Etter et par døgn med maserier og nesten ingen søvn fant vi ut at vi skulle ta turen nedom KK for å få sjekket om noe var i gang. Joda, 2 cm åpning, men livmortappen var ganske tjukk så dette var ubestemmelig mente jordmor. Vi kunne bli over natten, men valgte å reise hjem for sist gang gikk jeg med 2 cm åpning i en uke.

Kom oss hjem og jeg fikk akkurat lest ferdig HM katalogen før vannet gikk. Ca 19:30 begynte riene, 10 min mellom 7 min 5 min og BANG 3 min. Fikk litt panikk- kom vi til å rekke frem til storken i tide?

Heldigvis skulle Amalie sove over hos tanten.

Var inne på storken halv ni med 3-4 cm åpning. La meg i badekaret, og en halvtime senere var det 5-6 cm åpning. Da var det blitt så vondt og jeg var så utrolig trøtt og sliten at jeg bad om epidural- "NÅ!"
Ble trillet inn på føden og fikk elefantnåla i armen. Anestesi folka var bare rett nedi gangen. Jeg følte at de tok uendelig lang tid - og forbannet dem, hva hadde jeg gjort dem så gjorde at de somlet slik.

Endelig stod de i døra, men da sjekket jordmora meg en siste gang. Og der var visst hodet halvveis ute - de fikk bare gå. "Nei nei nei, JEG VIL HA EPIDURAL!" Fikk 5-6 pressrier og svoup 22:38 ble han født.

En skrekkslagen far stod og holdt meg i hånda mens jeg fremdels skreik etter epiduralen. Tror det gikk 10 min før det gikk opp før meg at jeg var ferdig .

Fikk den nydeligste gutten i hele verden opp på brystet - går det an å bli heldigere? Han var helt perfekt!

Men så var det morkaka da, en satt litt fast så det tok en god stund før jeg fikk den ut. Utrolig ekkel følelse å se på mens jordmor står å drar i navlesnora mens hun vingler den frem og tilbake . Den kom da til slutt. og alt var vel så vi fikk dra til Barselloftet.

Alt i alt en helt perfekt fødsel, håper neste blir lik :)