det nødvendigvis var noe vi eksplisitt tok opp. Jeg visste at Øystein og ekskona hadde et veldig godt samarbeid og at hun gikk ut og inn av hjemmet. Vi visste at jeg ikke er sjalu og dette ble derfor aldri et tema for oss.

Må bare akseptere litt rot

Selv om det var litt av en kabal som skulle legges da paret for to år siden bestemte seg for å flytte sammen, fungerer livet i bonusfamilien nå veldig bra. For at hverdagen skal gå lettere har Øystein valgt å tilpasse arbeidstiden sin, slik at han jobber 80 prosent de ukene han har barna og 120 prosent i de øvrige.

– I de ukene han jobber mer er det ofte bare jeg og mine to barn her hjemme, så det er ganske stor forskjell på ukene. Det er som en tsunami hver mandag. Men samtidig som det blir mer intenst når vi har fullt hus, oppleves det tomt når de ikke er her. Vi har blitt vant til denne dynamikken, sier Siri.

– Men det er ganske kaotisk i dette rekkehuset og vi klarer ikke holde tritt, så det flyter av sko, jakker og skolesekker i gangen. Og så har vi jo skaffet oss hund på toppen av alt! Det hender at både jeg og Øystein kikker på kjøkkenbenken og lurer på hva som skjedde, men man må bare akseptere det, smiler hun.

Fire råd til bonusforeldre:

Aldri snakk ned eksen: Dyrk heller den andre forelderen overfor barna. La dem prate om hyggelige ting de gjør når de er hos den andre, anerkjenn den andres gode egenskaper. Du valgte vedkommende på et tidspunkt – det er helt sikkert noe å ta av. Barna er glad i dere begge to. Det er fint å få lov til å gi uttrykk for det.

Ikke bruk energi på å irritere deg over småting: Det er ikke så farlig om ting ikke blir helt som du hadde tenkt. Mange av faktorene som påvirker et bonusfamilieliv, har du ingen kontroll over. Vær raus. La det gå!

Gjør livet praktisk: Bo i nærheten av eksen og barnas skole/ nærmiljø der det er mulig. Ikke tenk at en halvtime i bil er nærme nok. Ungene kjører ikke bil. Gjør det at det blir vanskelig å flytte sammen? Vurder om det er like greit å bo hver for seg en stund til.

Involver ungene: Ta dem med på råd før du tar store avgjørelser som påvirker livet deres. Snakk med dem, lytt til dem, finn løsninger sammen.

Kilde: Livet i en bonusfamilie, Tiden Norsk Forlag, 2020

Gikk enklere enn fryktet

Når man flytter to familier sammen handler mye av hverdagen om logistikk og barnas behov. Siri mener det også er viktig at man ikke glemmer å være kjærester oppi alt dette.

– Muligheten til å få litt alenetid begrenser seg veldig i en sånn modell, men det er også noe som har gått greit synes jeg. Selv om vi doblet ungeflokken er det veldig fint å være to voksne og ha «full voksenbemanning». Det er godt å bytte på å lage middag og være to i omsorgen for ungene.

Alt i alt synes hun at det å gå fra hver sin husholdning til en felles har vært en mye greiere prosess enn det hun hadde fryktet.

– Alt som ledet opp til avgjørelsen om å flytte sammen var vanskelig. Å skifte landsdel og alt det innebærer, var ikke småtteri. Jeg grublet mye over hvordan barna ville trives, om det ville bli for trangt og sånne ting, men alt har i grunn gått over all forventning. Hvis man ikke rusher det å flytte sammen, tror jeg man unngår noen skarpe bølgetopper.

– Men det hjalp nok at vi ikke hadde illusjonen om at det skulle bli superromantisk og fantastisk hele tiden. Jeg tror det er viktig at man ikke idylliserer dette storfamilielivet og at man bør forsøke å være realistisk rundt hva det innebærer. Det er mye mandager her også, man må bare like dem.

Barn kan også bli sjalu

Familieterapeut Mary-Ann Torp ved terapisenteret Samtalen er helt enig i at det å flytte sammen for raskt er en av de største tabbene i en slik situasjon.

– Når noen møtes og blir veldig forelsket, er det lett å tenke at det å flytte sammen med en gang vil gå bra. Man tenker «Vi liker hverandre og da liker sikkert barna hverandre også». Men dette er ikke alltid tilfelle, noen barn kan for eksempel bli veldig sjalu og vil ikke ha noe med den andre familien å gjøre.

– Før man flytter sammen er det derfor lurt å la barna få bli kjent med hverandre på sine egne premisser. For eksempel ved at man tar dem med på et nøytralt sted, som en utflukt eller en skogstur. Det er viktig at barna får god tid til å bli kjent, sier hun.

Før man flytter sammen mener familieterapeuten at det også kan være smart å bli enige om oppdragelsen og rutiner i hjemmet. Dette er en trygghet både for voksne og barn.

– Barna er jo de kjæreste vi har og da kan det bli veldig sårt dersom andre påpeker at vi gjør noe feil i oppdragelsen. Det kan lett gå ut over forholdet og skape en konflikt mellom paret. At en annen voksen kommer inn og vil endre på familiens tradisjoner, kan også oppleves som sårt for barna.

– Det er også viktig å inkludere partneren i avgjørelser som gjelder ditt eget barn. For eksempel dersom eksen spør om du kan ha barnet en uke som egentlig ikke er din. I stedet for å bare si ja, hør først med partneren din om det er greit. Det å bli inkludert på denne måten vil styrke forholdet, råder hun.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer