– Jeg har fått beskjed om at jeg bare må vente til det går over, men jeg føler allikevel at jeg må forsøke å gjøre noe. Det er jo veldig hemmende i hverdagen, sier Elin Rise (40).
Tobarnsmoren har nettopp kommet hjem fra nok et besøk hos fysioterapeuten. De siste fem årene har hun nemlig hatt smerter når hun sitter.
Det hele startet da hun fødte sitt andre barn og det oppstod komplikasjoner under fødselen.
– Begge barna mine har vært store. Mitt første barn var 4,5 kilo og de måtte bruke vakuum for å få ham ut, men jeg fikk ingen skader etterpå. Da jeg var gravid med mitt andre barn trodde de at han var mindre, men det viste seg at han veide 5,1 kilo og fødselen fikk det samme forløpet. Han satt fast, men de fikk ham løs til slutt takket være en dyktig jordmor, forteller Elin.
– Like etter fødselen hadde jeg skikkelig vondt når jeg satt og gikk, men legen mente det kom til å gå over av seg selv. Noe det sikkert også gjør, vanligvis, men hos meg gikk det aldri over.
Det ingen fortalte deg om den første måneden etter fødselen
Jobber liggende i en lenestol
Smertene hun hadde når hun gikk avtok etter hvert, men det gjorde fortsatt vondt å sitte. Elin lærte seg imidlertid å leve med smertene og tilpasset seg så godt hun kunne.
– Hjemme har jeg to lenestoler jeg kan sitte greit i, men jeg får vondt om jeg setter meg ned på bakken ute, på en benk på lekeplassen eller på kjøkkenstolene mine. Jeg sliter også på tog og med den type stoler man ofte har på konferanserom. Jeg har prøvd masse forskjellig for å lindre smertene, men det hjelper hverken å sitte på puter eller sitteringer. Smertene varierer noe fra dag til dag, og alle vondtene gjør at jeg blir veldig sliten, sier hun.
Til tross for smertene klarer Elin å jobbe fulltid som prosjektleder innen likestilling for funksjonshemmede. Hun sier hun er heldig som har en arbeidsplass med stort fokus på inkludering og tilrettelegging.
– Hadde jeg jobbet på et sted med strammere rammer, hvor de ikke kunne tilpasse like mye, hadde det vært helt håpløst. I dag har jeg hjemmekontor og her hjemme kan jeg jobbe liggende i en lenestol. Men det er jo ikke en bra sittestilling og det fører til at jeg belaster andre deler av kroppen.
– Noen ganger må jeg reise på møter og da er det utfordrende fordi jeg ikke kan sitte på tog eller på vanlige konferansestoler, uten å få vondt. Jeg drar på møter når jeg må, men får alltid smerter etterpå.
Kan ikke behandles
Etter tre år med smerter ble Elin henvist til spesialister ved Kysthospitalet, hvor det ble det foretatt en rekke undersøkelser. Endelig fikk hun en forklaring på plagene, men den skulle vise seg å være nedslående.
– Legene forklarte at noen dype muskler som er festet til halebeinet ble traumatisert under fødselen. Dette er muskler som ikke er styrt av min frie vilje, men underbevisstheten min. Hver gang jeg setter meg tror lillehjernen min at musklene skal bli utsatt for samme traume som under fødselen og den ber musklene gå i beredskapsmodus. Det er dette som gir meg smerter.
– Da jeg spurte hva jeg kunne gjøre med det, var svaret ingenting. Jeg må bare håpe at lillehjernen en dag vil skjønne at det ikke er farlig lengre. Så det er det jeg håper på nå. Men til tross for dette forsøker jeg å finne noe som kan hjelpe meg, da det er veldig hemmende å få vondt av å sitte. I samarbeid med fysioterapeut jobber jeg derfor med å styrke musklene rundt, for å se om det kan bedre symptomene.
Trebarnsmor Josefine ble sagt opp på jobb, og slet med fødselsskade. Så tok hun et drastisk valg
Tas ikke på alvor
Mange kjenner også Elin som skaperen av Mammastrek, en tegneserie med humoristiske og høyst gjenkjennelige skråblikk på foreldrelivet.
Nylig valgte hun å fortelle om fødselsskaden i tegnet versjon. «Kvinner er vant til at helsen deres ikke alltid blir tatt på alvor» er budskapet.
– Jeg tror mange venner seg til å leve med denne typen plager. Det skyldes kanskje at du ikke blir tatt på alvor, du får bare høre at det er vanlig etter en fødsel, eller at du ikke tar seg selv og dine egne plager på alvor.
– En del tør nok heller ikke snakke om det. Selv synes jeg ikke at det er flaut, men jeg synes det er vanskelig fordi jeg vet hvor mye diskriminering personer med ulike skader møter. Jeg er redd det kan påvirke arbeidskarrieren min, for hvor mange vil ansette en person som ikke kan sitte? Men jeg klarer jo å jobbe hvis jeg får jobbe på mine egne premisser.
Mange fødselsskader registreres ikke
Elin synes også det er trist å tenke på at det kanskje er mange kvinner i samme situasjon som henne, og som lider i stillhet.
Hvor mange det kan dreie seg om finnes det riktignok ingen statistikk på, da det i dag ikke finnes en fullgod oversikt over hvor mange kvinner i Norge som får varige skader etter en fødsel.
Tall fra Medisinsk fødselsregister inkluderer nemlig kun skader som oppstår under eller rett etter fødselen.
