– Vi må tørre å snakke om det som er vanskelig, for det er utfordrende å ha et barn som er annerledes, sier Line Albertsen.
Etter at sønnen Oscar (7) for fem år siden fikk diagnosen barneautisme, har hun hatt et stort engasjement for å øke omverdenens kunnskap om autisme.
Hun skriver blant annet en blogg og holder foredrag for skoler, barnehager og andre instanser. Hun har også gitt ut barneboken «Oscar har autisme» som er ment for undervisning i skoler og barnehager.
Årsaken til det sterke engasjementet er flere negative episoder som har fått henne til å innse at folk flest vet for lite om hva det vil si å ha autisme. Hun oppfordrer derfor andre foreldre til barn som er annerledes om å tørre å vise seg. Gjennom åpenhet mener hun foreldre kan bidra til å spre kunnskap.
Kondolerte for at sønnen hadde autisme
Etter at hun i flere år har vært offentlig med sine utfordringer har Line blitt flink til å ikke ta ting personlig, men hun innrømmer at det noen ganger kan være vanskelig.
En episode som illustrerer dette er da hun på en handletur kommer i snakk med en mann i butikken.
Da mannen får rede på at Oscar har autisme, vil han vite om han er vaksinert. Line bekrefter at Oscar har fulgt barnevaksinasjonsprogrammet og da informerer mannen henne om at det nok er MMR-vaksinen som er årsaken til at Oscar har autisme.
– Jeg ble litt satt ut og orket ikke starte en vaksinedebatt foran minstemann som stod der og ikke helt skjønte hva vi snakket om. Det var veldig ubehagelig å få beskjed om at jeg hadde påført sønnen min autisme og at det hele var min feil.
– Det verste var at mannen avsluttet samtalen med å si «Jeg må bare få kondolere for at sønnen din har fått autisme! Det var veldig trist, jeg håper det finnes en medisin som gjør ham frisk i fremtiden!».
– Jeg ble helt perpleks og hadde jeg ikke hatt minstemann med meg hadde jeg nok mistet fatningen. Jeg klarte å holde meg helt til jeg kom hjem og møtte samboeren min, da knakk jeg litt sammen, forteller Line.
Hun synes det er spesielt trist å tenke på at Oscars lillebror også blir utsatt for denne typen kommentarer.
– Selv om han bare er seks år gammel, forstår han alt. Han synes det er vanskelig at Oscar er annerledes og at noen ikke synes det er ok. Men jeg tror dette handler om mangel på kunnskap og ikke ondskap. Jeg tror at også at de som er negative på sitt vis mener det beste, de klarer bare ikke sette seg inn i situasjonen og se det fra vårt perspektiv.
– Heldigvis er det også mange som fronter solskinnshistorier om hvordan mennesker med ulike utfordringer klarer seg i samfunnet. Og Oscar er jo tross alt verdens lykkeligste unge. Selv om han er plaget med sykdommer og fysiske utfordringer, er han alltid glad og fornøyd!
Ønsket ikke å ha barn med autisme på skolen
I fjor høst begynte Oscar i første klasse og en uke før skolestart får Line en melding fra en foresatt på samme skole.
I meldingen står det at vedkommende mener Oscar ikke bør begynne på nærskolen, men at han heller bør gå på spesialskole. Vedkommende synes det er uforståelig at Line «vil sende ham til en normal skole, når han ikke er normal».
Personen mener også at Oscar kommer til å stjele ressurser fra andre elever som fortjener det.
– Det gjorde veldig vondt. Jeg hadde andre bekymringer i forbindelse med skolestarten og så kom liksom dette på toppen av det hele, forteller Line.
– Man blir litt redd for å sende barnet sitt inn i den situasjonen, da det jo er vi foreldre som lærer barna våre respekt og samhold. Da er det selvfølgelig en bekymring at en voksen person har en slik holdning som kan spre seg til vedkommendes barn og videre til barnets venner. Jeg har jo ingen makt over de barna eller miljøet, sier hun.
Tatt imot med åpne armer
Line understreker at Oscars skole har vært utrolig støttende og at de har tatt imot sønnen hennes med åpne armer. I skoletimene får han tilrettelagte oppgaver og blir inkludert i alle aktiviteter hvor han har mulighet til å delta.
