EKSTREMT KRESEN: Mens det å være kresen er helt normalt, kan det i noen tilfeller være en spiseforstyrrelse. Foto: NTB Scanpix
EKSTREMT KRESEN: Mens det å være kresen er helt normalt, kan det i noen tilfeller være en spiseforstyrrelse. Foto: NTB Scanpix

Ekstrem kresenhet kan i noen tilfeller være en spiseforstyrrelse

- Disse barna opplever at det blir mer og mer vanskelig å spise annet enn den «trygge maten».

Kresne barn kan være veldig frustrerende for foreldre, da det er lett å bli motløs når barnet påstår at det «ikke liker» maten. Men når går kresenhet over fra å være normalt til å bli et alvorlig problem?

– Det skal nok mye til før et barn blir så ekstremt kresent at det lider av ernæringsmangel, men det kan forekomme, sier klinisk ernæringsfysiolog Kristine Møller ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.

– Hvis det for eksempel er slik at barnet ikke følger kurven sin, ikke utvikler seg slik det skal, sliter med konsentrasjonsvansker eller har en generelt dårlig allmenntilstand, vil jeg si at kresenheten har blitt et problem, legger hun til.

Ville kun spise brødskive med sjokoladepålegg

Møller forteller at de aller fleste barn vokser av seg kresenheten, men at det i de mest ekstreme tilfellene kan følge barnet inn i voksenlivet.

Hun har blant annet jobbet med tv-serien «Hellstrøm rydder opp - hjemme» hvor de i en episode hjalp en voksen mann som mer eller mindre levde på brødskiver med sjokoladepålegg.

– Han var gusten i huden og hadde det fælt. Det var så bra å se hvor mye bedre helsen hans ble når han begynte å spise mer variert, forteller hun.

VIKTIG Å INTRODUSERE NY MAT: Foreldre må ikke gi opp, råder klinisk ernæringsfysiolog Kristine Møller. Foto: Privat
VIKTIG Å INTRODUSERE NY MAT: Foreldre må ikke gi opp, råder klinisk ernæringsfysiolog Kristine Møller. Foto: Privat Vis mer

– I slike tilfeller kan det være at barnet ikke har blitt utfordret til å prøve nye ting og at det alltid har vært akseptert at barnet kun spiser en ting. Men når man blir eldre skjønner man at det er sosiale koder som gjelder og at man er en veldig vanskelig gjest om det er mye man ikke kan spise. De fleste med sosiale antenner vil derfor etter hvert prøve seg på å spise mer ny mat, sier hun.

For at et barn skal bli så selektiv i matveien, mener hun imidlertid det må bli veldig eksponert for bare en type mat.

– Hvis man har vært på ferie og barnet kun har spist pommes frittes i fjorten dager fordi det var det eneste de likte på barnemenyen, kan det hende at barnet vil fortsette å ha dette når de kommer hjem igjen. Men som foreldre må man fortsette å tilby så variert mat som mulig.

LES OGSÅ: Barneoppdragelse - 10 vanlige utfordringer

Kan i noen tilfeller være en spiseforstyrrelse

– Ekstremt kresenhet kan i noen tilfeller være en spiseforstyrrelse, såkalt ARFID, avoidant restriktive feeding disorder, som nylig ble klassifisert som en offisiell spiseforstyrrelse, forteller psykiater og ekspert på spiseforstyrrelser Marianne Hatle.

– De diagnostiske kriteriene er vedvarende forstyrrelse av matinntak som fører til signifikante kliniske problemstillinger som vekttap eller nedsatt lengdevekst, signifikant næringsmangel, eller behov for sondenæring eller næringsdrikker for å forsikre adekvat inntak av næring. Det kan også innebære nedsatt psykososial funksjon, som for eksempel problemer med å spise med andre, forklarer hun.

Når det gjelder normal kresenhet sier hun det er svært vanlig hos barn i toårsalderen, men at de aller fleste opplever at det går over av seg selv.

– Noen barn kan imidlertid oppleve vedvarende problemer med dette, ARFID pleier som oftest å debutere mellom alderen 2-5. Disse barna opplever at det blir mer og mer vanskelig å spise annet enn den «trygge maten» som i noen tilfeller er begrenset til 3-4 matvarer. Disse pleier som oftest å være mat med nøytral smak, og ofte høyt i fettinnhold som for eksempel pommes frittes, pizza eller lignende.

