TIDEN RENNER UT: Tina det travelt med å bli mor. Foto: Shutterstock / Privat
TIDEN RENNER UT: Tina det travelt med å bli mor. Foto: Shutterstock / Privat Vis mer

- Du bør bli gravid NÅ!

Slik taklet Tina sjokkbeskjeden.

«Jeg får vel sjekke hvordan det egentlig står til med denne fertiliteten» tenkte Tina da hun fylte førti år. Noen uker senere kom det overrumplende svaret fra legen «Du bør bli gravid innen 3-4 måneder!» 

Tina Avantis Johnsen, som på nett kaller seg Ønskemamma, erglad i å nyte livet, har mange gode venner og har en vellykket karriere sompsykolog. Faktisk har hun rukket å utdanne seg både til psykolog ogfysioterapeut, og hun har derfor tilbragt mye tid på skolebenken de sisteårene.

Men desto nærmere hun kom førtiårsalderen, desto høyere kunne hun høre tikkingen fra fruktbarhetsklokken. Et fast forhold har hun ikke ennå. Betyr detat hun aldri vil få barn?

Valgte å ta fertilitetstest

Da hun fylte førti år bestemte hun seg for å ta enfertilitetsundersøkelse

– Resultatet fra undersøkelsen kom mens jeg var på jobb, ogmidt på en helt vanlig formiddag ble livet plutselig endret, sier hun.

–Beskjeden var både ventet og uventet. Ventet fordi jeg hadde forsøkt åforberede meg på at prøvesvarene kunne se dårlige ut. Uventet fordi gynekologento uker tidligere hadde beroliget meg med at hun mente alt ville se bra ut.

Fra legen fikk hun beskjed om at hennes AMH (eggreserve) ersvært lav. Dette innebærer at hun har få egg igjen, men at de eggene heldigviser av god kvalitet. For å kunne ha størst mulig sjanse til å bli gravid, burdehun derfor snarest starte med hormonbehandling og prøverør.

Tina forteller videre at beskjeden førte til mange følelsersom sorg, fortvilelse, stress og selvbebreidelse over at hun hadde ventet sålenge. Men hun opplevde også en sterk handlekraft, og etter mye overveielse ønskerhun nå å forsøke å få et ønskebarn ved hjelp av donor.

LES OGSÅ: Så mye reduseres fruktbarhet i 30-årene

Opplever at menn er redde

Barn er noe hun alltid har ønsket seg, men å innlede forholdtil menn ha ikke vært så lett for henne.

– Visste du at når man er psykolog, 40 år og barnløs, er detå finne en partner en trippel utfordring? Noen menn er redde for psykologer, dade er redde for å bli «terapert», sier hun.

– Det er ganske underlig. Det erlitt som at man skulle være redd for å bli skåret opp med skalpell hvis mandatet en kirurg, sier hun humoristisk.

Hun legger til at det også er en utfordring å finne menn påhennes egen alder som ønsker seg barn, fordi mange allerede har barn og ikkeønsker seg flere.

Hastverk: Svaret fra legen har endret Tinas liv. Foto: Hilde Brevig
Hastverk: Svaret fra legen har endret Tinas liv. Foto: Hilde Brevig Vis mer

– Jeg opplever at spørsmålet om barn kommer opp veldig tidligi en bli-kjentprosess når man har blitt så gammel som meg. Jeg er alltid ærlig.Jeg svarer at ja, jeg vil ha barn – og ja, for meg er de viktig. Da er det ikkesjelden at menn trekker seg, allerede før noe har startet. 

LES OGSÅ: Slik booster du fruktbarheten 

Velger full åpenhet

Tina ønsker å ha full åpenhet ovenfor barnet sitt når dentid kommer. – Barnet skal få vite alt jeg vet, og hvorfor jeg har tatt dettevalget - litt etter litt, sier hun.

Hun er selv vokst opp uten å ha en far tilstede i livetsitt. Faren hennes er gresk, og en person hun verken visste hvem var eller fikkmøte under oppveksten. Hjemme var dette et tema man ikke snakket om, og huninnrømmer at dette i stor grad har farget valget hennes om å ha åpen donor.

Tina fikk treffe faren sin for første gang da hun var 20 årog hun opplevde det som den manglende puslespillbiten i livet hennes endeligfalt på plass.

– Jeg ble hele meg. Det å ha opplevd dette er en viktig grunntil at jeg mener man bør velge åpen og ikke anonym donor dersom man kan det,sier hun.

Gjennom å velge åpen donor, vil hun gi barnet mulighet til å kontaktesin biologiske far når det er 18 år gammelt. Halvsøsken kan man lete ettertidligere hvis man skulle ønske det.  

