FØDT FOR TIDLIG: For å redde morens liv måtte Theodor bli født ved keisersnitt i uke 32. FOTO: Privat
FØDT FOR TIDLIG: For å redde morens liv måtte Theodor bli født ved keisersnitt i uke 32. FOTO: Privat
Prematurt barn:

- Du skal være takknemlig for hver eneste dag frem mot termin

Mødre som føder for tidlig har ifølge forsker større sjanse for å få traumereaksjoner enn andre.

– Vær takknemlig for hver eneste dag babyen din kan få inne i magen din, der den kan vokse seg stor og sterk. Jeg skulle gjort alt for å kunne hatt babyen min i magen til termin!

Dette er budskapet i et innlegg Jeanett Vestgarden (27) postet på Facebook for en tid tilbake.

I innlegget forteller hun at hun blir litt såret når hun hører om gravide som klager over at de er lei av å være gravid, eller at de ønsker seg tips til hvordan de kan sette i gang fødselen lenge før termin.

– Dere mener sikkert ikke noe vondt med det, men kanskje jeg kan opplyse dere om at hver eneste dag mot termin skal du være takknemlig for. Tenk at du er så heldig som har en kropp som er så sterk og faktisk klarer å bære barnet ditt til termin. Det hadde ikke jeg, skriver hun.

Vanskelig svangerskap

Jeanett forteller til KK at hun hadde et vanskelig svangerskap helt fra start, mye på grunn av at graviditeten ikke var planlagt og fordi hun ikke var sammen med barnefar.

– Jeg hadde ønsket meg barn i mange år i et tidligere forhold, så det var en stor glede å se en positiv test. Samtidig var det en stor skrekk fordi det ikke var sånn jeg så for meg at det skulle være, sier hun.

Tvilen om hvorvidt hun skulle beholde barnet eller ikke, førte til at hun gikk inn i en depresjon. Hun og barnefar valgte til slutt å flytte sammen for barnets skyld og for å gi forholdet en sjanse, men da hun var gravid i uke 13 begynte hun plutselig å kaste opp flere ganger om dagen.

Jeanett tror dette var en reaksjon på den kaotiske situasjonen hun befant seg i.

– Kroppen min ga meg beskjed om at dette ikke gikk, men jeg lyttet ikke. Jeg slet med å få i meg nok mat og fortsatte å kaste opp helt til den dagen han ble født. Jeg måtte flere ganger få intravenøse behandlinger for å få i meg nok næring, sier hun.

Fikk kraftig hodepine og synsforstyrrelser

Et par uker inn i det tredje trimesteret begynner Jeanett også å få hodepine og problemer med synet.

– Synet mitt hoppet liksom og det kunne bli helt svart, jeg trodde jeg holdt på å bli blind. På en kontroll hos jordmor viste det seg også at jeg hadde høyt blodtrykk og proteiner i urinen. Dette, kombinert med at jeg kastet så mye opp, førte til at jeg ble sendt til sykehuset i uke 31, forteller hun.

På sykehuset får Jeanett diagnosen HELLP-syndrom, som ifølge Folkehelseinstituttet er en sjelden men svært alvorlig komplikasjon i svangerskapet. Vanlige symptomer ved HELLP-syndrom er smerter i mellomgulvet eller under ribbene på høyre side, kvalme, hodepine eller synsforstyrrelser.

Det innebærer også høyt blodtrykk, økt mengde protein i urinen, hodepine og synsforstyrrelser. Tilstanden kan være livstruende.

HELLP-syndrom blir ofte beskrevet som alvorlig svangerskapsforgiftning, men ifølge Folkehelseinstituttet viser nyere forskning at alvorlig svangerskapsforgiftning og HELLP-syndrom kanskje er to forskjellige tilstander.

– Hodepinen min ble bare verre og verre, jeg hadde så vondt at jeg ikke visste hvordan jeg skulle overleve, forteller Jeanett.

