FØDSELSDEPRESJON: - Ingen spurte meg om hvordan jeg hadde det, forteller Elin, som opplevde å få fødselsdepresjon to ganger. FOTO: Privat
FØDSELSDEPRESJON: - Ingen spurte meg om hvordan jeg hadde det, forteller Elin, som opplevde å få fødselsdepresjon to ganger. FOTO: Privat
Fødselsdepresjon

Elin har hatt to fødselsdepresjoner - ingen av dem ble fanget opp av helsestasjonen

- Det er trist at man i dag synes å være prisgitt kommunen man bor i med tanke på hva de har av kunnskap og retningslinjer for å avdekke fødselsdepresjon.

Gjør helsestasjonene nok for å avdekke fødselsdepresjon? Nei, mener trebarnsmor Elin Eika Bringa (31). I en kronikk på Nrk.no fortalte hun nylig om sine to fødselsdepresjoner og hvordan ingen av dem ble avdekket av helsevesenet.

Den første fødselsdepresjonen opplevde hun da hun fikk sin eldste datter, som i dag er seks år gammel.

– Første gang skjønte jeg ikke selv hva det var. Jeg tenkte at jeg bare var veldig sliten, noe som det jo er helt vanlig at småbarnsmødre er. Men det var som om jeg hadde vedvarende lave batterier som aldri ble ladet opp. Hver dag våknet jeg opp og tenkte at dette orker jeg bare ikke. Jeg gråt veldig lett, ble fort irritabel og hadde store humørsvingninger. Når mannen min kom hjem fra jobb stod jeg ofte klar med babyen og sa «du må ta henne!».

– Jeg hadde konstant dårlig samvittighet over at jeg ikke syntes noe særlig om barnet mitt. Jeg likte henne jo, men orket bare ikke å være sammen med henne. Jeg følte meg fanget hjemme med barnet, forteller hun.

Først da datteren var rundt 8-9 måneder gammel og hun selv var aller lengst nede, forstod Elin at følelsene hennes ikke bare var et resultat av for lite søvn.

I en avisartikkel leste hun om en kvinne som hadde hatt fødselsdepresjon og innså at symptomene stemte urovekkende godt på hvordan hun selv hadde det.

– Men det at jeg hadde fødselsdepresjon ble ikke fanget opp av helsevesenet og jeg fikk derfor aldri en diagnose eller behandling. Sakte men sikkert gikk det over av seg selv, mest på grunn av at mannen min gikk i pappapermisjon da datteren vår var ti måneder. Det å komme tilbake på jobb ga meg et slags pusterom slik at jeg kunne hente meg inn igjen, men det gikk veldig sakte, forteller hun.

LES OGSÅ: Stine Marie skjulte for alle hvordan hun egentlig hadde det

Fryktet at hun ville bli deprimert igjen

Etter denne opplevelsen var Elin naturlig nok spent på om hun også ville oppleve det samme med barn nummer to. Dette ble derfor noe hun tok opp både med fastlegen sin og med jordmoren som fulgte henne på helsestasjonen. Til sin store glede hadde hun imidlertid et veldig fint svangerskap og barseltid.

Men litt over ett år senere oppdager hun at hun er gravid igjen, denne gangen ikke planlagt.

– Jeg var redd for hvordan det skulle gå å få tre barn så tett og hvordan det ville påvirke meg, noe jeg snakket med legen og jordmoren min om. Samtidig hadde jeg jo opplevd en barseltid med fødselsdepresjon og en uten, så jeg krysset fingrene og håpte at det kom til å gå greit.

– Forskjellen denne gangen, var at jeg begynte å kjenne på de negative følelsene i forkant av fødselen. Graviditeten var tung og jeg hadde bekkenløsning. Jeg følte at jeg hadde lite krefter å gå på, at jeg ikke var klar og at jeg ikke orket. Jeg startet liksom på minussiden, forteller hun.

De første månedene etter fødselen skulle også vise seg å bli ekstra hard, da hennes tredje datter fikk kolikk og gråt hele dagen.

