TILHENGER AV POSITIV GRENSESETTING: Helt fra barna Matheo og Emily var babyer, har Emma vært veldig bevisst på å ikke bruke ord som nei og ikke i tide og utide. FOTO: Privat
TILHENGER AV POSITIV GRENSESETTING: Helt fra barna Matheo og Emily var babyer, har Emma vært veldig bevisst på å ikke bruke ord som nei og ikke i tide og utide. FOTO: Privat Vis mer

Barneoppdragelse

Emma oppdrar sine to barn uten å bruke ordet «nei»

Er det mulig? - Ja, så absolutt, mener tobarnsmamma Emma.

Å sette klare grenser for barn er en av de vanligste utfordringene i barneoppdragelsen og mange foreldre synes det er vanskelig å finne den riktige balansen mellom å være streng og ettergivende.

I dag velger mange å droppe den veldig strenge tilnærmingen til fordel for en oppdragerstil hvor de helt unngår negative ord som «nei» og «ikke».

Men dette innebærer slett ikke at barna får fritt spillerom. Tobarnsmamma Emma Martinovic (26) forklarer at det handler om at man i stedet for å si nei i tide og utide, heller forteller barnet hva det skal og ikke skal gjøre.

Så langt det er mulig bruker hun ikke ordet «nei» når hun irettesetter barna Emily (2,5) og Matheo (1,5). Denne metoden begynte hun med allerede da barna var rundt åtte måneder gamle.

– Dersom de for eksempel lugget meg kunne jeg si «au». Etter hvert som de ble eldre, forklarte jeg mer og kunne si «mamma synes det er vondt når du drar i håret». Jeg synes det er bedre å gi dem en forståelse istedenfor å bare gi dem negative ord og setninger sier hun.

– Hvis Matheo for eksempel slår Emily fordi hun tar lekene hans, kan jeg gå mellom dem og si «Matheo, jeg forstår at du nå ønsker å leke alene, da må du si dette til Emily i stedet for å slå». Deretter sier jeg til Emily «neste gang kan du spørre om du kan få leke med ham eller om du kan låne en leke, i stedet for å bare ta den fra ham». I nittini prosent av tilfellene får jeg en bekreftelse fra begge to ved at de sier ja, gir hverandre en kos eller sier unnskyld.

Ser allerede positive resultater

Så langt har metoden fungert veldig bra for familien og Emma tar sikte på å fortsette med dette så lenge den har den samme effekten som i dag. Hun synes hun allerede ser positive resultater av denne typen grensesetting.

– Til å være så små som de er, synes jeg at barna er veldig flinke til å forklare sine følelser. De låser seg ikke ved å bare skrike «nei» eller stenge følelsene sine inne. Jeg synes også at barna hører bedre etter når jeg for eksempel sier «vi må gå inn til siden fordi det kan komme biler» istedenfor å si «nei, ikke ut i veien! Inn til siden!».

– Jeg vet at noen mener man lærer barnet at livet er en dans på roser ved å ikke bruke strenge ord som «nei», men det synes ikke jeg. Barna får beskjeden gitt på en annen måte som gjør at de forstår hvorfor mye bedre enn ved å bare bruke ordet «nei» eller andre strenge fraser, sier hun.

Kurser foreldre i å redusere bruken av nei

– For mange år siden fortalte en hjerneforsker at barnets hjerne er laget slik at den ikke klarer å oppfatte ordet nei. Dersom vi for eksempel sier til barna «nei, ikke løp inne», så hører de bare «løp inne». Ordet nei endrer ikke barnets atferd. Tvert imot, det skaper mange unødvendige og frustrerende situasjoner, sier førskolelærer Marjatta Salmela.

Hun har i mange år holdt kurs for foreldre og barnehageansatte i positiv grensesetting, med et spesielt fokus på bruk av ordet nei.

Salmela forteller at det hele startet da hun jobbet som leder i en barnehage og la merke til hvor utrolig ofte de voksne sa nei i grensesettingen. Dette skapte et negativt sosialt læringsmiljø, ikke bare på en avdeling, men i hele barnehagen.