Barn som sliter med ARFID kan ifølge Hatle som oftest ikke forklare hvorfor det er slik, men at de opplever et ekstremt ubehag ved å forsøke å spise mat som har en annen konsistens, lukt eller smak enn det de er vant med.

– Barnet opplever angst rundt uvant mat, og kan i noen tilfeller ha hatt en traumatisk hendelse rundt mat, for eksempel å få mat i halsen. Foreldre blir ofte sett på som årsaken til dette problemet, men de har som oftest forsøkt alt for å få barnet til å spise mer variert, og har ikke skyld i dette problemet, understreker hun.

LES OGSÅ: Ting du gjør annerledes med barn nummer to

ANGST FOR ENKELTE MATVARER: - Disse barna opplever at det blir mer og mer vanskelig å spise annet enn den «trygge maten» som i noen tilfeller er begrenset til 3-4 matvarer, forteller psykiater Marianne Hatle. Foto: Privat
ANGST FOR ENKELTE MATVARER: - Disse barna opplever at det blir mer og mer vanskelig å spise annet enn den «trygge maten» som i noen tilfeller er begrenset til 3-4 matvarer, forteller psykiater Marianne Hatle. Foto: Privat Vis mer

Har ingenting med slanking å gjøre

Hatle sier det er svært viktig å skille mellom ARFID og anoreksi eller andre spiseforstyrrelser. Ved anoreksi er kropp og vektnedgang ofte fokuset, mens dette ikke er et tema ved ARFID.

– ARFID kan være vanskelig å behandle. Som oftest er det best å innføre ny mat gradvis og starte med det barnet er minst engstelig for. Det er viktig å ikke møte disse barna med sinne, men med en forståelse at de opplever angst/ekstremt ubehag ved å forsøke å spise uvant mat. Det finnes noe litteratur som viser at kognitiv atferds terapi eller eksponeringsterapi kan være nyttig, så dette innebærer å oppsøke profesjonell hjelp.

– Det er viktig å ikke stemple barnet som «vanskelig» da de fleste med ARFID lider selv under dette. Mange sosiale situasjoner kan oppleves som svært utfordrende. Det finnes flere behandlingsentre i verden som har spesialisert seg på behandling av denne spiseforstyrrelsen. Så vidt jeg vet finnes det ingen i Norge.

– Det er nok lurt å ikke fokusere så mye rundt dette i forhold til venner eller storfamilien, og ikke stemple de med ARFID som «vanskelige» eller «kresne». De med denne spiseforstyrrelsen innser ofte at de har et problem og det er viktig å ikke skambelegge dette, sier hun.

LES OGSÅ: Er det farlig å gi cola til små barn?

Ikke lurt å «stemple» barnet som kresen

Ernæringsfysiolog Kristine Møller mener foreldre bør være litt forsiktige med å stemple barnet sitt som kresent, da det i noen tilfeller kan gjøre ting verre.

– Hvis man for eksempel sier «Dette er veldig sterkt altså. Du kan få prøve, men jeg tror ikke du kommer til å like det», så selger du ikke akkurat inn maten på en god måte. Jeg tror vi foreldre har ekstremt mye «makt» når det gjelder barn og mat. Som mamma selv vet jeg at det er lett å bare gi barna maten jeg vet de liker for å få en hyggelig middag. Men man må ikke gi opp, sier hun. I helt spesielle tilfeller tror hun barn som er ekstra kresne kan ha en spesielt godt utviklet smak- og luktesans.

– Det finnes jo noen som er såkalte supersmakere. Disse er veldig følsomme for ulike smaker og smaker mye mer enn det vi andre gjør. Dette er personer som gjerne blir brukt i testpanel fordi de har en smakssans som er veldig uvanlig å ha, sier hun.

Hun peker på at det ikke alltid er kresenhet som gjør at barnet nekter å spise maten.

– Dersom barnet for eksempel ikke vil spise stekt torsk en dag er det helt greit, da kan du kanskje servere fiskekaker i stedet. Så kan du prøve igjen med stekt torsk ved en senere anledning. Det er ikke alltid sikkert at barnet ikke vil spise fordi det ikke liker maten, men fordi det kanskje er mett eller bare ikke vil ha det akkurat den dagen.

– Barn som er skeptisk til maten kan også få det bedre om de selv får være med og kutte opp maten og steke den i stekepannen. Da føler de seg tryggere fordi de har fått være med og kanskje har smakt litt på den underveis.

LES OGSÅ: Har du aktive barn? Pass på at de får i seg denne maten

Til forsiden