– Jeg husker at jeg satt og rugget henne på en gymball for å få henne til å sove i ti minutter av gangen. Allerede etter fem-seks uker kjente jeg på den samme uroen som jeg hadde hatt første gang. Jeg hadde samme følelse av å være fanget, jeg ble lett irritabel og hadde humørsvingninger.

Unngikk å bli like deprimert som første gang

Denne gangen valgte Elin å gå rett til fastlegen som sykemeldte henne 100 prosent, slik at far kunne overta permisjonen.

– Vi var sammen i en fem ukers tid rett før sommerferien. Det var mye enklere å være to, da jeg kunne overlate ansvaret til ham når jeg følte at jeg ikke hadde noe å bidra med. Samtidig hadde jeg øyeblikk hvor jeg klarte å ivareta kontakten med henne på en helt annen måte enn jeg hadde klart før.

– Vi hadde en lang og fin sommerferie og etter ferien var planen at jeg skulle være alene med henne igjen. Men kolikken vedvarte og en dag sa jeg til mannen min at jeg ikke kunne være hjemme med henne lengre, det var hverken bra for meg eller for henne. Fra den ene dagen til den andre gikk han i 100 prosent pappapermisjon, mens jeg var 50 prosent i jobb og sykemeldt. Det ble redningen, sier hun.

– Jeg fikk såpass raskt hjelp at jeg ikke rakk å bli like deprimert som første gang, selv om det var mange opp- og nedturer. Jeg kjente at de krevende situasjonene og gråten trigget meg raskere denne gangen fordi jeg hadde hatt depresjon tidligere. Gråten vekte noe gammel grums i meg.

LES OGSÅ: Flere tusen menn får fødselsdepresjon

ETTERLYSER FELLES RETNINGSLINJER: Elin Eika Bringa synes det er trist at man i dag synes å være prisgitt kommunen man bor i med tanke på hva de har av kunnskap og retningslinjer for å avdekke fødselsdepresjon. FOTO: Privat
ETTERLYSER FELLES RETNINGSLINJER: Elin Eika Bringa synes det er trist at man i dag synes å være prisgitt kommunen man bor i med tanke på hva de har av kunnskap og retningslinjer for å avdekke fødselsdepresjon. FOTO: Privat Vis mer

Avhengig av at fagpersonell har god kunnskap om fødselsdepresjon

I ettertid reagerer hun på at ingen av fødselsdepresjonene hennes ble fanget opp av fagpersonene på helsestasjonen, spesielt da hun fikk sitt tredje barn.

Ingen på helsestasjonen spurte henne om hvordan hun hadde det, til tross for de allerede hadde kunnskap om at hun hadde slitt tidligere.

– Jeg føler at det skjer noe i det jordmor går ut av bildet og helsesøster tar over. Det er jevnlige samarbeidsmøter på helsestasjonen mellom jordmødre og helsesøstre, jeg tenker at det burde være uproblematisk å overleve denne typen informasjon til den personen som skal følge opp resten av barseltiden. Det er jo fra barnet er seks uker gammel til det er et halvt år at de fleste utvikler depressive symptomer og man behøver å være ekstra var, sier hun.

Hun peker også på at depresjon ikke alltid er noe som synes på utsiden og at man derfor ikke kan forvente at man selv eller at personer rundt den som er rammet skal klare å fange det opp.

– Vi er derfor avhengig av at fagpersonell kan dette og at de har gode rutiner for hvordan man skal behandle det, sier hun.

Ingen felles verktøy for å avdekke fødselsdepresjon

Et verktøy for å oppdage fødselsdepresjon er Edinburgh-metoden som i perioden 2011-2012 ble innført ved flere norske helsestasjoner.

Fremgangsmåten er at kvinner først fyller ut kartleggingsverktøyet The Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) og deretter har en umiddelbar samtale med jordmor eller helsesøster om egen psykisk helse.