– Som nyutdannet pedagog brukte jeg selv ofte ord som «nei», «ikke» og «ikke lov» i kommunikasjon med barna. Dette skyldes kanskje at jeg selv ble oppdratt på sekstitallet, en tid hvor det var vanlig å være veldig streng.

– I dag er foreldre mer bevisste. De har mer kunnskap og søker råd, men ikke alle innser at det lille ordet nei faktisk kan skape utrygghet hos barna. Det er fortsatt mye ubevissthet knyttet til bruken av nei og ikke, og hvor unyttige disse ordene er når det gjelder grensesetting, sier hun.

Kan ha betydning for selvfølelsen

Ifølge Salmela har barna vansker med å skille mellom sak og person. Dersom de ofte blir irettesatt med negative ord av foreldrene sine, kan de få tanker om at «mamma og pappa er ikke glad i meg». Noe som igjen kan ha betydning for utvikling av selvfølelsen.

Hun understreker riktignok at barn er veldig forskjellige og at noen er mer sensitive enn andre for måten vi kommuniserer med dem på.

Ifølge en undersøkelse utført av Universitetet i California, vil en ettåring i snitt høre ordet nei hele 400 ganger om dagen. Et tall som kan virke veldig høyt, men kanskje ikke helt usannsynlig med tanke på at barn i denne alderen gjerne er høyt og lavt.

– Små barn som krabber rundt og undersøker omgivelsene sine, har en tendens til å ta på alt mulig. Dette kan skape frustrasjon hos foreldrene og da er det fort gjort at det kommer mange «nei nei nei, ikke gjør det», sier Salmela.

– Dette kan være overveldende for det lille barnet som kanskje hører disse ordene for første gang. Ofte søker barnet tilbake og gjør det samme om og om igjen. Barnet har behov å få en reaksjon for å se om foreldrene nå er glad i han, eller ikke.

SNAKK MED BARNET: Avledning og forklaring er to av metodene førskolelærer Marjatta Salmela mener foreldre kan bruke i stedet for å si nei. FOTO: Privat
SNAKK MED BARNET: Avledning og forklaring er to av metodene førskolelærer Marjatta Salmela mener foreldre kan bruke i stedet for å si nei. FOTO: Privat Vis mer

Bekreft og forklar konsekvensene

I stedet for å si nei, mener hun at foreldrene i slike situasjoner heller bør forsøke å avlede barnet.

For eksempel ved at du på en vennlig og bestemt måte løfter barnet vekk og setter det på fanget ditt. Deretter kan du bekrefte at du skjønner hva barnet vil og forklare konsekvensene av handlingen.

– Jeg er opptatt av at man kan erstatte nei med andre ord. Grensesetting handler om å stoppe barnets uønskede atferd, der samspill, kommunikasjon og følelser spiller en stor rolle. Da kan man for eksempel bruke dette med å avlede, eventuelt ved å si «hei, hva er det som skjer?».

– Men jo yngre barna er desto færre ord og lange forklaringer bør vi bruke. God kroppskontakt er viktigere i starten, men allerede fra barna er helt små er det viktig at foreldre setter ord på følelser. På denne måten får barna inn denne måten å kommunisere på, slik at dette blir naturlig for dem seinere, sier hun.

Etter hvert som foreldrene klarer å lese barna sine godt, er det ifølge Salmela bra å være litt observante og i forkant. For når en situasjon først har oppstått, mener hun vi ikke skal henge oss for mye opp i det negative.

– Det er spesielt i disse situasjonene barna trenger vår kjærlighet. I stedet for å si «nei og nei, dette har jeg sagt ifra om mange ganger», bør vi heller tenke at gjort er gjort og omfavne barnet. Men la barnet være for seg selv, hvis det ikke ønsker å bli omfavnet.

– Man kan for eksempel si «dette var leit, nå skal vi se hvordan vi kan ordne opp i dette» eller «hva kan vi gjøre nå, jeg lurer på hva det kunne vært best å gjøre nå». Dette kan være vanskelig å få til, spesielt når man er frustrert og sliten. Men klarer man å bevare roen, får man en verdifull time-out som voksen. Da blir det lettere å se fremover og finne alternativer til konstruktive løsninger.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: