Norge har som kjent en av verdens aller beste foreldrepermisjonsordninger. Men den dagen permisjonen er ferdig og foreldrene skal tilbake til jobb, synes en del at det allikevel er tøft å levere barnet sitt i barnehagen.
For Ellen Elise Foss Stray (28), har dette aldri vært en aktuell problemstilling. Allerede helt i starten av forholdet deres var hun og ektemannen Nikolai (26) enige om at dersom de en gang ble foreldre, skulle hun være hjemmeværende mamma.
– Jeg har alltid hatt lyst til å være hjemme mens barna var små og er takknemlig for at jeg har mulighet til det. Jeg hører mange si at de føler seg «presset» tilbake til jobb etter permisjonen og at de gjerne skulle vært hjemme litt lengre. Det er litt trist når ungene må begynne veldig tidlig i barnehagen, både for foreldrene og barna sin del.
– Men selv om vi har valgt å gjøre det på denne måten, betyr det ikke at jeg mener at det er rett for alle. Alle må få gjøre det de mener er riktig for seg, understreker hun.

Når barnet slår: Tegnene på at dere bør søke hjelp
Alene med barna i ukedagene
Ellen Elise har datteren Olea som snart fyller to år, og i mars venter hun barn nummer to. Før hun ble gravid med sitt første barn, studerte hun og hadde ulike deltidsjobber.
Da hun gikk ut i permisjon fikk hun engangsstønad og siden den gang har hun blitt forsørget av ektemannen. Inntil nylig har hun også fått kontantstøtte.
Familien er bosatt i Haugesund, men fordi Nikolai jobber i Stavanger bor han i pendlerbolig fra mandag til torsdag. For Ellen Elise betyr det at hun har eneansvar for datteren de dagene mannen er borte.
– Planen vår var at Olea skulle begynne i barnehagen når hun fyller tre år, men da jeg ble gravid bestemte vi oss for at hun kunne begynne litt før. Hun har derfor fulltidsplass i en steinerbarnehage, slik at jeg kan få litt avlastning. Jeg var nemlig veldig mye syk under det første svangerskapet og innså at det kunne bli tøft å ha henne og en nyfødt baby helt alene i ukedagene. For det sosiale er det dessuten veldig bra for henne å få være litt i barnehagen og leke med andre barn, spesielt på dager hvor jeg selv ikke er i form til å stimulere henne like godt.
– Men barnehagen er veldig fleksibel, så selv om hun har fulltidsplass går hun ikke fulle dager. Som regel bruker vi god tid om morgenen og så henter jeg henne tidlig. Onsdager er vi for eksempel i svømmehallen, ellers leker vi hjemme og går turer.

- Enkelte synes synd på barna mine fordi de ikke får gå i barnehage
Setter opp budsjett hver måned
For at det økonomisk skal gå rundt med bare en inntekt, er paret veldig bevisste på hvordan de bruker pengene sine. Hver måned setter de opp et felles budsjett som de forholder seg til.
– I slutten av hver måned går vi over hva vi skal bruke på de ulike postene og hvor mye vi skal spare, og som regel klarer vi å holde det ganske godt. Selv om vi handler takeaway eller ferdigmat i ny og ne, lager jeg stort sett all mat fra bunn av. Noe jeg synes er gøy og gjør fordi jeg har tid og mulighet til det.
– Det eneste negative i vår situasjon er at vi som par ser veldig lite til hverandre fysisk, men vi snakker jo daglig på SMS og FaceTime. Så vi synes det går veldig greit.

Trillinger: - Jeg får følelsen av at alt jeg gjør er feil

Ikke bekymret for jobbmulighetene
Hvor lenge hun kommer til å være helt uten betalt arbeid, er Ellen Elise fortsatt usikker på. Den foreløpige planen er å være mamma på fulltid frem til barna har begynt på skolen. Hun er ikke veldig bekymret for at hun ikke skal klare å få seg en jobb i fremtiden.
– Det spørs nok hva man skal tilbake til, jeg ser for meg at det kan være vanskelig i enkelte yrker. Selv har jeg en bachelor i markedsføring, men er usikker på hva jeg ønsker å jobbe med.
– Dette er ikke et offer for meg, jeg trives godt og vi koser oss veldig. Av og til kunne jeg nok tenke meg å ha en jobb å gå til, både med tanke på det sosiale og det å ha arbeidsoppgaver som gir mestringsfølelse, men de fleste dager savner jeg det ikke i det hele tatt. Jeg har både mange venner og familie rundt meg, slik at det sosiale ikke er et problem for meg, sier hun.