Ifølge Kristin Sofie Waldum-Grevbo, leder for Landsgruppen av helsesøstre NSF, finnes det ikke tall på hvor mange kommuner som har tatt denne metoden i bruk.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering konkluderte i 2013 med at EPDS ikke burde innføres som nasjonal screening. Dette gjorde at flere kommuner som var i startgropen for å innføre metoden la den på is. Helsedirektoratet åpner likevel for at kartleggingsverktøyet kan benyttes, forteller hun.

VIKTIG TEMA: Ifølge Kristin Sofie Waldum-Grevbo er fødselsdepresjon et viktig tema for helsestasjonene og noe som bør prioriteres. FOTO: Norsk Sykepleierforbund
VIKTIG TEMA: Ifølge Kristin Sofie Waldum-Grevbo er fødselsdepresjon et viktig tema for helsestasjonene og noe som bør prioriteres. FOTO: Norsk Sykepleierforbund Vis mer

I konklusjonen fra det nasjonale rådet står det at årsaken er at EPDS ikke innfrir kriteriene for screening fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

Skal være et gjennomgående tema i konsultasjoner

Ifølge Folkehelseinstituttet får årlig mellom 3000-9000 kvinner en fødselsdepresjon.

I studien Liten i Norge som ble gjort blant 1036 kvinner ved ni ulike helsestasjoner i Norge i 2017, er andelen som strever med dette nesten 17 prosent. Hos de fleste, cirka 10 prosent, starter depresjonsymptomene allerede i svangerskapet.

Waldum-Grevbo mener fødselsdepresjon er et viktig tema for helsestasjonene som bør prioriteres og at det kanskje er på tide å gjøre en ny vurdering av bruk av EPDS.

I dag står det i Helsedirektoratets retningslinjer at foreldres psykiske helse og trivsel bør tematiseres i konsultasjonene i helsestasjonsprogrammet.

Dette innebærer blant annet at foreldrenes trivsel og psykiske helse bør tas opp på hjemmebesøk 7-10 dager etter fødsel, men at det også skal være et gjennomgående tema i alle konsultasjoner.

– Fars og mors helse og opplevelse bør alltid være en naturlig del av konsultasjonene, selv om tiden ofte er knapp. Det er viktig å gi rom for at det kan oppstå ulike følelser i møte med det nyfødte barnet og at det er vanlig, Samtidig må vi gripe inn og handle slik at barn og foreldre kan få hjelp, sier Waldum-Grevbo.

Helsestasjonen beklager

Jorunn A. Verpe er ledende helsesøster ved Helsestasjonen i Bø som Elin har gått til. Hun sier de ser verdien av å ha et kvalitetssikret verktøy for å avdekke barseldepresjon, men at de ikke benytter EPDS.

– Vi beklager at vi ikke har greid å fange opp Elin og gi henne opplevelse av tilstrekkelig oppfølging. Vi ønsker gjerne brukermedvirkning for å gjøre tjenestetilbudet bedre og har allerede avtalt møte med henne for dette, sier hun.

Elin Eika Bringa synes det er trist at man i dag synes å være prisgitt kommunen man bor i med tanke på hva de har av kunnskap og retningslinjer for å avdekke fødselsdepresjon.

– Jeg tror ikke det er vond vilje og jeg er fornøyd med helsestasjonen jeg sogner til. De har gitt meg god veiledning og hjelp på andre ting og jeg opplever at de gjør så godt de kan. Men fordi det ikke ligger føringer og rutiner på et høyere nivå, er man veldig avhengig av hvem som jobber på helsestasjonen og hvilken kunnskap den enkelte har om dette temaet. Slik burde det ikke være.

– Om ikke alle bruker samme verktøy, må de i det minste gjøre noe for å systematisk følge opp dem som er i risiko for å få svangerskapsdepresjon, sier hun.

– Det er viktig at helsepersonell kommer tidlig inn slik at de som rammes slipper å gå langt ned i kjelleren, fordi da kreves det så mye for å komme opp igjen. Jo raskere det blir satt inn tiltak, jo raskere kommer man seg ut på den andre siden.

LES OGSÅ: «Det eneste jeg ønsket var å få bort magen, få vekk ungen og bli normal igjen»

Til forsiden