Hver mandag får elevene for eksempel fortelle hva de har gjort i helgen og fordi Oscar ikke kan snakke får han lov til å vise frem en film i stedet. Øvrig kommunikasjon foregår via bildekort.
Han har også fått et eget rom hvor han kan få være litt for seg selv og arbeide med spesialpedagogen. Jevnlig kan andre elever komme inn for å leke og jobbe sammen med ham.
For Line har det vært viktig at sønnen får gå på nærskolen sammen med barna han kjenner og er trygg på fra barnehagen. Med utgangspunkt i de utfordringene Oscar har, er hun overbevist om at han ikke hadde hatt det bedre på en spesialskole lang unna hjemmet.
– Jeg har nok realisme til å forstå at Oscar trenger å være en del skjermet, så jeg spurte skolen tidlig om de hadde nok kompetanse til å ta imot ham. De har vært ett hundre prosent innsatt i utfordringene hans før skolestart og det har fungert kjempebra.
– Jeg blir derfor veldig lei meg når jeg gjennom Autismeforeningen hører om barn som ikke får mulighet til å delta i vanlig skolegang. Alle barn har krav på å få være i sitt trygge nærmiljø og tilrettelegging, uansett om de har skrivevansker eller ulike diagnoser.
Anette må passe på sønnen til enhver tid
Var heldig som fikk hjelpe Oscar
Line ble også invitert til å holde et foredrag om autisme på Oscars skole. Her ga hun dem et eksempel fra barnehagen, hvor en mor fortalte at sønnen hennes hadde sagt at han var så heldig.
Da moren spurte sønnen om hva han mente med det, svarte han at han var så heldig som kunne snakke - i motsetning til Oscar som hverken kunne si hva han trengte eller ønsker.
Gutten syntes også at han var heldig fordi han fikk lov til å hjelpe Oscar og fortalte hvordan han hadde hjulpet ham ved matbordet.
– Jeg blir alltid så rørt når jeg tenker på denne historien, fordi den viser et barn som virkelig har skjønt det! Gjennom positiv interaksjon i barnehagen har han sett at han kan gjøre en forskjell i Oscars liv og han var takknemlig for det han hadde, sier Line.
– Jeg håper dette barnet får ha den høyeste stemmen i klassen og bringe budskapet videre, i stedet for andre som kanskje ikke ønsker at Oscar skal være der!
Oppfordrer foreldre til å inkludere barn med autisme
Leder i Autismeforeningen, Annette Drangsholt, forteller at de er opptatte av at barn og familier skal få individuelle og tilrettelagte tjenester der de bor.
Det betyr at de på et generelt grunnlag ikke kan si hva som er riktig for det enkelte barn med autisme, men at de har et ønske om at flest mulig skal få et tilbud på nærskolen.
I tillegg mener hun det er mye foreldre til barn som ikke har autisme kan gjøre for å bedre hverdagen til de barna som har det.
– Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å forstå utfordringene disse familiene har, da de ofte er ganske usynlige. De fleste med autisme ser jo ut som oss alle andre og har forskjellige vansker og utfordringer. Det beste vi kan gjøre er derfor å følge oppfordringene fra foreldre til barna med autisme og tilrettelegge så langt det er mulig, sier hun.
Hun oppfordrer også foreldre til å være mer bevisst på å inkludere barn med autisme, om det så dreier seg om barnebursdager, Halloween eller andre arrangementer.
– Noe av det fineste noen har gjort for oss, var et foreldrepar som spurte hva de kunne gjøre for at sønnen vår skulle synes det var greit å komme på besøk til barnet deres. Dette har gjort at han har et vennskap med denne gutten som har vart i mange år. Men det behøver ikke alltid være over-tilrettelegging heller, de fleste barn vil jo ønske å føle seg som alle andre.
Drangsholt sier det også kan være greit at foreldre snakker med barna sine om «annerledesheten».
– Noen barn med autisme kan for eksempel være var for mye stimuli i hverdagen og må kanskje gå med øreklokker for å stenge lyden ute. Andre er ikke så aktive i leken, men liker å være observatører på avstand. Jeg tenker det er fint at vi snakker med barna våre om slike ting som er synlige og signalisere at dette er helt greit og at vi må godta alle mennesker som de er, sier hun.