– Det var som en tikkende bombe, som jeg bare ventet på at skulle si pang. Jeg delte rom med ei som hadde lyset på og som snakket i telefonen, dette ga meg så store smerter i hodet at jeg bare hylgrein. Da hadde jeg allerede tatt Paracet og Paralgin Forte, jeg hadde dusjet, sovet og drukket masse vann. Ingenting hjalp!

LES OGSÅ: - Ekstremt premature barn i Norge har lenge hatt høy overlevelse

FØDT I UKE 32: Theodor var bare 1484 gram og 39 cm da han ble født. FOTO: Privat
FØDT I UKE 32: Theodor var bare 1484 gram og 39 cm da han ble født. FOTO: Privat Vis mer

Barnet måtte ut for å redde mors liv

De store smertene bekymret legene og en knapp uke etter at hun ble innlagt på sykehuset kommer sjokkbeskjeden: Barnet i magen må ut fordi legene frykter at hun holder på å få en hjerneblødning.

– Jeg ble livredd! Jeg var redd for å miste barnet mitt, men også å dø selv. Jeg hadde egentlig ikke fortalt barnefar hvor ille helsen min var, men da jeg ringte ham kom han til sykehuset på få minutter. Han var en ekstrem stor støtte for meg i denne perioden og hjalp veldig med å få roet meg ned.

Sønnen Theodor var bare 1484 gram og 39 cm lang da han ble født, åtte uker før termin.

De første tre ukene var Jeanett fortsatt såpass syk at hun ikke kunne ta seg av ham i den grad hun ønsket, men morsfølelsen kom imidlertid på plass fra første sekund.

– Jeg besøkte ham på intensivavdelingen hver dag, men måtte bli trillet inn liggende i sengen eller i en rullestol. Jeg var redd for at jeg skulle få fødselsdepresjon fordi jeg hadde vært deprimert i svangerskapet. Heldigvis fikk jeg ikke det, men jeg var veldig redd for å miste ham. Jeg fikk ofte dårlig samvittighet om jeg ikke var hos ham og tenkte hver gang at dette kanskje var siste gang jeg fikk se ham.

STERK MORSFØLELSE: Selv om fødselen og tiden etterpå ikke ble helt slik hun hadde forestilt seg, følte Jeanett en nær tilknytning til sønnen fra første stund. FOTO: Privat
STERK MORSFØLELSE: Selv om fødselen og tiden etterpå ikke ble helt slik hun hadde forestilt seg, følte Jeanett en nær tilknytning til sønnen fra første stund. FOTO: Privat Vis mer

Sliter med flashbacks etter den traumatiske fødselen

Etter syv uker på sykehuset får Jeanett endelig reise hjem igjen med sønnen sin. Theodor er i dag 8 måneder gammel og har vokst seg stor og fin.

Jeanett samarbeider godt med barnefar og de har i dag et godt forhold, selv om de ikke lengre er sammen. Han har gitt sitt samtykke til at vi deler deres historie.

Men Jeanett sliter fortsatt med flashbacks etter den traumatiske fødselen hun har vært gjennom.

– De har blitt færre, men jeg kan fortsatt få flashback hver gang jeg ser på bilder fra den tiden. Tidligere kunne jeg også få dem hver gang jeg dusjet og fikk se keisersnittet mitt eller hvis det kom en sang på radioen som jeg hadde hørt på før operasjonen.

– Det er akkurat som man blir hemmet og kroppen stivner, mens hjernen detter langt tilbake i tid. Det er en veldig ubehagelig følelse.

– Jeg husker hvert eneste ord som ble sagt, hver eneste tanke og følelse. Det gjør fortsatt så vondt.

I ettertid ønsker Jeanett at hun hadde satt større pris på den tiden hun var gravid og hun håper hennes historie kan være en tankevekker for andre.