- Men selv om et donorbarn kan finne sin donorfar når det fyller 18, tenker jeg deter viktig å forklare barnet fra tidlig alder at donor aldri kommer til å hanoen farsrolle. Det var aldri det han sa ja til, understreker hun.

Opptatt av etiske problemstillinger

Hverdagen hennes har den siste tiden vært preget av mange tanker rundt etiske problemstillinger. Selv om hun får vite fakta om donorensutseende, utdanning, sykdommer i tre generasjoner og en del om donorspersonlighet, får hun ikke vite hvem han er før barnet eventuelt velger å takontakt som voksen.

– Det er barnets eget valg og det er bra, men det er jo etutrolig vanskelig valg å utsette en ungdom for. Så det er helt klart ett, blant mange etiske dilemma, sier hun.  

Tina medgir at mange av disse problemstillingene nok er noe hun har felles med mange andre enslige foreldre og foreldre til adoptivbarn.

– Jeg tror alderen min, utdanningen min og personligheten min gjør at jeg tenker veldig mye over etiske problemstillinger knyttet til dette valget. Det gjør valget ekstra utfordrende. Det er klart jeg skulle ønske jeg hadde vært del av en kjernefamilie – at barnet skulle hatt to foreldre fra starten av. Det er mye å tenke på. Om ikke annet får barnet en reflektert mor, sier hun med et smil. 

LES OGSÅ: Mange menn har meldt seg "frivillig" 

Viktig med rollemodeller av begge kjønn

Hun er også redd for at barnet skal få urealistiskeforventninger til hvordan donor er, og at barnet skal slite med sinidentitetsutvikling når det ikke har en far i livet sitt.

– Å ha foreldre av både samme og motsatt kjønn er viktig forbarns utvikling. Forelderen av samme kjønn er barnets viktigsteidentifikasjonsperson, mens forelderen av motsatt kjønn er barnets førstekjærlighet. Jeg kan bare være en av delene, legger hun til.

- Jeg må bare håpedet er bra nok.  Kanskje trenger ikke barn alltid det perfekte? Det er forskjell på optimalt oggodt nok, og jeg vet at jeg har et storthjerte med masse plass for et barn. Kjærlighet og omsorg vet jeg at barnet ville få mer ennnok av, sier Tina.

- Tenk å få holde en barnehånd gjennom livet. Tenk å få viseet nytt menneske verden. Lage engler i snøen, tørke snørr og tårer, hjelpe etbarn å knekke lesekoden, rulle rundt på gulvet i latter. Det er jo sånnøyeblikk jeg drømmer om, sier Tina.

LES OGSÅ: Så fort blir du gravid!

Stor økonomisk utfordring

Veien videre er spennende for ønskemammaen Tina. Hun er nå ikontakt med to forskjellige fertilitetsklinikker i Danmark, hvor hun forsøker åfinne ut hvilken som er den riktige for henne. Begge er positive til at hun vilkunne bli gravid, men begge understreker at hun må være rask.

Den økonomiske biten er også noe hun har et sterkt fokus pånå. Dersom hun hadde hatt en partner, kunne hun fått dekket tre prøverørsforsøki Norge, men siden hun er singel må hun betale alt selv. En pakke på tre forsøkkoster omlag 100 000 kroner.

– Det er veldig mye penger, og akkurat nå er detdette som forhindrer meg i å kunne skape min lille familie. Dette er det veldigvanskelig å tenke på, for liv skal jo ikke måles i penger, sier hun.

Til tross for den økonomiske utfordringen, er hun fastbestemt for å gjennomføre det hun har satt seg fore. – Hvis jeg jeg ikkeprøver, kommer jeg aldri til å tilgi meg selv. Det er jeg helt sikker på. Såjeg må finne en rask løsning, jeg vet bare ikke hvordan!

Vil du vite hvordan det går? Da kan du følge Tina på bloggen Ønskemamma.

Stadig flere gjør som Tina

I følge Statistisk Sentralbyrå blir gjennomsnittsalderen fornår kvinner føder sitt første barn, stadig høyere.  I 2012 var gjennomsnittsalderen i Norge 28.5 år.

Det er også i de høyeste aldersgruppene at det fødes flestbarn. De siste tre årene er det kvinner i aldersgruppen 30-34 år som har værtmest fruktbare, mens det tidligere var kvinner i alderen 25-29 år som fødteflest barn.

De fleste aldersgruppene har uendret fruktbarhetsrate (fødselshyppighet i hver enkelt aldersklasse), bortsett fra aldersgruppen 35-39 år hvor man kan se en liten økning.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: