De aller fleste, både voksne og barn, setter pris på sommerferien, men for noen barn kan ferien føles litt vel lang. Noen barn gleder seg til å komme tilbake på skolebenken, mens andre gruer seg.
Overgangen fra en lang sommerferie kan være utfordrende, spesielt for barnehagebarn som skal starte i førsteklasse, barneskoleelever som skal begynne på ungdomsskolen, og nykommere på videregående.
– Det er naturlig å grue seg eller gru-glede seg litt til å treffe nye lærere, ny klasse og nye medelever, på en helt ny skole med en ny skolehverdag. Men når det går over til å bli angstfylt bare av tanken på det å skulle gå på skolen, kan oppstarten bli svært vanskelig, sier Trude Havik.
Havik er postdoktor ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger. Hun har blant annet forsket på skolevegring.
– Det kan være vanskelig å gå fra hverdagen med foreldrene og det trygge hjemmet. Noen elever har dårlige erfaringer fra tidligere, som gjør at redselen eller angsten øker.
Noen barn har blitt utsatt for mobbing eller utestenging, mens andre har kommet dårlig overens med lærere eller følt seg ensomme.
– Elever med skolevegring, som ofte har et emosjonelt ubehag knyttet til det å gå på skolen, er ekstra sårbare etter en lang sommerferie. De har hatt fri fra det de frykter mest, nemlig skolen. Og når man er borte fra det man frykter, vil denne frykten ofte øke, sier Havik.
LES OGSÅ: «La førsteklassingene fortsette å være barn. De er ikke skapt for å sitte på rumpa»
Hvordan få en bedre overgang til skolehverdagen
Det er lurt å tilvenne barna til skolestart gradvis. Sørg for at barnet legger seg tidligere, og står opp tidligere. Snakk positivt om skolen, lærere og medelever – noen kan ha behov for å treffe læreren på forhånd, og få informasjon om klasserom og medelever.
– Desto mer man vet, jo enklere blir overgangen. Det kan også være lurt å ta kontakt med foreldre til barnets medelever, og kanskje lage en avtale slik at barna kan treffes, og eventuelt slå følge til skolen den første uka, sier Havik.
Dersom barnet nekter å gå på skolen, er det likevel lurt å få barnet til å stå opp, kle på seg og spise frokost. Stå opp tidlig for å unngå stress.
– Det kan hjelpe å bare komme i gang med dagen – mange føler seg som regel dårligere dersom de bare blir liggende i sengen. Snakk med barnet og finn ut hva som er galt – ikke bare godta at barnet er sykt om det klager på magevondt. Skolevegring kan være en mulig årsak til smertene.
Spør om det har skjedd noe på skolen, enten det gjelder medelever, lærere eller hendelser på sosiale medier. Kanskje barnet sliter faglig, eller gruer seg mye til en prøve eller presentasjon.
– Det er viktig å være oppmerksom på de mer uoversiktlige aktivitetene i skolen, slik som garderobesituasjonen, gym/svømming, valgfag og idrettsdager. Det er også viktig å tenke gjennom og spørre om det har skjedd noe på hjemme- eller fritidsarenaen. Det er ofte sammensatte grunner til at barna ikke klarer å gå på skolen, sier hun.
LES OGSÅ: - Nei, alt må ikke være nytt til skolestart!
Hvordan kan man vite at barnet sliter på skolen?
Det er ikke alltid barnet selv sier ifra om mistrivselen, så det kan være greit å tenke over visse signaler barnet sender ut.
– De første tegnene er ofte at barnet klager på smerter i mage eller hode, uten at de er syke, og at smertene går over så fort de slipper skolen (som i helger og ferier), men som gjenoppstår morgenen skolen begynner igjen, sier Havik.
Havik anbefaler foreldre å sende barnet avgårde til skolen, til tross for smertene, med en avtale om at barnet får gå hjem igjen dersom tilstanden forverrer seg i løpet av dagen. Dette skal læreren også få beskjed om. Vedvarende smerter må selvsagt undersøkes av en lege.
– Man bør også være oppmerksom på om barnet endrer atferd og er mye alene. Det er ikke uvanlig at barn som har skolevegring sliter sosialt, har et lite nettverk, og blir utsatt for utestenging eller mobbing, sier Havik.
– Det er klart at mobbing kan føre til skolevegring. Den nye opplæringsloven pålegger skolene aktivitetsplikt. Det innebærer at skolen skal stanse mobbingen, og sette opp en skriftlig plan for hvordan skolen skal arbeide med mobbing fremover. Planen skal iverksettes og evalueres, sier Willy-Tore Mørch, psykolog og professor ved Universitetet i Tromsø.
Årsakene som kan føre til skolevegring
Det er ikke kun mobbing som fører til skolevegring. Mørch forklarer at det er fire prinsipielle årsaker:
- Eleven unngår opplevelser av emosjonelt ubehag ved å være borte fra skolen (unngå bestemte voksne eller elever på skolen).
- Eleven unngår spesifikke sosiale situasjoner (å måtte snakke foran klassen, ha prøver, eller samtaler med andre elever).
- Eleven unngår ikke noe på skolen, men opplever goder fra foreldre eller andre viktige personer når det er hjemme (ved å lage god mat, arrangere sosialt samvær, ta en utflukt og lignende).
- Eleven oppnår goder utenfor skolen, ofte på eget initiativ, ved for eksempel å spille dataspill, surfe på internett/sosiale medier, shopping eller rus.
LES OGSÅ: Mobbere har mye høyere risiko for alvorlig selvskading.
Et godt samarbeid mellom foreldrene og skolen er svært viktig for å løse et vegringsproblem. Først må man ta tak i årsaken til at barnet ikke vil gå på skolen.
– Skolen har store muligheter til å gjøre noe med de situasjonene som skaper angst og ubehag hos eleven. Man kan gi eleven midlertidig fritak for visse situasjoner eller aktiviteter, eller gi eleven lovlig «fluktmulighet» når ubehaget er for stort. Det er viktig å sørge for en trygg skolehverdag, sier Mørch.
Dersom problemet er på hjemmebane, ved at barnet synes det er mer stas å være hjemme enn på skolen, bør foreldrene ta tak i problemet ved for eksempel å regulere tilgang på nettbrett, og rose og oppmuntre når barnet mestrer eller overvinner en vanskelig situasjon.
– På grunn av fraværsregelen kan det være at elever som vegrer seg for skolen møter opp, men tvangen kan føre til at relasjonen mellom eleven og skolen ytterligere brytes ned, og eleven lærer ikke å like skolefagene. Det kan også føre til psykiske helseplager, sier Mørch.