– Jeg skulle så gjerne ønske at jeg hadde klart å glede meg under graviditeten og heller satt pris på hver dag han lå i magen. For den frykten jeg fikk da jeg ble syk unner jeg ikke min verste fiende, sier hun.

LES OGSÅ: Norske sykehus har et stort behov for klær til premature

Overvekt av traumereaksjoner hos kvinner som føder for tidlig

Tall fra Medisinsk Fødselsregister viser at cirka seks prosent alle svangerskap ender i for tidlig fødsel.

Aud R. Misund, førsteamanuensis ved OsloMet, har i sin doktorgrad undersøkt hvordan det å føde for tidlig kan påvirke mors psykiske helse og mor-barn-forholdet.

– Det å føde kan være dramatisk i seg selv og både kvinner som føder til termin og de som føder for tidlig kan få traumereaksjoner etter fødselen. Flere studier har funnet en overvekt av traumereaksjoner hos kvinner som føder for tidlig, sier hun.

Ifølge Misund vet forskerne lite om hva årsaken kan være, men det er naturlig å tenke at det har sammenheng med at det ofte er en dramatisk situasjon hvor det handler om liv og død.

– Man vet kanskje ikke om barnet vil leve opp og man er veldig avhengig av den medisinske behandlingen og av helsepersonell. Foreldre kan oppleve at det ikke er så mye man kan gjøre selv den første tiden etter fødsel, men med god veiledning fra helsepersonell kan det legges til rette for kontakt mellom foreldre og barn også i den tidlige fasen, sier hun.

KAN HA LANGVARIGE KONSEKVENSER: Aud R. Misund har forsket på hvordan for tidlig fødsel kan påvirke mors psykiske helse og mor-barn-forholdet. FOTO: Sonja Balci / OsloMet
KAN HA LANGVARIGE KONSEKVENSER: Aud R. Misund har forsket på hvordan for tidlig fødsel kan påvirke mors psykiske helse og mor-barn-forholdet. FOTO: Sonja Balci / OsloMet Vis mer

– Denne kontakten er svært viktig for både barnets utvikling og for foreldrene. En fødselen bringer også med seg mange hormoner som kan være med på å påvirke mødrenes reaksjoner.

Gjenopplever selve hendelsen

Flere studier viser ifølge Misund at mødre som føder for tidlig er mer utsatt for posttraumatisk stress enn mødre som føder til termin.

Dette kan innebære gjenopplevelse av selve hendelsen, unngåelse av stimuli eller situasjoner som forbindes med hendelsen og/eller at man er i vedvarende psykisk beredskap.

I sin studie så hun spesielt på om det var noen forskjell på de som hadde fått tegn på at noe kunne være galt, for eksempel blødninger i svangerskapet, versus de som fødte for tidlig uten forvarsel.

– Det overrasket meg at de som ikke hadde fått noen varsel hadde høyere traumereaksjoner etterpå, men at de mobiliserte mye energi og fikk til et godt samspill med barna sine når vi fulgte de over et par år.

– De som hadde fått forvarsler i svangerskapet på at noe kunne være galt hadde mindre traumereaksjoner. Dette kan kanskje ha sammenheng med at de var usikre på hvordan barnet ville klare seg og hadde hatt mer tid på å forberede seg på at det kunne gå galt. Men dette er altså bare en tolkning av resultatene vi fant, ikke noe vi vet, understreker hun.

Studien hennes viste også så mange som 52 prosent av mødrene som fødte for tidlig hadde traumereaksjoner og at det hos mange varte lenge. To år etter fødselen hadde fortsatt 23 prosent betydelige traumereaksjoner.

– De som deltok i min studie fikk tilbud om oppfølging og hjelp, men allikevel var det et sånt utslag. Det er derfor grunn til å tro at dette er noe som skjer hos mange etter denne typen fødsler.

LES OGSÅ: Sebastian var ikke større enn en smørpakke

Til forsiden