– Jeg synes det er forferdelig trist at det ikke står noe sted at fødselen førte til dette. Jeg har en fødselsskade som hemmer livet mitt så mye, men så er det allikevel oppført som en fin fødsel. Hvor mange kvinner går egentlig rundt med skader som ikke er registrert og som ikke blir tatt på alvor? Manglende informasjon kan føre til at kvinner som har masse plager allikevel forventes å levere like mye som alle andre, sier hun.
- Jeg har følt på at magen har vært «stygg» etter fødsel
Trolig store mørketall
Lotte Lindstrøm er leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnsykdom (NKIB) ved Universitetet i Nord-Norge. Hun forklarer at kvinner opplever ulike plager etter fødsel.
Dette kan være ulike grader av lekkasjeplager og tømmingsproblemer for urin eller avføring, eller smertetilstander. Det er forskjellige årsaker til disse funksjonsproblemene.
– Hvor mange som ikke blir kvitt plagene har vi ikke tall på, men vi vet det finnes hjelp for veldig mange. Samtidig vet vi at det er store mørketall fordi en del kvinner ikke oppsøker hjelp. Det kan skyldes at det er tabubelagt, eller så har de prøvd å søke hjelp, men fått beskjed om at det bare er noe man må regne med etter å ha født barn.
– Men du skal ikke bare regne med at det vil gå seg til. Dersom du har en skade relatert til fødsel, må du oppsøke hjelp. Det er viktig å presisere at selv om du ikke har fått påvist en skade, som for eksempel en avrevet muskel, kan det ha oppstått ting som gir deg plager og som bør behandles.
Viktig å oppsøke hjelp
Like etter fødselen er det ifølge Lindstrøm ikke uvanlig at det kan gjøre vondt å sitte. Smertene kan for eksempel være relatert til at man er hoven eller at man har sydd på grunn av rifter.
Dersom smertene vedvarer etter at stingene har grodd og underlivet har gått tilbake, bør du oppsøke hjelp.
– Det å gå med langvarige smerter i underlivet er en svært stor belastning. Det kan også påvirke annen muskulatur og føre til spenninger andre steder i kroppen. Man kan også få problemer med funksjon knyttet til vannlatning og avføring, i tillegg til at seksualfunksjonen kan påvirkes. Dette fordi muskulaturen er konstant spent og at man ikke klarer å slappe av.
– Årsaker til smerter i underliv og bekken kan imidlertid være vanskelig å diagnostisere og behandle. Noen ganger må man få hjelp til å lære seg å mestre det å ha vondt og der er det ulike tilnærminger, men dette er vanskelig å klare alene.
Sigrid Bonde Tusvik etter fødselen: - Jeg måtte rett og slett få laget et helt nytt rumpehull
Vanskelig å snakke om
Å informere om hvem man kan oppsøke for å få hjelp med fødselsplager, er et av fokusområdene til Landsforeningen for kvinner med plager etter fødsel.
Leder Judith Melbye forteller at kvinner som opplever plager kan gå med dem i årevis etter fødselen, og at mange opplever det som en ensom og vanskelig vei.
– Hvis det ikke er påvist og diagnostisert ved fødsel, kan det ta lang tid før en fødselsskade oppdages. Ofte er det et vanskelig og tabu tema å snakke om, man skal jo være så lykkelig og glad etter en fødsel. Når man i tillegg ser influensere med perfekte kropper som stiller opp i bikini like etter fødselen, kan det være vanskelig å fortelle at man selv sliter med plager i underlivet. Man føler seg så langt borte fra det idealet som blir pushet i sosiale medier.
– Noen kvinner går derfor i mange år og opplever at plageomfanget bare øker. Plutselig går de på en smell fordi de ikke klarer mer, men da kan det å komme til faglig hjelp være vanskelig, sier hun.
Fanges ikke opp på seksukers-kontrollen
Seks uker etter fødselen anbefales det at mor bestiller time for etterkontroll. Den såkalte seksukers-kontrollen foretas av jordmor eller fastlege, og hensikten er å avdekke eventuelle fysiske og psykiske utfordringer.
– Om man er heldig kan man få en åpen og fordomsfri kommunikasjon med jordmor eller fastlege som har erfaring fra slike undersøkelser. Men det kan være vanskelig å finne ordene, ofte blir det ord som inni, oppi, bak, sier Melbye.
Noe av det problematiske med dette er ifølge Melbye at man ikke alltid kan oppdage fødselsskader så kort tid etter fødselen. I dag finnes det heller ingen nasjonale retningslinjer for hvordan seksukers-kontrollen skal gjennomføres eller hvilke prøver som skal tas.
– Det er få kontrollspørsmål ved seksukers-kontrollen og ofte er det for tidlig for å oppdage de større problemene. De får ikke spørsmål om smerter, luftlekkasje eller om det er andre ting som sjenerer dem. Fokuset ligger mer på prevensjon, amming, søvn og det mentale.
– Når det i tillegg ikke brukes ultralyd og det ikke er påbudt å gjennomføre en gynekologisk undersøkelse, blir undersøkelsen veldig overfladisk. Jordmor ser på tilheling av sår og om det har oppstått betennelser, men det er vanskelig å se indre skader fra utsiden. Dersom alt ser greit ut, blir kvinnene i veldig stor grad overlatt til seg selv. Men ofte må det gå tid før konsekvensene av enkelte skader blir merkbare og det må omfattende undersøkelser til, sier hun.
Ønsker å bryte tabuet rundt underlivsprolaps