Er tre dagers barnehagetilvenning alt for lite?
Flere småbarnsmødre jobber heltid
Eirin Pedersen er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet. Hun sier at det å stå helt utenfor arbeidslivet mens barna er små, er svært uvanlig blant kvinner i dag.
– Noen foreldre er nødt til å ha ulønnet permisjon i en periode, fordi de ikke har fått barnehageplass. Andre velger å være hjemme til barnet er 18 måneder, fordi de mener barna er litt mer modne og klar for barnehagen da. Men i hovedsak ser vi at foreldre er veldig opptatte av barnehagen og at de synes det er et viktig tilbud til barna, sier hun.
– Tendensen i samfunnet er faktisk at færre småbarnsmødre jobber redusert og at flere jobber heltid. De fleste kvinner som jobber deltid i dag, er eldre som er ferdig med småbarnsfasen. Disse kvinnene jobber ofte deltid av helsemessige årsaker.
En årsak til at de fleste småbarnsmødre jobber heltid, kan ifølge Pedersen være at yngre kvinner har en veldig tydelig orientering mot det å være arbeidstager.
– For dem er det en selvfølge at kvinner skal være utearbeidende. De er vant til å tjene penger og de har kanskje en karriere eller en jobb de trives med. Selv om de fleste opplever at småbarnsfasen er en periode i livet hvor jobben ikke er viktigst, er det for de fleste uaktuelt å kutte ut arbeidslivet i en periode.

Regionale forskjeller
Sammenligner vi Norge med land som USA og England, er situasjonen en helt annen. I disse landene er det langt vanligere med hjemmearbeidende mødre, noe som ifølge Pedersen har strukturelle årsaker.
Å ha barna i barnehagen er dyrt og i USA kan det koste like mye som en inntekt. For mange mødre gir det å jobbe derfor ikke en økonomisk gevinst, spesielt ikke dersom man har flere barn.
– I Norge er barnehagene kraftig subsidierte og de har et godt pedagogisk tilbud. Det å være hjemme kommer derfor med en mye større kostnad for familiene enn det gjør i USA. I tillegg er norske fedre mer delaktige i barnas liv. Selv om de ikke gjør like mye husarbeid som mødrene, er de like involverte i barna og følger dem opp på fritidsinteresser og så videre.
Det er imidlertid også regionale forskjeller her i Norge. Pedersen peker på at man i enkelte kommuner i Agder fortsatt har fire dagers skoleuke for barn i barneskolen, noe som forutsetter at noen er hjemme en dag i uka.
– Hvis du bor i Oslo, er det vanskelig for en familie å klare seg på en inntekt. Men i områder hvor man har råd til en familiebolig på bare en inntekt, har man større mulighet til å tilrettelegge for at en i familien for eksempel jobber deltid, sier hun.

Wicki sa opp jobben for å ta seg av familien: - Jeg var utrolig redd for hva folk ville si om meg
Kan miste tilknytningen til arbeidslivet
Dersom du ønsker å stå utenfor arbeidslivet mens barna er små, er det en del ting du bør være oppmerksom på. Rent økonomisk kan du tape pensjon og rett til sykepenger.
Ifølge Pedersen er det også en fare for at du mister tilknytningen til arbeidslivet, slik at det kan være vanskeligere å komme tilbake etter mange år uten å ha opparbeidet deg kompetanse og erfaring.
– I slike tilfeller er det viktig at du sikrer deg, for eksempel gjennom at du tydeliggjør hva du bidrar med til samlivet. Mannen er jo i slike tilfeller fristilt til å jobbe mer enn han kanskje ville ha gjort ellers. Ofte anbefaler man privatrettslige kontrakter med overføring av pensjonspoeng og som tar for seg rettigheter ved et eventuelt brudd.
– Man bør også passe seg for at man ikke går inn i et løp hvor man risikerer å gjøre mesteparten av husarbeidet, selv etter at barna har begynt på skolen.
Høyt utdannede mødre mest stressa
Til tross for at de fleste småbarnsforeldre i dag velger å jobbe fulltid, er det ingen tvil om at mange har en ganske hektisk hverdag.
I en undersøkelse utført av Arbeidsforskningsinstituttet på vegne av Barne- og familiedepartementet, ønsket man blant annet å se nærmere på hvordan barnefamiliene opplever deres muligheter for å oppnå balanse mellom arbeid, familieliv og omsorgsoppgaver.
Her kom det frem at yrkesaktive mødre med høy utdannelse opplever mindre balanse i hverdagen, og at dette øker med hvor mange barn de har og hvor små barna er.
Er du for eksempel en høyt utdannet mor med tre barn under syv år, er sjansen stor for at du er veldig stressa. Har du i tillegg lang pendletid til jobb, øker stresset.
Kvinner gjør også mer av det som kalles «det tredje skiftet». Det vil si alt planleggingsarbeidet rundt familien og oppfølging av barnas sosiale og emosjonelle behov.
– Resultatet fra undersøkelsen tyder på at dette livet er ganske krevende, at det er mye logistikk og arbeid. Vi ser også at mange med små barn ikke klarer å få til en full arbeidsdag innen den normale arbeidstiden fordi barn skal hentes og leveres, noe som fører til at de ofte jobber om kvelden også, sier Pedersen.
– Det er absolutt et hektisk liv, men de klarer det fordi de er to foreldre. Det er også stor forskjell på de som har et nettverk rundt seg, for eksempel besteforeldre, og de som ikke har det.

- Rådet jordmora ga venninna mi, sier mye om hvordan det er å være mamma i dag

- En del foreldre tør ikke overlate barna til besteforeldrene
